Lensmannen.com

Forskjellen på lensmann og namsmann er at lensmannen tradisjonelt var en lokal politileder, mens namsmannen har ansvar for bestemte sivile rettspleieoppgaver, særlig tvangsinnkreving og gjennomføring av krav. Begrepene henger likevel tett sammen, fordi lensmannen i mange distrikter også hadde rollen som namsmann.

Dette er grunnen til at mange blander ordene. For en vanlig innbygger kunne det være samme kontor, samme skranke og noen ganger samme person man møtte. Likevel var det to ulike funksjoner. Når lensmannen behandlet en anmeldelse, handlet det om politiarbeid. Når namsmannen behandlet et krav om utlegg eller tvangsfullbyrdelse, handlet det om sivil rettspleie.

Lensmannen var først og fremst lokal politi

Lensmannen var i mange år den lokale politilederen i et lensmannsdistrikt. Rollen var særlig viktig i distriktene, der lensmannskontoret ofte var den nærmeste politimyndigheten folk hadde.

Lensmannen kunne ta imot anmeldelser, følge opp lokale hendelser, bidra i etterforskning, håndtere ro og orden, drive forebyggende arbeid og være politiets kontaktpunkt i lokalsamfunnet. På mindre steder var lensmannen ofte en kjent person, ikke bare en tittel.

Hvis noen opplevde innbrudd, skadeverk, trusler, trafikkulykker eller andre hendelser som krevde politiets hjelp, var det naturlig å kontakte lensmannen. Rollen handlet derfor mye om trygghet, lokal tilstedeværelse og praktisk politiarbeid.

Vil du lese mer om den brede rollen lensmannen hadde, finner du en egen forklaring i artikkelen hva gjør lensmannen.

Namsmannen arbeider med sivile krav

Namsmannen har en annen type rolle. Der lensmannen forbindes med politi, orden og lokale saker, forbindes namsmannen med gjennomføring av sivile krav. Dette kan for eksempel være pengekrav, utlegg, tvangssalg, fravikelse og andre saker der et krav skal drives inn eller gjennomføres etter bestemte regler.

Et typisk eksempel er at en person eller virksomhet mener å ha et krav mot noen som ikke betaler. Hvis kravet er gyldig og kan tvangsinndrives, kan saken ende hos namsmannen. Namsmannen kan da behandle saken etter reglene for tvangsfullbyrdelse.

Dette betyr ikke at namsmannen bare «krever inn penger» på en enkel måte. Det finnes regler for varsling, dokumentasjon, frister og klagemuligheter. Den som kravet rettes mot, skal få informasjon og mulighet til å uttale seg i de tilfellene reglene gir rett til det.

Hvorfor var lensmannen også namsmann?

I mange deler av landet var lensmannen også namsmann. Det betyr at samme lokale myndighetsperson kunne ha både politimessige oppgaver og sivile rettspleieoppgaver. Dette var praktisk i distriktene, fordi lensmannskontoret allerede var et offentlig kontor med lokal tilstedeværelse.

For folk flest gjorde dette skillet uklart. Hvis man fikk brev fra lensmannen om en utleggssak, kunne det virke som om politiet var ute etter å straffe noen. I virkeligheten kunne saken handle om et sivilt pengekrav, ikke en straffesak.

Det er derfor viktig å forstå at lensmannen og namsmannen ikke nødvendigvis beskriver to helt forskjellige personer. Noen ganger kunne det være samme person, men med to forskjellige roller. Rollen som lensmann handlet om politioppgaver. Rollen som namsmann handlet om sivil rettspleie.

Politisak eller sivil sak?

En enkel måte å skille mellom lensmann og namsmann på, er å se på hva saken gjelder. Hvis saken handler om et mulig lovbrudd, anmeldelse, etterforskning eller orden, er det en politisak. Hvis saken handler om å gjennomføre et pengekrav, fravikelse eller annen tvangsfullbyrdelse, er det en sivil sak.

Tema	Lensmann	Namsmann
Hovedrolle	Lokal politileder og politimyndighet	Myndighet for tvangsfullbyrdelse og sivile krav
Typiske saker	Anmeldelser, orden, forebygging og lokale hendelser	Utlegg, tvangssalg, fravikelse og innkreving
Handler om straff?	Kan handle om straffbare forhold	Handler vanligvis ikke om straff, men om sivile krav
Kontakt med publikum	Ved politioppgaver og lokale hendelser	Ved krav, gjeldssaker og tvangsfullbyrdelse
Historisk sammenheng	Kunne også ha namsoppgaver	Kunne være en funksjon lensmannen utførte

Hva gjør namsmannen i praksis?

Namsmannen behandler saker der noen ber om at et krav blir tvangsgjennomført. Det kan skje når en skyldner ikke betaler frivillig, og den som har kravet har grunnlag for å gå videre.

En vanlig sak er utleggsforretning. Da undersøkes det om skyldneren har lønn, bankinnskudd, eiendeler eller andre verdier som det kan tas utlegg i. Resultatet kan for eksempel bli utleggstrekk i lønn eller pant i en eiendel.

Namsmannen kan også ha oppgaver knyttet til tvangssalg. Det kan være aktuelt hvis det er tatt pant i en eiendom eller gjenstand, og kravet ikke blir betalt. I slike saker er prosessen formell, og det er mange regler som skal følges.

En annen type sak er fravikelse. Dette forbindes ofte med utkastelse fra bolig eller lokaler. Slike saker kan være svært belastende for den det gjelder, og de følger egne regler. Namsmannen skal ikke opptre som en privat innkrever, men som en offentlig myndighet som følger lovbestemte prosesser.

Sivil rettspleie er ikke det samme som straff

Mange blir urolige når de får brev fra namsmannen, særlig hvis brevet kommer fra politiet eller en enhet knyttet til politiet. Det er forståelig, men det betyr ikke automatisk at man er mistenkt for noe straffbart.

Sivil rettspleie handler om rettslige prosesser mellom private parter, virksomheter eller offentlige krav. Det kan for eksempel være en kreditor som vil ha betalt, en utleier som krever fravikelse, eller en sak som først har vært behandlet i forliksrådet.

På Lensmannen.com finnes det mer informasjon om sivil rettspleie, som forklarer denne delen av systemet nærmere.

Hva med forliksrådet?

Forliksrådet er også en del av den sivile rettspleien på grunnplanet. Mange saker om pengekrav og tvister kan først havne i forliksrådet. Der forsøker partene å finne en løsning, og i enkelte saker kan forliksrådet også avsi dom.

Namsmannen kommer ofte senere i prosessen. Hvis det finnes et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom, et rettsforlik eller et annet gyldig grunnlag, kan saken gå videre til tvangsfullbyrdelse. Da er det namsmannen som kan gjennomføre kravet.

Dette er en viktig forskjell. Forliksrådet handler ofte om å få saken avklart eller avgjort. Namsmannen handler om å gjennomføre et krav når det finnes rettslig grunnlag for det.

Hva heter dette i dag?

Både lensmannsrollen og namsmannsbegrepet har vært gjennom språklige og organisatoriske endringer. Lensmann brukes ikke lenger som vanlig offisiell tittel på samme måte som før, og mange tidligere lensmannskontor omtales nå som politistasjoner.

Det praktiske poenget er likevel at oppgavene fortsatt finnes. Politiet har fortsatt lokale politioppgaver. Samtidig finnes det fortsatt namsmyndigheter som behandler saker om tvangsfullbyrdelse, utlegg, fravikelse og andre sivile rettspleieoppgaver.

Hvis du vil lese mer om hva som skjedde med lensmannsrollen, kan artikkelen finnes lensmannen fortsatt gi en enkel forklaring på dagens situasjon.

Hvorfor er skillet viktig?

Skillet mellom lensmann og namsmann er viktig fordi det sier noe om hvilken type sak du står overfor. En politisak og en namsmannssak behandles ikke på samme måte, og de får heller ikke samme konsekvenser.

Hvis du anmelder et tyveri, handler saken om mulig straffbart forhold. Hvis du får varsel om utlegg, handler saken vanligvis om et krav noen mener du skylder. Begge deler kan oppleves alvorlig, men de følger ulike regler.

Det er også viktig fordi mange misforstår brev og henvendelser fra det offentlige. Et brev om utlegg betyr ikke nødvendigvis at du er anmeldt. Det betyr som regel at noen forsøker å få gjennomført et økonomisk krav etter reglene for tvangsfullbyrdelse.

Hvem skal du kontakte?

Hvis saken gjelder akutt fare, vold, trusler, innbrudd, skadeverk eller andre lovbrudd, er det politiet du skal kontakte. Da er det ikke først og fremst namsmannen som er relevant.

Hvis saken gjelder gjeld, utlegg, tvangssalg, fravikelse eller et krav du har fått brev om, er det namsmyndigheten eller den enheten som står oppført i brevet du bør kontakte. Det er viktig å lese brevet nøye, følge fristene og svare dersom du mener kravet er feil.

For mange er det uvant at politi og sivile krav kan være knyttet sammen organisatorisk. Historisk var dette en del av grunnen til at lensmannen kunne oppleves som en myndighetsperson med svært bredt ansvar. I den ene saken kunne lensmannen opptre som lokal politi. I den neste kunne samme kontor behandle en sivil rettspleiesak som namsmyndighet.

Forskjellen ligger derfor ikke bare i ordene, men i hvilken myndighet som brukes. Lensmannen forbindes med lokal polititjeneste og orden. Namsmannen forbindes med gjennomføring av sivile krav etter faste rettslige regler.