Bypoliti og lensmann: byen hadde politimester, bygda lensmann

Bypolitiet var politiet i kjøpstedene, ledet av en politimester og etter hvert organisert som et eget korps med konstabler. Lensmannen var politiet på landet: én mann, senere ett kontor, med ansvar for et lensmannsdistrikt, som regel én kommune. Den største forskjellen lå i alt det andre lensmannen gjorde. På bygda var han også namsmann, stevnevitne og mottaker av dødsfallsmeldinger, mens byene hadde egne kontorer for slikt.

De to ordningene hadde ulike røtter og lå under ulike sjefer i flere hundre år. Lensmannen var administrativt underlagt fylkesmannen fram til 1994, mens bypolitiet hørte under politimesteren. Først i 1994 ble de slått sammen til én etat.

Hvordan oppsto bypolitiet?

Byene hadde sin egen linje. I middelalderen var det gjaldkeren, senere byfogden, som sto for orden og rettshåndhevelse i kjøpstedene. På slutten av 1600-tallet kom de første politimestrene: i Trondheim i 1686 og i Bergen i 1692. Embetet i Trondheim ble lagt ned i 1702 og gjenopprettet i 1750. Oslo fikk politimester i 1744.

Reglene kom fra København. Den alminnelige politiforordningen av 22. oktober 1701 gjaldt først for hovedstaden, men ble i 1738 utvidet til de norske kjøpstedene. Bergen hadde fått sin egen forordning i 1710.

Et uniformert korps i moderne forstand kom på 1800-tallet. Politikonstabler avløste gatevekterne i Christiania i 1858, i Trondheim i 1872 og i Bergen i 1874. Byene fikk altså et politi med vaktordning, patruljer og egne betjenter, mens lensmannen på landet ofte hadde svært få folk rundt seg.

Hvordan var politiet organisert på landet?

På landet gikk linjen fra middelalderens sysselmenn til lensherrene og deres futer, og under futene sto lensmennene. Under eneveldet tok amtmannen lensherrens plass. Lensmannen var tilsatt av amtmannen fra 1662, og etter lensmannsloven av 1884 som regel blant tre kandidater pekt ut av herredsstyret.

Lensmannen hadde ikke bare politimyndighet. Han drev inn skatt, holdt auksjoner, forkynte stevninger og tok imot meldinger om dødsfall og brann. Hvordan dette arbeidet så ut, står i hva en lensmann var i gamle dager.

Bypoliti og lensmann side om side

	Bypolitiet	Lensmannen
Område	Kjøpstedene og byene	Landdistriktene, som regel én kommune per distrikt
Leder	Politimester	Lensmann
Overordnet før 1994	Politimesteren selv var sjef	Fylkesmannen (tidligere amtmannen)
Namsmann	Namsmannsavdeling ved tingretten eller kommunal namsmann (til 2006)	Lensmannen
Forkynning	Kommunalt hovedstevnevitne (til 2006)	Lensmannen var hovedstevnevitne
Typisk størrelse	Korps med mange betjenter	Lite kontor; i 2015 hadde omtrent 40 prosent fem eller færre ansatte
Grader	Politikonstabel, politioverkonstabel, politibetjent	Lensmannsbetjent III, II og I

Hvorfor hadde lensmannen flere oppgaver enn bypolitiet?

Fordi byene hadde andre institusjoner. I en by fantes byrett, byfogd, kommunale kontorer og etter hvert egne namsmannsavdelinger. På landet var lensmannskontoret ofte det eneste statlige kontoret i bygda, og staten la nye oppgaver dit.

Forskjellen varte helt til 2006. Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) viser hvordan det var rett før: Namsmannsavdelinger fantes ved tingrettene i ni byområder, blant dem Oslo, Bergen sentrum, Trondheim og Stavanger. Fredrikstad sentrum, Holmestrand, Sandefjord og Haugesund hadde kommunalt ansatte namsmenn. Kommunale hovedstevnevitner fantes 19 steder. Overalt ellers var det lensmannen som gjorde jobben.

Fra 1. januar 2006 ble alt dette samlet i politiet. Hvordan den sivile delen av lensmannens arbeid ser ut i dag, står på siden om sivil rettspleie og i lensmannen som namsmann.

Når ble bypoliti og lensmann én etat?

Det skjedde i flere steg:

• 1894: Fogdembetene ble opphevet og politimesterembeter opprettet. Byfogdembetene skulle legges ned; den siste byfogden satt til 1919.
• 1918–1919: Lensmennene ble regnet som statstjenestemenn.
• 1927: Lov om politiet ga staten den tjenstlige forvaltningsmyndigheten over politiet, men kommunene var fortsatt arbeidsgiver.
• 1936–1937: Stortinget vedtok at staten skulle overta ansvaret for alt politi. Det ble satt i verk i 1937.
• 1994: Lensmannsetaten og politiet ble én etat, politi- og lensmannsetaten. Lensmannen kom under politimesteren.
• 2021: Lensmann ble politistasjonssjef, og forskjellen forsvant også i navnet.

Mellom 1995 og 2021 var lensmann og politistasjonssjef to likestilte titler på samme stilling. I 2015 var det 261 lensmannsdistrikter og 64 politistasjonsdistrikter. Mer om sammenslåingen i politi- og lensmannsetaten, og om navnebyttet i hvorfor det ikke heter lensmann lenger.

Finnes samme skille i andre land?

Frankrike har et skille som ligner. Der har gendarmeriet ansvaret for landdistriktene og police nationale for byene. Den franske riksrevisjonen, Cour des comptes, beskrev i 2023 gendarmeribrigadene som små enheter med allsidige folk og vaktordning tilpasset store distrikter, mens politistasjonene i byene har en arbeidsdeling der hver politimann er spesialisert. Det er nesten samme forskjell som mellom lensmannskontoret og bypolitiet. Men gendarmen er soldat og har ikke de sivile oppgavene lensmannen hadde. Se gendarmeriet i Frankrike.

Lurer du på hva som skilte lensmannskontoret fra en politistasjon i nyere tid, står det i forskjellen på lensmann og politistasjon.