Nabostøy og nabokonflikt: hva politiet kan og ikke kan gjøre

Politiet kan etter politiloven § 7 gripe inn «for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden» og for å avverge eller stanse lovbrudd. Når naboen bråker, avhenger det politiet kan gjøre av om bråket er en forstyrrelse av den offentlige ro og orden, eller en privat konflikt mellom naboer.

Støy fra naboer i privat bolig skjer normalt ikke på et offentlig sted. Det betyr ikke at politiet aldri kommer, men det betyr at loven om politiets oppgaver ikke er den viktigste veien. Nabokonflikter har andre spor, og de starter vanligvis med en samtale med naboen.

Hva sier politiloven?

Politiloven § 7 gir politiet fullmakt til å gripe inn i tre tilfeller: for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, eller når omstendighetene gir grunn til å frykte slike forstyrrelser; for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet; og for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, og ta seg inn på privat eiendom eller område.

Politiloven § 8 nr. 1 gjelder innbringelse av «den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel». Her er det altså uttrykkelig snakk om offentlig sted.

Det betyr ikke at politiet er uten myndighet. Pålegg fra politiet etter kapittel II i loven plikter du straks å rette deg etter (§ 5), og det er straffbart å la være (§ 30 nr. 1). Men det er politiet som vurderer om en hendelse er så alvorlig at det er grunn til å rykke ut. Hva som er bakgrunnen for rettighetene du har i møte med politiet, står i artikkelen om rettigheter i møte med politiet.

Er det straffbart å forstyrre nattesøvnen?

Det kan det være. Straffeloven § 181 om ordensforstyrrelse nevner nattero uttrykkelig, og bestemmelsen er ikke begrenset til offentlig sted. Første ledd lyder:

«Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a. den alminnelige fred og orden, b. lovlig ferdsel, c. omgivelsenes nattero, eller d. omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg.»

Legg merke til ordet «omgivelsenes»: Ordlyden retter seg mot forstyrrelse av omgivelsene, ikke av én bestemt person. Loven sier heller ikke noe klokkeslett for når nattero begynner. Om en konkret fest er straffbar, avgjør politiet og eventuelt retten, ikke loven alene.

Er det ikke støy, men vedvarende plaging, kan straffeloven § 266 om hensynsløs atferd være aktuell. Den rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden «forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred», med bot eller fengsel inntil to år. Slike forhold kan du anmelde.

Kan lokale regler gjøre en forskjell?

Ja, i noen tilfeller. Politiloven § 14 lar kommunen gi politivedtekter, godkjent av departementet, med bestemmelser om å opprettholde ro og orden «på steder som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel». Vedtektene håndheves av politiet, og brudd kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder (§ 30 nr. 4). Det vil si at en vedtekt kan gi politiet et lokalt grunnlag, men vedtekter er i hovedsak knyttet til offentlige steder, ikke til private boliger.

Hva din kommunes vedtekt sier, må du sjekke på kommunens nettsider. Vi gjengir ikke tidspunkter for nattero her, for de er ikke en landsdekkende regel.

Hva sier grannelova?

Den regelen som mest direkte gjelder naboer, står i grannelova (lov om rettstilhøvet mellom grannar). Etter § 2 må ingen «ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom». Ulempe omfatter også at noe må regnes som farlig. Om noe er urimelig, avhenger blant annet av hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre ulempen, og om det er ventelig etter forholdene på stedet.

Dette er en sivilrettslig regel mellom naboer. Den gir ikke politiet fullmakt, men den forteller hva naboen din har plikt til å la være. Den er også en bakgrunn for samtalen du kan ha med naboen, og for en eventuell sak mellom dere.

Hvem kan du gå til?

Konfliktrådet tilbyr mekling i sivile saker, og politiet.no skriver at tilbudet er gratis. Det passer for nabokonflikter der samtalen ikke har ført fram. Søsternettstedet Konfliktrådet.com forklarer hva konfliktrådet er og hvordan meklingen foregår.

Bor du i borettslag, sameie eller leier, finnes det egne spor med styret eller utleier. De ligger utenfor politiets ansvar, og vi har ikke gjennomgått dem her.

Når ringer du politiet?

Skjer det noe nå som er farlig for liv og helse, som vold eller trusler, ringer du 112. For alt som ikke haster, er nummeret 02800, som er åpent hele døgnet. Hvilket nummer som passer til hva, står i artikkelen om politiets telefonnummer. Hendelser som er over, for eksempel skadeverk, kan du anmelde på nett, slik det er forklart i artikkelen om å anmelde til politiet. Skal du selv holde et arrangement på offentlig sted, gjelder en egen meldeplikt: se arrangement og demonstrasjon. Hvilket politidistrikt du hører til, viser kommuneoppslaget.