Lensmann og namsmann: forskjellen, og hvem som er namsfogd nå

En lensmann var en stilling: lederen for politiet i et lensmannsdistrikt. En namsmann er en funksjon: den offentlige myndigheten som tvangsfullbyrder krav som ikke blir betalt, for eksempel ved utlegg, tvangssalg av løsøre eller utkastelse. I lensmannsdistriktene var lensmannen også namsmann, og derfor blander mange ordene. I byene var namsmannen en annen enn politisjefen.

Begge ordene er nå borte fra lovene. Lensmannen ble politistasjonssjef i 2021, og fra 1. juli 2026 heter namsmannen namsfogd. Namsfogden er en del av politiet, men arbeider med sivile saker – ikke med straff.

Hva gjør en namsmann?

Bokmålsordboka forklarer namsmann som en «offentlig tjenesteperson som på vegne av namsmyndighet utfører tvangsfullbyrdelse, for eksempel tvangsauksjon eller utpanting». Det betyr at namsmannen sørger for at en dom, et forliksrådsvedtak eller et annet tvangsgrunnlag faktisk blir fulgt når den som skylder, ikke gjør opp for seg.

De vanligste sakene er disse:

• Utleggsforretning: namsfogden tar pant i eiendeler eller trekk i lønn for et ubetalt pengekrav. Se utleggsforretning.
• Tvangssalg av løsøre, som bil og båt. Tvangssalg av bolig og annen fast eiendom avgjøres av tingretten.
• Fravikelse, det som i dagligtalen kalles utkastelse.
• Gjeldsordning: namsfogden veileder og behandler søknaden.
• Forliksrådet: namsfogden er sekretariat for forliksrådene.
• Forkynning: namsfogden er hovedstevnevitne.

Ingen av disse sakene handler om straff. Får du brev fra namsfogden, betyr det ikke at du er mistenkt for noe. Det betyr at noen har et sivilt krav mot deg, eller at en sak i forliksrådet eller domstolen gjelder deg.

Hvorfor var lensmannen også namsmann?

Fordi det var lensmannens eldste oppgave. I middelalderen var lensmannens viktigste jobb å «reka lénit» – å drive inn skatt og bøter for kongens sysselmann. Senere fikk han ansvaret for eksekusjoner og utpanting. Da namsmannsfunksjonen ble organisert i moderne form, var det naturlig å legge den til lensmannskontoret, som allerede fantes i hver bygd.

Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) slår det fast kort: «I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. Andre steder er funksjonen organisert på ulike måter.» Lensmennene brukte omkring 470 årsverk på namsmannsoppgaven. Til sammenligning brukte namsmannsavdelingene i byene om lag 100, og de kommunale namsmennene om lag 13.

Hvem var namsmann i byene?

Før 2006 hadde byene ingen lensmann, og namsmannsoppgaven lå et annet sted. Slik var det ifølge Ot.prp. nr. 43:

Ordning	Hvor
Lensmannen som namsmann	Alle lensmannsdistrikter
Namsmannsavdeling ved tingretten	Oslo, Drammen, Skien og Porsgrunn, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Bergen sentrum og Trondheim
Kommunalt ansatt namsmann («underfogd»)	Fredrikstad sentrum, Holmestrand, Sandefjord og Haugesund

Det var altså to Norge: På bygda gikk du til lensmannen både med anmeldelsen og med utleggssaken. I byen gikk du til politiet med anmeldelsen og til tingretten eller kommunen med utleggssaken.

Hva skjedde i 2006?

Fra 1. januar 2006 ble den sivile rettspleien på grunnplanet samlet i politiet over hele landet, ved lov 25. juni 2004 nr. 53. Namsmannsavdelingene ved tingrettene og de kommunale namsmennene ble lagt inn i politiet. Politiet ble namsmann overalt, sekretariat for alle forliksråd og hovedstevnevitne. Etter dette var det ikke lenger noen forskjell mellom by og land.

Fra 2017 kunne namsmannsoppgavene samles i egne namsfogdkontorer i stedet for å ligge hos hver lensmann. Det er slik de fleste distrikter er organisert i dag. Historien er fortalt i lensmannen som namsmann fram til 2006.

Hvem er namsmann i dag?

Politiloven § 17 lyder fra 1. juli 2026: «Politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsfogd ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd.» Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier at namsmyndighet er «namsfogden og tingretten».

I praksis har ti av de tolv politidistriktene et eget namsfogdkontor, for eksempel Namsfogden i Øst og Namsfogden i Innlandet. I Sør-Vest og Møre og Romsdal er det delt: Stavanger-Sandnes og Ålesund har egne namsfogder, mens politistasjonssjefen er namsfogd i flere av de andre stasjonsdistriktene. Den gamle lensmannsmodellen lever altså videre der.

I tillegg finnes særnamsmyndigheter som kan ta utlegg for egne krav. Den største er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som fra 1. januar 2026 samler Statens innkrevingssentral, bidragsinnkrevingen og skatteinnkrevingen. Kommunen er særnamsmyndighet for blant annet eiendomsskatt og kommunale gebyrer. Nav er ikke særnamsmann. Se særnamsmennene.

Politisak eller sivil sak – slik ser du forskjellen

	Politiet (før: lensmannen som politi)	Namsfogden (før: lensmannen som namsmann)
Hva saken gjelder	Mulige lovbrudd, orden, trygghet	Ubetalte krav og gjennomføring av avgjørelser
Typiske saker	Anmeldelse, etterforskning, utrykning	Utlegg, tvangssalg av løsøre, fravikelse, gjeldsordning
Kan ende med	Forelegg, tiltale, dom	Utleggspant, utleggstrekk, salg, utkastelse
Hjemmel	Politiloven, straffeprosessloven	Tvangsfullbyrdelsesloven, politiloven § 17
Kontakt	112 / 02800 / politiet.no	Namsfogden for din kommune

Hvor stor er namsfogdens jobb?

Politiets årsrapport for 2025 viser at den sivile rettspleien er en stor del av politiets arbeid. I 2025 kom det inn 625 651 saker. Namsfogdene avsluttet om lag 552 000 utleggssaker, forliksrådene fikk 31 933 forliksklager, og det kom 6 232 søknader om gjeldsordning. Målet for utleggssaker er 60 dagers behandlingstid; ved utgangen av 2025 var den 125 dager.

Hvem som er namsfogd for din kommune, viser finn din namsfogd og kommuneoppslaget. Oversikten over hele feltet står på siden om sivil rettspleie.