Lensmannen som namsmann: 470 årsverk fram til 2006

Lensmannen var namsmann i sitt distrikt. Det vil si at han tok imot begjæringer om utlegg, holdt utleggsforretninger, ledet tvangssalg av løsøre og kastet ut folk som ikke ville flytte. Men bare i lensmannsdistriktene, altså på landsbygda og i de mindre byene. I de største byene lå namsmannsoppgaven et annet sted. Først 1. januar 2006 ble den samlet i politiet over hele landet.

I dag heter den som gjør jobben namsfogd. Hvem som er namsfogd der du bor, og hva vedkommende gjør, står i artikkelen om namsfogden i dag. Her handler det om tiden før: hva lensmannen faktisk drev med som namsmann, og hvordan Norge hadde to ulike ordninger side om side.

Hva var «sivil rettspleie på grunnplanet»?

Begrepet kommer fra Justisdepartementets proposisjon fra 2004, Ot.prp. nr. 43 (2003–2004). Der står at det omfatter «forliksrådene, namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen og enkelte andre rettspleiegjøremål som utføres på nivået under tingrettene». Samlet anslo departementet arbeidsmengden til omkring 750 årsverk, og «namsmannsfunksjonen utgjør den dominerende delen».

Sagt enklere: det er den delen av rettsvesenet som ikke handler om straff. Skylder noen deg penger og ikke betaler, må du først få en avgjørelse eller et annet grunnlag for kravet, og så må noen med offentlig myndighet hente pengene. Det var namsmannens jobb. Overordnet oversikt over hele feltet finner du under sivil rettspleie.

Hvem var namsmann før 2006?

Proposisjonen beskriver ordningen i to setninger: «I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. Andre steder er funksjonen organisert på ulike måter.» Et lensmannsdistrikt besto som hovedregel av én kommune. Noen lensmenn var namsmann i et større område enn der de hadde politigjøremål, og åtte lensmenn hadde bare sivile oppgaver.

Utenfor lensmannsdistriktene så det slik ut:

Ordning	Hvor	Årsverk (2003/2004)
Lensmannen som namsmann	Lensmannsdistriktene, det vil si det meste av landet	ca. 470
Namsmannsavdeling ved tingretten	Oslo, Drammen, Skien og Porsgrunn, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Bergen (sentrum) og Trondheim	ca. 100 (omtrent halvparten i Oslo)
Kommunalt tilsatt namsmann («underfogd»)	Fredrikstad (sentrum), Holmestrand, Sandefjord og Haugesund	ca. 13

Lensmennene sto altså for mer enn fire femdeler av årsverkene i namsmannsarbeidet. Det er en sjelden detalj i populære framstillinger: den tradisjonelle lensmannen var ikke bare politi på bygda, han var også landets viktigste gjeldsinndriver på lovlig grunn.

Hvor gammel er koblingen mellom lensmann og innkreving?

Svaret er at den er eldre enn ordet «namsmann» i moderne forstand. Store norske leksikon peker på at lensmannens viktigste oppgave i middelalderen var å «reka lénit», altså å drive inn offentlige fordringer som skatt og bøter. Senere kom flere lag.

• Forordning 19. august 1735: eksekusjoner ble lagt under fogdens ansvar.
• Forordning 31. januar 1769: utpanting for restanseskatter kunne skje ved «ethvert Steds BondeLehnsmand».
• Lovene fra 1842 og 1869 om små gjeldsforretninger.
• Lov 21. juli 1894: fogdene ble opphevet, og lensmennene overtok «all skatteinnkreving og annen innfordring i landdistriktene» under amtskassereren.

Opplysningene om forordningene og lovene bygger på lokalhistorikeren Sigurd Rødstens gjennomgang av lensmennenes gjøremål på 1700- og 1800-tallet, som lokalhistoriewiki og Statsarkivet i Oslo har gjengitt. Den bredere historien om oppgavene finner du i oversikten over lensmannens oppgaver gjennom tidene.

Hva gjorde lensmannen som namsmann?

Proposisjonen oppsummerer det slik: «Namsmannen forestår tvangsfullbyrdelse av de fleste krav på annet enn straff og er det sentrale organ i gjeldsordningssaker.» Det dekket flere typer saker, og de fleste har fått sin egen korte artikkel her:

• Utlegg: å ta pant eller trekk i skyldnerens eiendeler og inntekt for et pengekrav.
• Tvangssalg av løsøre, og i lensmannsdistriktene også tvangsauksjon. Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-43 sa at tvangsauksjon der «i alminnelighet» ble holdt av namsmannen. Bestemmelsen ble opphevet 1. juli 2026.
• Fravikelse, det vil si utkastelse fra bolig eller lokale.
• Gjeldsordning for privatpersoner: «Namsmannen veileder den som søker om gjeldsordning og behandler søknadene. Tingretten avgjør blant annet om det skal åpnes gjeldsforhandlinger og om det skal gis tvungen gjeldsordning.»
• Iverksetting for tingretten: etter beslutning fra retten satte namsmannen også arrester og midlertidige forføyninger ut i livet.

I tillegg kom de oppgavene som hang tett sammen med namsmannsrollen: forkynning som hovedstevnevitne, sekretærarbeid for forliksrådet noen steder og enkelte oppgaver ved dødsfall. De kommer under.

Hvor mange steder kunne du møte namsmannen?

Departementet regnet med «omkring 350 lensmannskontorer og politistasjoner med namsmannsfunksjon». Det var tallet på steder som kunne ta imot en begjæring om utlegg eller utkastelse da proposisjonen ble skrevet, og grunnen til at departementet mente den geografiske strukturen «passer godt». Dette var før nærpolitireformen. Hvordan kontorstrukturen siden er endret, står i artikkelen om nærpolitireformen.

På Svalbard var og er det en egen ordning. Sysselmannen var namsmann, og stevnevitnefunksjonen ble utført av en person ansatt av sysselmannen. I dag sier politiloven § 17 at «namsfogd for Svalbard er sysselmesteren».

Andre sivile oppgaver lensmannen hadde

Lensmannen var ikke forliksrådets sekretær overalt, selv om det ofte påstås. Proposisjonen sier at sekretærfunksjonen var «ordnet på ulikt vis»: noen steder av kommunalt ansatte, noen steder av lensmannen eller en annen ved lensmannskontoret etter avtale med kommunen, og andre steder av formannen eller et medlem av forliksrådet selv. Nasjonalt gikk omkring 150 årsverk til dette.

Som hovedstevnevitne forkynte lensmannen dommer, kjennelser, vitnestevninger og skilsmissedokumenter. I lensmannsdistriktene holdt han lensmannsskjønn og var takststyrer for naturskadetakster. Han tok imot dødsfallsmeldinger og varslet tingretten (se skifte og dødsfall), og han kunne ta opp veksel- og sjekkprotester. Utenfor lensmannsdistriktene lå disse oppgavene hos tingretten, byfogden eller kommunale hovedstevnevitner. Det var kommunale hovedstevnevitner 19 steder.

Hvorfor ble alt samlet i politiet i 2006?

Problemet var ikke at lensmannsmodellen fungerte dårlig, men at Norge hadde to modeller. Proposisjonen forteller at organiseringen hadde vært vurdert «i mange år», og at det var «bred enighet om at det er behov for en endelig avklaring». Politi og lensmannsetat var slått sammen i 1994. Departementet mente prosessen fram til Politireform 2000 ikke var ferdig før politiets rolle i sivil rettspleie også var avklart.

Løsningen var å la ordningen med namsmannen i politiet «videreføres», men «slik at de ordinære namsmenn som i dag er organisert annerledes, legges til politiet». For lensmannsdistriktene endret altså nesten ingenting. Omorganiseringen gjaldt «bare de deler av landet som ligger utenfor lensmannsdistriktene». Departementet pekte på at modellen var i «godt samsvar med lensmannstradisjonen», der politigjøremål og sivile gjøremål ivaretas av samme enheter.

Justiskomiteen hadde allerede i 1995 skrevet at de sivile gjøremålene i lensmannsetaten, som namsmannsfunksjon, bistand til skifteretten og båtregistrering, hadde «stor verd i tilhøvet til publikum». Det er sitert i proposisjonen.

Tidslinje: fra lensmann til namsfogd

Når	Hva skjedde
1894	Fogdene oppheves, lensmennene tar over skatteinnkreving og annen innfordring på landet
1994	Lensmannsetaten og politiet blir én etat. Namsmannsfunksjonen beholdes
26.3.2004	Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) fremmes. Odelstinget behandler den 10.6.2004
25.6.2004	Lov nr. 53 vedtas, endret ved lov 17.6.2005 nr. 84
1.1.2006	Sivil rettspleie på grunnplanet samles i politiet over hele landet (kgl.res. 19.8.2005)
1.6.2017	Politiloven § 17 gir hjemmel for samlede namsfogdkontorer
1.7.2021	Betegnelsene lensmann og lensmannskontor erstattes i praksis av politistasjonssjef og politistasjon
1.1.2026	Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten blir ny særnamsmyndighet
1.7.2026	«Namsmann» blir «namsfogd», «lensmann» tas ut av lovene (lov 19.6.2026 nr. 45)

Hva har endret seg siden?

Etter 2006 er namsmannen en del av politiet, men ikke en domstol. Siden 2017 kan flere politistasjonsdistrikter ha ett felles namsfogdkontor, og de fleste politidistriktene har valgt det. Den som skylder penger i dag vil derfor som regel møte «Namsfogden i» etterfulgt av et distriktsnavn og ikke den lokale lensmannen. Kjenner du ikke kontoret, hjelper oversikten over namsfogd per kommune. Og skal du vite hvem som krever inn hva uten å gå via namsfogden, står det i artikkelen om særnamsmenn.

Omfanget er et helt annet enn i 2003. Politiets årsrapport for 2025 viser 625 651 innkomne saker i den sivile rettspleien på grunnplanet, og namsmannen avsluttet om lag 552 000 utleggssaker det året. Behandlingstiden for utlegg var 125 dager mot et mål på 60. Forliksrådene mottok 31 933 klager i 2025. I 2002 behandlet de 226 500 saker, og i rekordåret 1988 var tallet 323 258.

Forskjellen mellom en lensmann og en namsmann som sådan, altså hvorfor ikke alle lensmenn var namsmenn og omvendt, er forklart i et eget svar. Til dypere bakgrunn om hvordan namsmannen er blitt samlet og hva tittelskiftet betyr, kan du lese hos Namsmannen.net om namsmannens historie.