Svindlerne har fått bedre verktøy, men det er fortsatt de gamle triksene som virker. Den gode nyheten er at noen få faste rutiner gjør jobben deres langt vanskeligere – både for privatpersoner og for små bedrifter.

Videomøtet der ingen var ekte

Det så ut som et vanlig videomøte med DNBs konsernledelse. I virkeligheten var både ansiktene og stemmene laget med KI, og de kriminelle bak forsøket i 2025 var ute etter rundt 24 millioner kroner, skriver Regnskap Norge og Trygg Handel. I Hongkong kostet et lignende angrep ingeniørselskapet Arup om lag 25 millioner dollar i 2024: En ansatt sendte pengene av gårde etter å ha sittet i et møte på skjermen med «finansdirektøren» og flere kolleger – som alle var deepfakes. Sanntids-deepfakes gjør bedrageriene vanskeligere å gjennomskue, har både Økokrim og Kripos advart.

2,1 milliarder kroner – så mye anslår Økokrim at privatpersoner og virksomheter her i landet ble lurt for i 2024. Nordland politidistrikt viste til tallet i et nyhetsbrev til næringslivet i mai 2026. Ifølge Telenor har KI ikke ført til nye svindeltyper. Teknologien gjør de kjente variantene mer troverdige, med bedre språk og mer skreddersøm. Forsvaret handler derfor mye om gamle dyder: stoppe opp, sjekke og ringe tilbake.

Falske bilder: la et verktøy se først

Bilder spiller en hovedrolle i flere av svindeltrendene Telenor peker på for 2026: nettbutikker som er satt opp i en fart ved hjelp av KI og fylt med oppdiktede anmeldelser, og annonser i sosiale medier som ikke er det de gir seg ut for. Profiler med syntetiske ansikter er en annen variant av det samme.

Sightova gir deg et ekstra par øyne på slike bilder. Lim inn produktbildet fra den ukjente nettbutikken eller profilbildet fra annonsen, så får du en tallfestet mistanke tilbake: hvor trolig det er at en generator har vært i sving, og hvilken det i så fall kan være. Siden det er selve pikslene som analyseres, virker sjekken også på bilder som har vært innom sosiale medier eller en meldingsapp og mistet metadataene sine underveis. Midjourney, OpenAI, Stable Diffusion, Flux og Gemini er blant generatorene Sightova oppgir å kjenne igjen.

Fra Sightovas oversikt over truslene verktøyet skal avdekke: desinformasjon, falske forsikringskrav og falske profiler. (Skjermbilde: sightova.com)

For små bedrifter er det verdt å merke seg at Sightova har egne løsninger rettet mot e-postsvindel, falske kvitteringer og etterligning av toppledere. Gratisbrukere har fem sjekker per dag, og ingen kortopplysninger kreves. Trenger bedriften mer, legger Starter-planen til 29 dollar i måneden til kontroll av forfalskede dokumenter og et varmekart over partier i bildet som kan være endret. Les resultatet som det det er, nemlig en sannsynlighet: En høy verdi betyr at du bør grave videre, mens en lav verdi aldri er noen garanti.

Falske nummer og falske sjefer: legg på og ring tilbake

Telefonsvindelen har skiftet form. Telenor alene stanset i 2025 mer enn 27 millioner svindelsamtaler fra utlandet med forfalsket avsendernummer. Etter press fra Nkom deler Telenor, Telia og Ice nå data for å stoppe anrop som er utstyrt med et falskt norsk nummer. Svindlerne har svart med å ringe fra utenlandske nummer i stedet, også svenske og danske. Telenors leder for Abuse, Fraud & Crime, Thorbjørn Busch, oppsummerer utviklingen slik: «Svindelmetodene blir stadig vanskeligere å avsløre.»

Mot falske nummer og falske sjefer virker samme medisin: Legg på, og ring selv opp igjen til et nummer du vet hører til personen eller firmaet. Ber «daglig leder» om en hastebetaling i en e-post eller et videomøte, ringer du daglig leder på nummeret du har lagret fra før. Kommer det et anrop fra «banken», bruker du nummeret som står på bankens egne nettsider.

For deg som sitter mye ved PC-en, kan ComputerCaller gjøre denne rutinen enklere. Tjenesten lar deg ringe fra PC-en med ditt vanlige mobilnummer: Anropet rutes via Android-mobilen i lomma og det vanlige abonnementet, og kontaktlisten er synkronisert. Du skriver inn navnet på sjefen eller banken og ringer nummeret som ligger lagret – ikke det som nettopp ringte deg. Hos mottakeren dukker ditt kjente nummer opp, et poeng for småbedrifter som ikke vil at kundene skal mistenke svindel når firmaet ringer.

Nytt i Android-appen: RCS-meldinger, umiddelbar synkronisering, varsler, kontakter, meldingsmaler og filtrering av uønskede anrop. (Skjermbilde: computercaller.com)

Leverandøren opplyser at samtaler, meldinger og kontakter bare sendes via serveren for å nå datamaskinen, uten å bli lagret der, og at ende-til-ende-kryptering kan slås på for den som vil ha et ekstra lag. Tjenesten er forbeholdt Android, og mobilen må stå påslått med nettforbindelse mens du bruker den.

Vis kollegene hvordan svindelen ser ut

Rutiner sitter best når folk har sett hvordan et angrep faktisk ser ut. En kort gjennomgang av en falsk faktura-e-post eller en falsk nettbutikk sier gjerne mer enn et langt skriv fra ledelsen.

Et enkelt verktøy for slike gjennomganger er ScreenRecordWindows.com. Med det kan du filme skjermen i Windows 10 og 11 – kostnadsfritt, uten innlogging og uten at klokka tikker mot en grense. Et trykk på Alt + R, et utsnitt rundt e-posten, og så snakker du deg gjennom det som avslører svindelen: avsenderadressen som ikke stemmer, nettbutikken uten kontaktinformasjon. Klikker du på en detalj, zoomer opptaket seg inn på den, slik at også de som ser videoen på mobilen, får med seg poenget. Viktigst for denne bruken er sladdefunksjonen. Når opptaket er ferdig, leter Windows' egen tekstgjenkjenning – lokalt på maskinen – etter alt som ligner e-postadresser, kortnumre og telefonnumre, og tilslører funnene i hver eneste ramme. Det du ellers vil skjule, kan du dekke med egne sladdefelt. Dermed kan du vise et ekte svindelforsøk uten å avsløre dine egne eller kundenes opplysninger.

Automatisk sladding: Tekstgjenkjenning på din egen PC finner e-postadresser, API-nøkler, kortnumre og telefonnumre og gjør dem uleselige i hele videoen. (Skjermbilde: screenrecordwindows.com)

Ingenting forlater PC-en før du selv bestemmer det; prosjektene ligger i brukermappen din. Velger du å dele en lenke, kan kollegaene kommentere bestemte øyeblikk, og lenken slettes etter sju dager. Det samme verktøyet kan brukes til å dokumentere en falsk nettbutikk eller en mistenkelig chat før den forsvinner, hvis du skal melde fra til banken eller politiet. Gratis eksport gir inntil 1080p og et lite vannmerke.

Tre vaner som koster svindlerne tid

Ingen av verktøyene gjør deg immun eller erstatter sunn skepsis. Men de gjør det lettere å følge tre vaner som virker mot svindlerne, fordi de tar fra dem tidspresset de er avhengige av. Den første er å sjekke bildet før du stoler på det – enten det er et profilbilde, et produktfoto eller en kvittering. Den andre er å bryte samtalen og selv slå et nummer du har kontrollert. Den tredje er å vise hverandre hvordan svindelforsøkene ser ut, slik at alle i familien eller bedriften kjenner igjen mønsteret neste gang.

For en liten bedrift kan det være lurt å skrive dette ned på én side: hvem som kan godkjenne betalinger, hvilket nummer man ringer for å bekrefte, og hvor mistenkelige henvendelser skal meldes. Svindlerne satser på at du handler raskt. Den beste motstanden er å ta seg tid.