Namsfogden tar seg av tvangsfullbyrdelse, men ikke av alt som har med gjeld å gjøre. Artiklene forklarer utlegg, utleggstrekk, tvangssalg, utkastelse, forliksrådet, gjeldsordning og forkynning, med vekt på hvem som avgjør hva. Dybden finner du hos de enkelte artiklene, og her får du bare kartet over hva som hører hjemme hvor, med korte svar og lenker videre.
Start med utleggsforretning og gjeldsordning.
Artiklene i denne bolken
Utleggsforretning: 928 kr i gebyr og dette skjer
Utlegg betyr at namsfogden tar pant eller trekk i det skyldneren eier eller tjener, for å dekke et pengekrav. Her er veien fra begjæring til utlegg, hva det koster, og hvor lang tid det tar.
Utleggstrekk i lønn: hva som beskyttes og hva som tas
Utleggstrekk er utlegg i inntekten din: en del av lønn, pensjon eller stønad går til kreditorene, men du skal beholde det som med rimelighet trengs til underhold. Her er reglene kort forklart.
Tvangssalg av bolig: tingretten avgjør, ikke namsfogden
De fleste tror namsfogden selger huset når lånet ikke betales. Det er tingretten som gjør det. Namsfogden tar seg av løsøre som bil, båt og inventar. Her er forskjellen, gebyrene og hvordan det var med lensmannen.
Utkastelse (fravikelse): 3 496 kr og hvem som avgjør
Utkastelse er juridisk sett tvangsfravikelse: noen blir fysisk fjernet fra en bolig eller et lokale. Her står hvem som avgjør, hva som må ligge til grunn, hva det koster og hva en klage betyr.
Forliksrådet: 2 071 kr og hvem som er sekretariat
Forliksrådet er den første domstolen i de fleste sivile saker, og har tre lekmedlemmer valgt av kommunestyret. Sekretariatet er namsfogden. Her er hva det koster, hva rådet kan gjøre og hvordan det var før 2006.
Gjeldsordning: namsfogden og tingretten, 6 232 søknader
Gjeldsordning er en mulighet for privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer. Du søker hos namsfogden, som veileder og behandler søknaden, mens tingretten avgjør blant annet tvungen ordning. Her er hva loven sier, kort forklart.
Forkynning: da lensmannen kom med brevet, og nå
Forkynning betyr at et rettslig dokument formelt leveres til den det gjelder, slik at det kan bevises når og at det kom fram. Før 2006 var det ofte lensmannen som sto på døra. I dag er det namsfogden som hovedstevnevitne.