Slik er politiet organisert: 12 distrikter og 5 særorganer

Norsk politi er et rikspoliti, og det består av Politidirektoratet (POD) og tolv politidistrikter, fem særorganer med nasjonale oppdrag og fire øvrige enheter. Slik beskriver Politiets årsrapport 2025 organisasjonen. Ved utgangen av 2025 hadde politiet 18 896 lønnede årsverk.

Enkelt sagt: Det daglige politiarbeidet, med patruljer, etterforskning og anmeldelser, gjøres i de tolv distriktene, og hvert distrikt ledes av en politimester. Særorganene tar seg av oppgaver som gjelder hele landet, for eksempel økonomisk kriminalitet, trafikk og utdanning. Politidirektoratet leder det hele under Justis- og beredskapsdepartementet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er også et politiorgan, men står utenfor denne inndelingen.

Hva består politiet av?

Politiloven § 15 slår fast at politiet er et rikspoliti som ledes av det departementet Kongen bestemmer. Departementets myndighet kan legges til Politidirektoratet, som ledes av politidirektøren. I praksis er det Justis- og beredskapsdepartementet som styrer etaten, og Politidirektoratet er det øverste ledelsesnivået i politiet. Politidirektøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd.

Nivå	Enheter
Politidirektoratet	Styring, faglig ledelse og utvikling i etaten
Politidistrikter (12)	Oslo, Øst, Innlandet, Sør-Øst, Agder, Sør-Vest, Vest, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
Særorganer (5)	Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet og Politihøgskolen
Øvrige enheter (4)	Politiets IT-enhet, Politiets fellestjenester, Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet
Utenfor inndelingen	Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Sysselmesteren på Svalbard, begge direkte under departementet

Politiet.no lister Politiets IT-enhet og Politiets fellestjenester under overskriften «Politidirektoratet og særorganer». Årsrapporten regner dem likevel ikke som særorganer, men som øvrige enheter. Vi følger årsrapportens inndeling, og den gir fem særorganer. Hver av dem er forklart i artikkelen om særorganene.

Hva gjør Politidirektoratet?

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og det øverste ledelsesnivået i politiet. Direktoratet har ansvar for styring, faglig ledelse og utvikling i etaten og skal påse at regjeringens politikk gjennomføres innenfor fastsatte rammer. Ansvaret har avgrensinger: Riksadvokatembetet, PST, Hovedredningssentralene og Sysselmesteren på Svalbard og Jan Mayen har egne linjer. Direktoratet holder til i Fridtjof Nansens vei i Oslo.

Hva er et politidistrikt?

Politiloven § 16 sier at riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt, og at Kongen fastsetter inndelingen. Distriktene deles igjen i politistasjonsdistrikter, som også fastsettes av Kongen. Paragrafen ble sist endret ved lov 19. juni 2026 nr. 45, som trådte i kraft 1. juli 2026.

Politimesteren er i tillegg leder av påtalemyndigheten i eget distrikt. Innenfor distriktet er politiet delt i geografiske og funksjonelle driftsenheter. De geografiske driftsenhetene består av ett eller flere politistasjonsdistrikter, som leverer polititjenester i et område. De funksjonelle har særlig fagkompetanse, for eksempel på etterforskning, og skal støtte de geografiske. Oslo, som er det største distriktet, har egen organisering og en enhet med nasjonalt bistandsansvar.

Politimesterne leder også de lokale redningssentralene. Politimesteren i Nordland og i Sør-Vest har dessuten ansvaret for de operative funksjonene ved Hovedredningssentralene i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge. Oversikt over distriktene, hovedkontorene og tjenestestedene finner du i artikkelen om de 12 politidistriktene.

Hvor mange tjenestesteder har politiet?

Forskriften om tjenestesteder lister 225 tjenestesteder, og det er tallet vi bruker ellers på nettstedet. Årsrapporten for 2025 oppgir derimot 108 tjenesteenheter og 244 tjenestesteder. Tallet 108 stemmer med antallet politistasjonsdistrikter i forskriften, summert over de tolv distriktene, så tjenesteenhet og politistasjonsdistrikt er to ord for det samme. Årsrapporten forklarer ikke selv hvordan den kommer fram til 244, men tallet stemmer med forskriftens 225 pluss de 19 tjenestestedene regjeringen opprettet i 2023 og 2024 og som ennå ikke står i forskriften. Regjeringen varslet i august 2023 i alt 20 nye tjenestesteder for 2022–2024; det første, Magnormoen fra 2022, er med i forskriften. Oppgi kilden hvis du bruker tallene videre. Historien bak strukturen står i artikkelen om nærpolitireformen.

Politidistrikt	Politistasjonsdistrikter	Tjenestesteder i forskriften
Oslo	3	8
Øst	10	14
Innlandet	11	21
Sør-Øst	12	27
Agder	10	15
Sør-Vest	10	19
Vest	14	32
Møre og Romsdal	11	18
Trøndelag	7	20
Nordland	11	24
Troms	5	10
Finnmark	4	17
Sum	108	225

Tallene i tabellen er telt fra tjenestestedsforskriften (FOR-2017-05-24-2480). Finnmark har bare fire politistasjonsdistrikter, men 17 tjenestesteder, mens Trøndelag har sju distrikter og 20 steder. Et politistasjonsdistrikt kan altså ha ett tjenestested eller flere, og avstandene i landsdelen avgjør mye.

Hva er forskjellen på de ulike enhetene i distriktet?

Begrepene brukes om hverandre, men de betyr noe forskjellig. Denne oversikten bygger på årsrapporten og tjenestestedsforskriften.

Begrep	Hva det er
Politidistrikt	Landsdelen politimesteren leder. Fastsettes av Kongen (politiloven § 16)
Geografisk driftsenhet (GDE)	Samler ett eller flere politistasjonsdistrikter og leverer polititjenester i et område
Funksjonell driftsenhet (FDE)	Fagmiljø som støtter de geografiske, for eksempel innen etterforskning
Politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet)	Området som ett eller flere tjenestesteder dekker
Tjenestested	Selve kontoret: en politistasjon eller et lensmannskontor

Etter nærpolitireformen ble det 38 geografiske driftsenheter, slik DFØ talte det i 2022. Hva som er riktig adresse for deg, kommer an på hva du skal. Vil du vite hvilken stasjon kommunen din hører til, kan du bruke kommuneoppslaget.

Hva gjør særorganene og de øvrige enhetene?

Kort sagt: Kripos er den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, etablert i 1959 og med påtalemyndighet siden 2005. Økokrim er den sentrale enheten for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Politiets utlendingsenhet registrerer asylsøkere, avklarer identitet og uttransporterer personer uten lovlig opphold. Utrykningspolitiet har hovedansvaret for trafikktjenesten. Politihøgskolen utdanner politiet og har eget styre.

De øvrige enhetene er støttefunksjoner. Politiets fellestjenester er et nasjonalt kompetanse- og servicesenter med om lag 500 medarbeidere, og Politiets IT-enhet har ansvar for politiets IT-organisasjon.

Hvor hører PST og Svalbard hjemme?

PST er ikke et særorgan. Tjenesten beskriver seg selv som et politiorgan og en del av politietaten, men er politifaglig og administrativt direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST er regulert i politiloven §§ 17 a til 17 l.

På Svalbard er det sysselmesteren som er politimester. Sysselmesteren er administrativt direkte underlagt departementet og styrer et eget politidistrikt etter svalbardloven § 5. Tittelen har en egen historie, og den er fortalt i artikkelen om sysselmesteren.

Hvem styrer politiets straffesaker?

Påtalemyndighetens laveste nivå er en del av politiet. Den har ansvar for etterforskningen, vurderer bruken av tvangsmidler, avgjør om en sak skal føre til tiltale og fører de fleste straffesakene i retten. Samtidig står den under faglig ledelse av Den høyere påtalemyndighet, som er riksadvokatembetet og statsadvokatembetene.

Det betyr at politidistriktene, Kripos og Økokrim har to styringslinjer i straffesaker. Den høyere påtalemyndighet leder faget, mens departementet og Politidirektoratet bestemmer organisering, ressurser og kompetanse.

Hva gjør politiet utenom patruljene?

Politiet er også en forvaltningsetat. På politiet.no ligger tjenestene samlet: anmelde, arrangementer, brukthandel, crew- og paxlister, førerkort og bilskilt, hittegods, kjøreseddel for yrkessjåfører, namsfogd og forliksråd, opphold i Norge og asyl, pass og ID-kort, politiattest, tips, vaktvirksomhet og våpen. Det forklarer hvorfor 6 764 av årsverkene i 2025 var sivile, og hvorfor så mange henvendelser aldri handler om kriminalitet.

Noen av tjenestene er lokale. Pass utstedes ved pass- og ID-kontor, og våpensøknader behandles sentralt i Nasjonal enhet for våpenforvaltning i Nordland politidistrikt. Andre er nasjonale og digitale: Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester sitter i Vardø, og i 2025 behandlet politiet 544 933 attester.

Hvor klager du hvis du er misfornøyd med politiet?

Organiseringen avgjør også hvem som behandler en klage. Klager du på oppførselen til ansatte, sender du en skriftlig klage til politidistriktet der det skjedde. Politimesteren avgjør saken, og politiet oppgir at behandlingen ikke skal ta mer enn en måned. Er du uenig i svaret, sendes klagen tilbake til distriktet, som oversender den til Politidirektoratet.

Mistenker du at en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått et lovbrudd, meldes det til Spesialenheten for politisaker. Klager du på etterforskning eller påtaleavgjørelser, går klagen til politidistriktet, og klageinstansen er overordnet påtalemakt, som regel statsadvokaten. Fristen for å klage på en henleggelse står i artikkelen om henleggelse og klage.

Hva het etaten før, og hva heter den nå?

I over tretti år het etaten politi- og lensmannsetaten. Fra politireformen i 1994 var politiet og lensmannsetaten én etat. Navnet ble «politiet» i lovteksten fra 1. juli 2026, men uttrykket lever videre i enkelte forskriftstitler. Bakgrunnen står i artikkelen om politi- og lensmannsetaten. Samme dato ble ordet «lensmann» tatt ut av lovene. Forskriften om tjenestesteder bruker likevel fortsatt «lensmannskontor» for 15 av de 225 stedene.

Hvor mange jobber i politiet?

Årsverk per 31.12	2023	2024	2025
Totalt	18 323	18 372	18 896
Politiutdannede (ekskl. PST sentralt)	10 858	10 942	11 027
Påtale	1 002	1 005	1 105
Sivile	6 463	6 425	6 764

Årsrapporten oppgir 18 896 årsverk. Ressursanalysen for 2025, som kom i april 2026, sier 18 895. Skriver du «om lag 18 900», er du trygg. Hvor mange politiårsverk det er per innbygger, forklarer vi i artikkelen om politidekning. Vil du selv bli en av dem, står opptakskravene i artikkelen om Politihøgskolen.

Hva gjorde politiet i 2025?

Årsrapporten gir noen hovedtall som viser bredden i oppgavene. Mye av arbeidet er sivilt og forvaltningsmessig, ikke bare å pågripe lovbrytere.

Hovedtall 2025	Antall
Nødanrop	874 000 (97,7 prosent besvart innen 20 sekunder)
Anmeldte saker	348 534
Utstedte pass	686 116
Nasjonale ID-kort	332 458
Behandlede politiattester	544 933
Våpensøknader	86 417
Tillit til politiet («ganske eller svært høy»)	73 prosent

Hva har endret seg i organiseringen?

Når	Hva
1.1.2002	Politireform 2000: fra 54 til 27 politidistrikter
2015–2016	Nærpolitireformen vedtas 10.6.2015; 27 distrikter blir 12
2021	Lensmannstittelen erstattes av politistasjonssjef
1.7.2025	Politiet er generelt bevæpnet etter beslutning i Politidirektoratet
1.7.2026	«Lensmann» tas ut av lovene (lov 19.6.2026 nr. 45); loven sier «namsfogd» (§ 17)

Bevæpningen er forklart i artikkelen Er norsk politi bevæpnet?. Namsfogdens plass i politiet står i artikkelen om namsfogden i dag, og om lensmannen fortsatt finnes, svarer vi kort i Finnes lensmannen fortsatt?.