Lensmannen sto ikke alene. Over ham var futen og fogden, ved siden av ham sorenskriveren som dommer, og lagrettemenn og stevnevitner hjalp til. Senere kom lensmannsbetjenten på kontoret. Artiklene forklarer hvem de var og hva som skilte dem fra lensmannen. Samlet gir de et bilde av hvordan makt og ansvar var fordelt i bygda, før politiet ble den etaten vi kjenner i dag.
Trenger du en rask oppklaring av titlene, start med gamle titler forklart. Om kvinner i embetet kan du lese i kvinnelige lensmenn.
Artiklene i denne bolken
Lensmannsbetjent: tittelen forsvant 1. august 2002
Lensmannsbetjenten var politifolket på lensmannskontoret – de som rykket ut, etterforsket og skrev rapportene, mens lensmannen ledet kontoret. Tittelen forsvant nesten 20 år før lensmannen selv.
Futen og fogden: lensmannens sjef til embetet ble opphevet i 1894
Futen var mannen bøndene forbannet. Han krevde inn skatt og bøter, var øverste politi i fogderiet og satte inn lensmannen – fram til Stortinget avskaffet embetet i 1894.
Sorenskriveren: bygdas dommer siden 1591 – og lensmannens partner
Lensmannen hentet folk til tinget, sorenskriveren dømte dem. I over 400 år var de to embetsmennene på landet som bygda møtte når det ble rettssak, auksjon eller dødsbo.
Lagrettemenn og stevnevitner: bøndene som hjalp lensmannen
Rettsvesenet på bygda hvilte på vanlige bønder. Lagrettemennene satt på tinget, stevnevitnene bar stevningene ut – og lensmannen ble som regel hentet fra den samme kretsen.
Første kvinnelige lensmann: Ragnhild Abelset i Ørsta fra 1703
Den første kvinnen som var lensmann i Norge, tok over etter mannen sin i 1703 og ble sittende i nesten ti år. Hvem som var den første kvinnelige lensmannen i den moderne etaten, har vi ikke klart å finne ut.
Sysselmannen ble sysselmester 1.7.2021 – lensmannen ikke lensmester
To gamle «mann»-titler i justissektoren fikk nytt navn i 2021. Sysselmannen beholdt den historiske stammen og ble sysselmester. Lensmannen mistet sin og ble politistasjonssjef.