Hittegods og finnerlønn: kronebeløpene stammer fra 1953

Har du funnet noe som tilhører en annen, skal du gi det tilbake til eieren hvis du vet hvem det er. Vet du ikke det, skal du «snarest råd er» melde funnet til politiet på stedet der det ble funnet. Det følger av hittegodslova (lov 29. mai 1953 nr. 3), som gjelder i dag, med noen få endringer siden den gang. Politiet har på sin side plikt til å lete etter eieren.

Loven gir finneren rett til finnerlønn fra eieren, men ikke for gods som er funnet i for eksempel en butikk eller på en buss. Kronebeløpene i loven er fra 1953 og aldri justert, og loven snakker fortsatt om «kr. 15».

Hva skal du gjøre hvis du finner noe?

Loven definerer hittegods som «lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um» (§ 1). Reglene for finneren er i hovedsak disse:

• Vet du hvem som eier tingen, gir du den straks tilbake eller lar eieren få rådighet over den (§ 2).
• Vet du det ikke, melder du funnet til politiet «på den staden der godset er funne» så snart du kan (§ 2).
• Du skal levere godset til politiet samtidig med meldingen eller så snart du kan. Politiet kan samtykke i at du tar vare på det selv (§ 4).
• Du svarer for tap bare hvis du har vært grovt uaktsom (§ 5).

Mistet du selv noe, for eksempel på bussen, kontakter du nærmeste hittegodskontor. Politiet.no skriver at du leverer hittegods til eieren hvis du vet hvem det er, og ellers snarest til politiet. Hvilket kontor som er nærmest, står i artikkelen om nærmeste politistasjon, og for generelle spørsmål kan du ringe 02800 (se politiets telefonnummer).

Hva hvis du finner noe i en butikk, på en buss eller et hotell?

Da leverer du det til «nokon av tenestefolket» (§ 3), altså noen som jobber på stedet. Virksomheten overlater det til politiet hvis eieren ikke henter det innen rimelig tid. For slikt gods kan det ikke kreves finnerlønn, sier § 9.

Hva gjør politiet med hittegodset?

Politiet skal etter § 6 gjøre de undersøkelsene etter eieren som er rimelige etter forholdene. Er godset ganske verdifullt, eller det av andre grunner er rimelig, bør funnet gjøres kjent «med oppslag, lysing i blad eller på annan tenleg måte». Melder eieren seg og beviser retten sin, får han godset mot å betale finnerlønn og kostnader.

Gods som ikke tåler å ligge, kan politiet få solgt med en gang uten å vente ut fristen (§ 8). Ellers gjelder tre måneder, og det er regelen som bestemmer hva som skjer til slutt.

Hva skjer etter tre måneder?

Blir hittegodset ikke gitt tilbake til eieren innen tre måneder etter at politiet tok vare på det, skal det selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg (§ 7). Ting uten salgsverdi kan gis til finneren. Melder ikke eieren seg, får finneren en tredjedel av salgsinntekten når kostnaden er trukket fra, og to tredjedeler går til statskassen. Penger som ikke er krevd innen tre måneder etter varsel, faller til statskassen. Politiet arrangerer hittegods- og sykkelauksjoner flere steder i landet, skriver politiet.no.

Loven sier «politiet», ikke «lensmannen», og slik har det vært hele tiden: Lensmannen var politiet på bygda og tok derfor imot hittegods. Det er namsmyndighetene som selger, ikke politiet selv. Historien står i artikkelen om hittegods før og nå, og hvordan tvangssalg foregår ellers, i oversikten over sivil rettspleie.

Hva er finnerlønn, og hva sier loven om kronebeløpene?

Finneren kan nekte å gi fra seg hittegodset til eieren før eieren har betalt «ei høveleg finnarløn» og kostnadene finneren har hatt (§ 9). Blir dere ikke enige, fastsetter politiet hvor mye finneren skal ha. Loven gir en rettesnor, ikke en tabell. Ordlyden er at lønnen «bør vanleg ikkje setjast til meir enn» disse satsene:

Godsets verdi	Finnerlønn bør vanligvis ikke være mer enn
100 kr eller mindre	20 prosent, men ikke over 15 kr
Over 100 kr og opp til 500 kr	15 prosent, men ikke over 50 kr
Over 500 kr	10 prosent

Regnet etter lovens ordlyd betyr det omtrent dette: For en gjenstand verdt 80 kr kan finnerlønnen ikke bli høyere enn 15 kr (20 prosent ville vært 16 kr). For en verdt 300 kr er rettesnoren 45 kr, og for en verdt 450 kr kommer 15 prosent opp i 67,50 kr, men taket på 50 kr slår inn. Over 500 kr gjelder ti prosent, så en gjenstand verdt 2 000 kr gir inntil 200 kr og en verdt 10 000 kr inntil 1 000 kr. Dette er regneeksempler etter lovens tekst, ikke faste satser, og det er lovens ordlyd, ikke praksis, vi gjengir.

Hva er straffen for å beholde noe du har funnet?

Den som ulovlig tilegner seg hittegods, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. Den som ulovlig unnlater innen rimelig tid å anmelde en funnet gjenstand til politiet eller å levere den, straffes med bøter (§ 12). Bestemmelsen ble tilføyd i 2015 og gjelder fra 1. oktober 2015.

Finner du noe i jorden, for eksempel en skatt, deler grunneier og finner likt, men kulturminneloven går foran (§ 1). Har du funnet noe som kan være eksplosiver, skal du ikke røre det. Ring 02800.