Fra middelalderen til 1900-tallet endret lensmannen seg fra bonden som hjalp sysselmannen til en embetsmann med eget distrikt. Hver artikkel tar for seg én periode: hva lensmannen gjorde, hvem han svarte til og hvordan embetet var innrettet. Du kan lese dem i rekkefølge eller velge perioden som passer det du leter etter.
Begynn med middelalderen hvis du vil ha hele bildet, eller hopp til lensmannsloven av 1884. Krigsårene er samlet i lensmenn under krigen.
Artiklene i denne bolken
Lensmannen i middelalderen: bonden som hjalp sysselmannen
Den første lensmannen var verken politimann eller embetsmann, men en bonde som gikk kongens ærend i bygda. Slik så ombudet ut fra 1200-tallet til reformasjonen.
Lensmannen i dansketiden 1537–1814: bonden som ble statens mann
I dansketiden fikk lensmannen ny sjef, nytt navn og stadig flere oppgaver. Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, satt fem lensmenn på Eidsvoll.
Bygdelensmannen på 1800-tallet: 393 distrikter i 1859
På 1800-tallet var lensmannen statens eneste faste mann i bygda. Hver ny lov ga ham en ny oppgave, fra branntakst og veivesen til hval, laks og smittsomme sykdommer.
Lensmannsloven av 1884: herredsstyret fikk foreslå lensmannen
Etter nesten 50 års strid fikk bygdene innflytelse over hvem som ble lensmann. Loven fra 1884 var et kompromiss mellom bøndene og embetsmennene – og den gjaldt i 77 år.
Lensmannsetaten i 1900-tallet: fra 476 distrikter til 383
Lensmannen gikk inn i 1900-tallet som bygdas mann med gebyrer og gård, og ut som leder i én felles politietat. Her er tallene, titlene og reformene.
Lensmenn under krigen 1940–1945: NS-press og arrestasjoner
Okkupasjonen satte lensmannen i en umulig stilling: statens mann i en stat som var tatt over. Her er det kildene faktisk forteller om lensmennene i krigsårene.