Det du lurer på om lensmannen!

Lensmannen.com

Sivil rettspleie

Lennsmannen har i tillegg til de tradisjonelle som politiet har også visse sivile oppgaver. Dette er oppgaver som lennsmannen har ved namsmannsfunksjonen, stevnevitne og sekretariatfunksjonen for forliksrådet for å nevne de viktigste. Dette kalles sivil rettspleie.

 

Det er delte meninger om at namsmannen har disse oppgavene og mange taler for at de sentraliseres i større grad og holdes adskilt fra politifunksjonen. Oppfatningen er ofte at politiyrket ikke bør blandes sammen med andre forhold av ikke kriminell art og de sivile oppgavene burde enkelt kunne håndteres av andre instanser. Dette ville i så fall også frigjøre store ressurser til tradisjonelt politiarbeid og vi er forundret over at dette temaet ikke får større plass i samfunnsdebatten når politiets ressurser diskuteres.

 

Lensmannen er også namsmann

 

Den viktigste og mest tidkrevende sivile oppgaven lensmannen har i tillegg til de tradisjonelle politioppgavene er funksjonene som namsmann. Namsmannen skal håndtere alle forhold rundt tvangsfullbyrdelse samt bistå skyldnere ved søknad om gjeldsordning. Bare denne rolleblandingen alene gir grunn til bekymring.

 

Namsmannens oppgaver

 

Avholdelse av utleggsforretninger.

Namsmannens vanligste oppgave er å avholde utleggsforretninger. En utleggsforretning kan avholdes når kreditor har et tvangsgrunnlag (typisk dom eller gjeldsbrev) mot skyldner og fordringen er misligholdt. Kreditor kan da sende en utleggsforretning til namsmannen forutsatt at visse formelle krav er i orden og be namsmannen ta pant i skyldners eiendeler og/ eller trekk i lønn/ trygd. Dette kan gjøres ute på skyldners bopel men foregår i praksis så og si alltid på namsmannens kontor.

 

Det er således ingen praktiske problem dersom det skulle bli aktuelt å flytte denne oppgaven bort fra namsmannen for eksempel til Statens innkrevingssentral. Dette ville frigjøre store politiressurser samtidig som oppgaven kunne profesjonaliseres ytterligere. Dette vil også gi enorme stordriftsfordeler i motsetning til i dag hvor slike saker er en konstant hodepine rundt om på de forskjellige lensmannskontorene.

 

Besørge tvangssalg av løsøre

Det å besørge tvangssalg av løsøre er en annen av namsmannens oppgaver. Tvangssalg av bil er det mest vanlige men også tvangssalg av båt, campingvogn og andre verdigjenstander skjer med jevne mellomrom. Tvangssalg skjer langt i fra like ofte som avholdelse av utleggsforretning men hver enkelt sak tar mer tid. Det skal dog nevnes at i de aller fleste tilfeller oppnevner namsmannen en medhjelper som sørger for hele salgsprosessen slik at namsmannen likevel ikke bruker så mange timer på hvert slikt oppdrag.

 

Behandle saker om tilbakelevering av løsøre

En annen av namsmannens oppgaver er å behandle saker hvor kreditor har salgspant i løsøre og fordringen tilknyttet pantet er misligholdt. I slike saker kan kreditor sende en begjæring om tilbakelevering av løsøret. Dette er normalt i misligholdte lån tilknyttet bil med salgspant i bilen men kan også gjelde andre løsøregjenstander. For skyldner vil prosessen virke lik prosessen ved tvangssalg og den viktige forskjellen er at beløpet som skal godskrives saken følger av en taksering i stedet for et tvangssalg da kreditor tar løsøregjenstanden i sitt eie.

 

Tvangsfravikelse

Dersom en leietaker ikke betaler husleien så kan huseier kreve tvangsfravikelse uten søksmål dersom dette står i husleiekontrakten. I motsatt fall må tvangsfravikelse først besluttes av tingretten. Uansett så er det namsmannens oppgave å besørge utkastelse eller tvangsfravikelse når dette kreves og de formelle kravene er i orden. Det samme gjelder ved tvangssalg dersom beboer ikke frivillig flytter fra eiendommen når dette er besluttet og beboer ikke har flyttet innen en oppgitt frist.

 

Gjeldsordning

Når skyldner har slitt med pågang via namsmannen i mange år og ikke har noen mulighet til å bli kvitt gjelden i overskuelig fremtid så er den siste utveien å søke gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Kort fortalt medfører dette at skyldner i en periode på normalt 5 år skal beholde den delen av inntekten som er nødvendig til boutgifter og livsopphold og betjene gjelden med resten. Når denne 5 års perioden er over skal gjenstående gjeld slettes. Nærmere detaljer fremgår av gjeldsordningsloven og kan leses i en forenklet fremstilling på gjeldsordning.org. Du finner også mye nytting informasjon om gjeldsordning på inkassoguiden.no.

 

Når skyldner velger denne løsningen etter å ha slitt med krav via namsmannen i mange år og naturligvis har et svært anstrengt forhold til namsmannen så kommer den finurlige tvisten. Gjeldsordningsloven bestemmer nemlig at det er namsmannen som skal bistå skyldner i denne prosessen ved å fremme forslag til kreditorene og eventuelt bistå skyldner med å fremme et forslag om tvungen gjeldsordning til tingretten dersom det ikke lykkes å bli enige med kreditorene om en frivillig gjeldsordning.

 

Det forundres oss stort at svært få den dag i dag ikke ser problemet med denne tosidige rollen namsmannen har her. Først jager de etter alt av skyldners eiendeler og inntekt og så skal de hjelpe med å få slettet gjelden. For oss ville det vært mye mer naturlig at denne hjelpefunksjonen namsmannen har ved gjeldsordning ble overført til NAV og igjen et tiltak som ville frigjort mange sårt tiltrengte ressurser hos politiet.

 

Lennsmannens oppgave som stevnevitne

 

Dersom kommunen ikke har eget stevnevitne (normalt i større byer) så er dette også en oppgave som legges til lensmannen. Stevnevitneoppgaven består av å forkynne viktige dokumenter. Dette er typisk domsavsigelser, vitnestevninger og forelegg fra politiet. Ellers er det også dokumenter knyttet mer til namsmannsfunksjonen som forkynning av konkursvarsel og lignende. Normalt vil den peronen dokumentet skal forkynnes for først bli forsøkt kontaktet med en oppfordring om å hente dokumentene hos stevnevitnet. Mange henter dem men samtidig vil det alltid være en del som ikke henter. Da må stevnevitnet ut og finne personen og vil først og fremst forsøke på bopel og arbeidsplass.

 

Sekretariat for forliksrådet

 

I de kommuner som ikke har eget stevnevitne vil lensmannen også måtte fungere som forliksrådets sekretariat. Dette vil være dokumentarbeid før og etter møte samt være til stede som sekretær i forliksrådsmøtet. Igjen en tidkrevende rolle som samtidig gir lensmannen litt for mange hatter noe vi anser som uheldig.

 

Vi skal i denne sammenheng ikke glemme at lensmannen ofte vil kjenne til innklagede fra andre oppgaver som lensmann og namsmann og kan lett påvirke medlemmene av forliksrådet. Ja, lensmannen skal i prinsippet kun være forliksrådets sekretær men vi tror alle forstår at lensmannen likevel har en evne til å delta i diskusjonen rundt domsavsigelse og påvirke medlemmene i forliksrådet mer eller mindre.