Klage på politiet: tre veier, tre frister og tre mottakere

Det finnes ikke én felles «klageadresse» for politiet. Mener du at en polititjenesteperson har opptrådt kritikkverdig, sender du en skriftlig klage til politidistriktet der det skjedde. Mener du at noen i politiet eller påtalemyndigheten har gjort noe straffbart i tjenesten, anmelder du det til Spesialenheten for politisaker. Er du misfornøyd med hvordan en straffesak er etterforsket eller avgjort, klager du til statsadvokaten – via politiet, og innen tre uker.

Valget mellom sporene er det som oftest går galt. En klage på uhøflig opptreden havner hos feil instans hvis du sender den til Spesialenheten, og en anmeldelse av en straffbar handling blir ikke etterforsket av politiet selv. Tabellen under viser hvem som tar imot hva.

Det du er misfornøyd med	Hva du gjør	Hvem avgjør	Frist
Oppførselen til en polititjenesteperson (kritikkverdig, ikke straffbar)	Skriftlig klage til politidistriktet der det skjedde	Politimesteren; uenig kan du få saken sendt til Politidirektoratet	Politiet skal bruke høyst en måned
Mulig straffbar handling i tjenesten	Anmeldelse til Spesialenheten for politisaker	Spesialenheten; klage på avgjørelsen går som hovedregel til Riksadvokaten	Klage innen 3 uker
Henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg eller tiltalebeslutning i en straffesak	Skriftlig klage til politidistriktet som behandlet saken	Overordnet påtalemyndighet, som regel statsadvokaten	3 uker

Hvordan klager du på oppførselen til politiet?

Hendelser som ikke er straffbare, men som du mener var kritikkverdige, klager du på skriftlig til politidistriktet der det skjedde. Spesialenheten gir eksempler på slike klager: du er misfornøyd med hvordan du ble behandlet, du mener politiet gjorde en feil, eller du ønsker at politiet skal lære av den. Hvilket distrikt som gjelder, avgjøres av stedet, ikke av hvor du bor. Det finnes 12 politidistrikter, og kommuneoppslaget viser hvilket distrikt kommunen din hører til.

Politimesteren avgjør klagen. Politiet.no skriver at det ikke skal ta mer enn en måned å behandle saken. Er du uenig i svaret, sender distriktet klagen videre til Politidirektoratet. Beskriv hva som skjedde, når og hvor, hvem som var til stede, og navn eller tjenestenummer på den du klager på hvis du kjenner det. Politiet plikter i utgangspunktet å oppgi navn eller tjenestenummer når du ber om det (politiloven § 20 femte ledd), så be om det der og da. Mer om dette står i artikkelen om plikten til å oppgi navn og hva politiet må vise deg.

Når skal du anmelde til Spesialenheten for politisaker?

Mener du at en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, er det Spesialenheten for politisaker du anmelder til. Enheten er en riksdekkende etterforsknings- og påtalemyndighet med kontor i Hamar. Politiet.no viser til den for lovbrudd begått av ansatte i politiet og påtalemyndigheten.

Spesialenheten forklarer selv at saksbehandlingen er en annen enn ved en vanlig klage. Du kan sende en skriftlig anmeldelse på e-post eller i brev, og den bør inneholde:

• fullt navn, fødselsdato, postadresse, e-postadresse og telefonnummer
• hvem eller hvilket politidistrikt du anmelder, og navn eller tjenestenummer hvis du vet det
• tid og sted for hendelsen og en utfyllende beskrivelse av hva du mener er straffbart
• navn på vitner, og eventuelle lydopptak, bilder, video eller dokumenter

Når saken er registrert, får du et brev i Altinn med anmeldelsesnummeret, som du skal oppgi i videre kontakt. Saksmottaket avgjør så om saken skal etterforskes. Hvis ikke, henlegges den med skriftlig begrunnelse. Hvis ja, går den til etterforskingsavdelingen, og sjefen for Spesialenheten fatter påtalevedtak når etterforskingen er ferdig. Du kan klage på avgjørelsen, med begrunnelse og innen tre uker etter at du mottok den. Som hovedregel er det Riksadvokaten som behandler klagen, og avgjørelsen derfra er endelig.

Hvordan klager du på en henleggelse eller en annen avgjørelse i straffesaken?

Har du anmeldt noe, og saken er henlagt, kan du klage. Etter straffeprosessloven § 59 a kan blant annet henleggelse, påtaleunnlatelse, utferdigelse av forelegg og utferdigelse av tiltalebeslutning påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Retten til å klage har den vedtaket retter seg mot, og andre med rettslig klageinteresse, typisk fornærmede.

Fristen er tre uker fra underretning om vedtaket kom frem til deg. Du sender klagen skriftlig til politidistriktet som behandlet saken, og politiet sender den videre. Politiet.no oppgir at klageinstansen som regel er statsadvokaten. Klageinstansens vedtak kan ikke påklages, og Riksadvokatens vedtak kan heller ikke påklages. Hva som skjer etter en henleggelse, og hvordan du ordner klagen, står i artikkelen om henleggelse og klage.

Hva med personopplysninger og erstatning?

Politiet.no har egne undersider under «Klage på politiet» for klage på behandling av personopplysninger og for erstatning etter politiregisterloven. Det er en annen type sak enn de tre over, og detaljene er best å hente direkte fra politiet.no.

Hva hjelper det å klage?

En klage skal behandles, men den gjør ikke automatisk at noen får en reaksjon. Politimesteren kan komme til at politiet har handlet innenfor sine fullmakter, og de er brede: politiet kan etter politiloven § 7 blant annet avvise, bortvise, visitere og anholde for å stanse forstyrrelser eller avverge lovbrudd, så lenge det skjer innenfor kravene om nødvendighet og forholdsmessighet i § 6. Hva du plikter å følge, og hva du ikke trenger å finne deg i, er gjennomgått i rettighetene dine i møte med politiet. Skal du sjekke om en pågripelse eller et avhør var i tråd med reglene, står de i artikkelen om pågripelse og avhør.