Sivil rettspleie – lensmannen som namsmann, og namsfogden i dag

Sivil rettspleie: namsfogd, forliksråd og stevnevitne forklart

Utlegg, utkastelse, forliksråd og forkynning: Dette er den sivile rettspleien som lensmannen hadde på bygda – og som namsfogden i politiet har i dag.

Sivil rettspleie er den delen av rettsvesenet som handler om sivile krav og tvister, ikke om straff. På grunnplanet, nær folk, består den av fire ting: namsfogden, som tvangsfullbyrder krav som ikke blir betalt; forliksrådene, som megler og dømmer i mindre tvister; forkynning av dokumenter fra domstolene; og noen andre sivile gjøremål som lensmannen hadde i gamle dager. I dag ligger alt dette hos namsfogden i politiet.

På bygda var det lensmannen som hadde disse oppgavene i mer enn hundre år. Derfor er sivil rettspleie en egen seksjon på dette nettstedet. Her finner du både hvordan det var, og hvordan det fungerer nå.

Hvem har den sivile rettspleien i dag?

Namsfogden. Politiloven § 17 sier at politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt «med mindre oppgaven som namsfogd ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd». I de fleste politidistrikter er det et eget namsfogdkontor, for eksempel Namsfogden i Innlandet eller Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. I Sør-Vest og Møre og Romsdal er det fortsatt politistasjonssjefen som er namsfogd i flere av stasjonsdistriktene.

Namsfogden er ikke en domstol, men tingretten er også namsmyndighet. Tvangssalg av bolig og annen fast eiendom avgjøres av tingretten, og klager over namsfogden går dit. Finn ut hvem som er namsfogd for din kommune i finn din namsfogd eller i kommuneoppslaget.

Hva gjør namsfogden?

Namsfogdens hovedoppgave er tvangsfullbyrdelse: å sørge for at en dom, et forliksrådsvedtak eller et annet tvangsgrunnlag blir fulgt når den som skylder, ikke betaler frivillig.

• Utleggsforretning. Den vanligste saken. Kreditor begjærer utlegg, og namsfogden tar pant i eiendeler eller trekk i lønn eller trygd. Begjæringen koster 928 kr i 2026. Se utleggsforretning og utleggstrekk.
• Tvangssalg av løsøre, som bil, båt og campingvogn, og tilbakelevering når en selger har salgspant. Se tvangssalg.
• Fravikelse, i dagligtale utkastelse. En utleier kan begjære fravikelse når leien ikke er betalt og de formelle kravene er i orden. Noen saker avgjøres av namsfogden, andre må først til tingretten. Gebyret er 3 496 kr. Se utkastelse.
• Gjeldsordning. Namsfogden veileder skyldneren, behandler søknaden og forsøker å få til en frivillig ordning med kreditorene. Lykkes det ikke, kan saken gå til tingretten som tvungen gjeldsordning. En forenklet framstilling av gjeldsordningsloven finner du på gjeldsordning.org, og Inkassoguiden har nyttig informasjon om gjeldsordning for privatpersoner. Se også gjeldsordning.
• Midlertidig sikring. Når tingretten har besluttet arrest eller midlertidig forføyning, er det namsfogden som setter det i verk.

Forliksrådet og forkynning

Hver kommune har et forliksråd med tre medlemmer valgt av kommunestyret. Forliksrådet megler i tvister og kan i noen saker avsi dom. Namsfogden er sekretariat for forliksrådene (domstolloven § 27), og det er der du sender forliksklagen. Behandlingen koster 2 071 kr i 2026. Se forliksrådet.

Namsfogden er også hovedstevnevitne i sitt distrikt (domstolloven § 63). Det betyr at namsfogden forkynner dommer, stevninger og andre dokumenter fra domstolene når de ikke kan sendes i posten. På bygda var dette en av lensmannens eldste oppgaver. Se forkynning.

Hvordan var det da lensmannen hadde ansvaret?

Fram til 2006 var landet delt i to. I lensmannsdistriktene var lensmannen namsmann og hovedstevnevitne, og noen steder også forliksrådets sekretær etter avtale med kommunen. Han tok også imot meldinger om dødsfall og registrerte dødsbo på oppdrag fra retten. Ifølge Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) brukte lensmennene omkring 470 årsverk på namsmannsoppgaven alene.

I byene lå oppgavene hos namsmannsavdelinger ved tingrettene, hos kommunalt ansatte namsmenn og hos kommunale stevnevitner. Fra 1. januar 2006 ble alt samlet i politiet, ved lov 25. juni 2004 nr. 53. Hele historien står i lensmannen som namsmann, og forskjellen på de to rollene i lensmann og namsmann.

Hvor mange saker gjelder det?

Politiets årsrapport	2023	2024	2025
Innkomne saker, sivil rettspleie	614 559	581 091	625 651
Forliksklager	42 983	35 369	31 933
Søknader om gjeldsordning	4 462	4 563	6 232

I 2025 avsluttet namsfogdene om lag 552 000 utleggssaker, 17 prosent flere enn året før.

Andre som kan ta utlegg

Namsfogden er den alminnelige namsmyndigheten og kan behandle alle typer krav. I tillegg finnes særnamsmyndigheter som kan ta utlegg for egne krav. Den viktigste er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som fra 1. januar 2026 samler Statens innkrevingssentral, bidragsinnkrevingen og skatteinnkrevingen. Kommunen kan ta utlegg for blant annet eiendomsskatt og kommunale gebyrer. Nav er ikke særnamsmann. Se særnamsmennene.

Publisert 22. mars 2018 · Sist oppdatert 28. oktober 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy