Hittegods før og nå: fra lensmannen til politiet

Hittegods leveres til politiet, ikke til namsfogden. Hittegodslova er fra 1953 og bruker bare ordet «politiet». Lensmannen var politiet på bygda, så på landsbygda var det i praksis lensmannskontoret funnet gods ble levert til. Namsmyndigheten kommer først inn senere, når gods som ingen henter, skal selges. Den praktiske veiledningen om hva du gjør når du har funnet noe eller mistet noe, står i hittegods og finnerlønn. Denne artikkelen handler om arbeidsdelingen før og nå.

Hvem tar imot hittegods?

Politiet. Hittegodslova § 2 sier at finneren, når han ikke vet hvem eieren er, «snarest råd er melda funnet til politiet på den staden der godset er funne». Etter § 4 skal godset gis til politiet. § 6 pålegger politiet å gjøre de ettersøkingene etter eieren «som det etter tilhøva er rimeleg å gjera». Loven nevner aldri lensmannen. Likevel var det naturlig at lensmannskontoret ble stedet, siden lensmannen var politi i bygda.

Funn i buss, butikk, hotell, skole og lignende skal gis til noen av de ansatte (§ 3). Melder ikke eieren seg innen rimelig tid, skal virksomheten overlevere godset til politiet. For slikt gods kan det ikke kreves finnerlønn.

Hva skjer hvis ingen henter det?

Paragraf 7 setter fristen: «Vert ikkje hittegodset gjeve attende til eigaren innan 3 månader etter at politiet tok vare på det eller samtykte i at finnaren tok vare på det, skal det seljast gjennom namsmyndigheitene etter reglane om tvangssal så langt dei høver.» Her møter hittegods tvangssalg. Gods som truleg ikke kan gjøres om til penger, kan gis til finneren eller andre, eller behandles som avfall. Melder eieren seg og beviser retten sin før salget, får han salgsinntekten etter at finnerlønn og kostnader er trukket fra. I andre tilfeller skal finneren ha «ein tredjepart av salsinnkoma» etter fradrag av kostnader, og «to tredjepartar skal gå til statskassa».

Hva er finnerlønn, og hva er den verdt?

Loven sier at finneren kan nekte å gi fra seg godset før eieren har svart «ei høveleg finnarløn» og dekket kostnadene. Blir partene ikke enige, fastsetter politiet beløpet (§ 9). Lovens ordlyd om hva som er normalt, er fra 1953 og er aldri justert:

Verdi på godset	Finnerlønn bør vanligvis ikke settes høyere enn
Inntil 100 kr	20 prosent, men ikke over 15 kr
Over 100 kr til 500 kr	15 prosent, men ikke over 50 kr
Over 500 kr	10 prosent

Kronebeløpene står altså slik de ble skrevet for over 70 år siden. Det er lovens ordlyd, ikke nødvendigvis praksis i dag. Hva politiet faktisk fastsetter, avgjøres i hver sak etter hva slags gods det er, hva det er verdt og hvor det ble funnet.

Hva endret seg med reformen i 2006 og i 2026?

Hittegodslova står i hovedsak som i 1953, men er endret flere ganger. Lovens endringsnote viser at § 11 ble endret ved lov 25. juni 2004 nr. 53, i kraft 1. januar 2006. Det er samme lov som samlet den sivile rettspleien på grunnplanet i politiet (se lensmannen som namsmann). Paragrafen hadde en særregel om klage fra lensmannen til politimesteren, og ble opphevet ved lov 19. juni 2026 nr. 45, i kraft 1. juli 2026, da «lensmann» ble tatt ut av lovene. Hva paragrafen sa før 2006, er ikke kontrollert her.

I 2015 ble det tilføyd en straffebestemmelse (§ 12): den som ulovlig tilegner seg hittegods, kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder, og den som unnlater å anmelde eller levere inn funnet gods innen rimelig tid, straffes med bøter.

Hvor leverer du i dag?

Politiet.no skriver at du leverer hittegods til eieren hvis du vet hvem det er. Finner du ikke eieren, skal du «snarast» levere gjenstanden til politiet. Har du mistet noe på bussen, kontakter du nærmeste hittegodskontor. Politiet arrangerer også hittegods- og sykkelauksjoner flere steder i landet. Hvor politiet i din kommune holder til, finner du med kommuneoppslaget, men åpningstider og telefonnumre finner du på politiet.no. Namsfogden i din kommune har ingen rolle før salgstidspunktet (se namsfogden i dag).