Pågripelse og avhør: 48 timer, forsvarer og rett til å tie

Pågripelse betyr at politiet tar deg i forvaring fordi du mistenkes for en straffbar handling. Da har du krav på å få vite hva mistanken gjelder, du kan nekte å forklare deg, og du har rett til forsvarer. Vil påtalemyndigheten holde deg lenger enn et par døgn, må saken fremstilles for tingretten innen 48 timer.

Pågripelse er noe annet enn innbringelse etter politiloven. Innbringelse brukes for å holde orden, varer høyst fire timer og gjør deg ikke til siktet. Pågripelse er et tvangsmiddel i en straffesak. Det første er forklart i oversikten over rettigheter i møte med politiet.

Når kan du pågripes?

Straffeprosessloven § 171 stiller to hovedkrav. Du må med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. I tillegg må ett av disse forholdene foreligge:

1. Det er grunn til å frykte at du vil unndra deg forfølgningen eller gjennomføringen av straff.
2. Det er nærliggende fare for at du vil forspille bevis, for eksempel ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige.
3. Pågripelse antas påkrevd for å hindre at du begår en ny straffbar handling som kan gi mer enn seks måneders fengsel.
4. Du selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.

Paragraf 171 er vedtatt endret ved lov 20. juni 2025 nr. 83, men endringen er ikke satt i kraft per 28. oktober 2026.

Hvem beslutter pågripelsen?

Hovedregelen er at påtalemyndigheten beslutter pågripelse, skriftlig, med betegnelse av den mistenkte, en kort beskrivelse av det straffbare forholdet og grunnen til pågripelsen (§ 175). Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig og nedtegnes senere.

I praksis skjer mange pågripelser uten forhåndsbeslutning. Når det er fare ved opphold, kan en polititjenesteperson pågripe uten beslutning fra retten eller påtalemyndigheten. Det samme gjelder «enhver annen» hvis den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, og den som ikke tilhører politiet, skal straks overgi den pågrepne til politiet (§ 176). Når noen er pågrepet uten beslutning, skal spørsmålet om å opprettholde pågripelsen snarest forelegges en av påtalemyndighetens tjenestemenn (§ 179).

Hva har du krav på når du pågripes?

Den som pågripes, skal gis opplysning om hvilket lovbrudd mistanken gjelder. Foreligger det skriftlig beslutning, skal du ha avskrift (§ 177). Påtalemyndigheten kan også la være å pågripe deg eller løslate deg mot at du lover å møte for politiet til bestemte tider eller ikke forlate et bestemt oppholdssted, eller mot at du leverer inn for eksempel pass eller førerkort. Løftet skal gis skriftlig, og du kan kreve å få spørsmålet om pågripelse prøvd for retten (§ 181).

Fra pågripelsen har du stilling som siktet. Straffeprosessloven § 82 sier at den mistenkte får stilling som siktet når det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende tiltak rettet mot ham.

Hva skjer de første 48 timene?

Tidspunkt	Hva skjer	Paragraf
Pågripelsen	Du får vite lovbruddet. Politiet vurderer om pågripelsen skal opprettholdes	§§ 177, 179
Når det er klart at du ikke løslates innen 24 timer (12 timer under 18 år)	Du skal så vidt mulig ha forsvarer	§ 98
Snarest mulig og innen 48 timer	Vil påtalemyndigheten beholde deg, må du fremstilles for tingretten med begjæring om fengsling	§ 183
Under 18 år	Fremstilling snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen	§ 183

Fristen på 48 timer har en nøye avgrenset ventil. Anses det «særlig påkrevd» etter en samlet vurdering, kan du fremstilles senere, men aldri senere enn den tredje dagen etter pågripelsen. Er fremstilling ikke skjedd dagen etter, skal grunnen opplyses i rettsboken. Er du under 18 år, skal påtalemyndigheten varsle barnevernstjenesten om fengslingen.

Hvor lenge kan du bli fengslet?

Beslutter retten å fengsle deg, setter den samtidig en bestemt tidsfrist, så kort som mulig og høyst fire uker. Fristen kan forlenges med inntil fire uker av gangen. For siktede under 18 år er grensen to uker (§ 185). Du har rett til å være til stede i retten når forlengelse behandles, og påtalemyndigheten må si når den venter at saken er ferdig etterforsket.

Når har du rett til forsvarer?

Du har rett til å la deg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken, og skal gjøres kjent med det (§ 94). Er du pågrepet, skal du så vidt mulig ha forsvarer «straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen», og for den som var under 18 år på handlingstidspunktet gjelder en frist på 12 timer. Du skal også så vidt mulig ha forsvarer i rettsmøtet om varetektsfengsling og så lenge du er fengslet (§ 98). Retten oppnevner offentlig forsvarer når du skal ha forsvarer (§ 100). Er du under 18 år, er det vergen som velger forsvarer (§ 94).

Hva er reglene i politiavhøret?

Før avhør av mistenkte skal han gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han ikke har plikt til å forklare seg (§ 232). Er du villig til å forklare deg, oppfordres du til å forklare deg sannferdig. Er du under 18 år, bør vergen som regel få være til stede og uttale seg.

Politiet kan ta opp forklaring av mistenkte, vitner og sakkyndige, men kan ikke pålegge noen å forklare seg (§ 230). Avhøret skal skje på en måte som gir en sammenhengende forklaring. Du skal få anledning til å gjendrive mistanken og anføre det som taler til din fordel. «Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang» må ikke brukes, og avhøret skal ikke ta sikte på å trette deg ut. Du skal gis anledning til å få vanlige måltider og nødvendig hvile (§ 92).

Forklaringen skal skrives ned, leses opp til vedtakelse og så vidt mulig legges frem til underskrift. Du kan i stedet lese den igjennom selv. Krever du endringer, skal de tilføyes (§ 230). Les gjennom nøye før du skriver under.

Hva hvis du bare er vitne?

Vitner har som hovedregel heller ingen plikt til å forklare seg for politiet, men etter innkalling plikter både vitner og mistenkte å møte på politistasjonen i det politidistriktet de bor eller oppholder seg i, for å avklare om de vil forklare seg (§ 230). Uteblir du uten gyldig fravær, kan påtalemyndigheten beslutte at du hentes. Politiet skal i avhøret opplyse om status: fornærmet, mistenkt eller vitne, og rettighetene som følger med. Hvordan en straffesak ellers forløper, er beskrevet i artikkelen om hva som skjer etter en anmeldelse.

Hva gjør du hvis noe gikk galt?

Mener du politiet har opptrådt kritikkverdig under pågripelse eller avhør, kan du klage. Veien er forklart i artikkelen om klage på politiet. Gjelder det en straffbar handling begått av en ansatt i politiet, meldes den til Spesialenheten for politisaker. Er du selv fornærmet i saken, finner du rettighetene dine i artikkelen om fornærmedes rettigheter. Trenger du å vite hvilket politidistrikt og hvilken stasjon du hører til, kan du bruke kommuneoppslaget.