ID-tyveri: anmeld ved oppmøte, sperr kreditt og kontakt banken

ID-tyveri betyr at noen bruker identiteten din uten lov, for eksempel for å ta opp lån, bestille varer eller åpne kontoer i ditt navn. Politiet.no skriver: «For å anmelde ID-tyveri må du møte opp hos politiet.» Det skiller ID-tyveri fra vanlig bedrageri, som du kan anmelde digitalt.

I tillegg anbefaler politiet at du kontakter bank og kortselskap, ber kredittopplysningsbyråene om sperre, vurderer adressesperre hos Posten og bruker slettmeg.no hvis opplysningene dine er misbrukt på nett. Rekkefølgen under bygger på dette rådet.

Hva gjør du hvis du tror noen har brukt identiteten din?

1. Kontakt banken og kortselskapet. Sier du fra tidlig, kan de sperre kort og tilganger og stanse overføringer. Er pengene nettopp sendt, ring umiddelbart.
2. Be om kredittsperre. Kredittopplysningsbyråene kan sperre for at noen tar opp kreditt i ditt navn. Politiet.no anbefaler dette, og hvordan du gjør det, står lenger ned.
3. Anmeld til politiet ved oppmøte. Ring 02800 eller se politiet.no for å avtale hvordan, siden noen steder må du ha en avtale før du møter opp.
4. Vurder adressesperre hos Posten hvis noen kan ha misbrukt adressen din.
5. Bruk slettmeg.no hvis opplysningene dine er misbrukt på nett.

Rekkefølgen er vår anbefaling, ikke et krav fra politiet: Bank og kortselskap først, siden det haster mest, og anmeldelsen deretter. Datatilsynet gir de samme rådene og legger til to: Si fra til alle virksomheter du er kunde hos, for eksempel forsikringsselskapet, slik at de er på vakt mot falske henvendelser. Og steng kontoer som er misbrukt, og be om skriftlig bekreftelse på at de er stengt.

Hva er en kredittsperre?

En kredittsperre er en frivillig sperre mot at kredittopplysningsbyråene gir ut opplysninger om deg. Den som prøver å kredittvurdere deg, får bare vite at du er sperret. Siden de fleste som gir lån, kredittkort eller faktura sjekker deg gjennom et slikt byrå først, blir det mye vanskeligere for en ID-tyv å få kreditt i ditt navn.

Retten til å sperre står i kredittopplysningsloven § 16, som trådte i kraft 1. juli 2022. Første og andre ledd lyder:

«Den registrerte har rett til å motsette seg at opplysninger utleveres i kredittopplysningsvirksomhet (kredittsperre). Dersom den registrerte har registrert kredittsperre, er det kun informasjon om kredittsperren som kan utleveres.»

Sperren er gratis, ifølge Datatilsynet, og du kan oppheve den når som helst. Loven krever at du legitimerer deg med elektronisk ID, både når du setter sperren og når du opphever den.

Hvordan setter du kredittsperre?

Det finnes ikke ett felles sted å sperre. Du må kontakte hvert kredittopplysningsbyrå selv. Datatilsynet har en oversikt over byråene som kredittvurderer privatpersoner. Per oktober 2026 står disse fem der:

Kredittopplysningsbyrå	Merknad
Bislab AS	Egen sperretjeneste
Dun & Bradstreet Norge AS	Tidligere Bisnode
Creditsafe	Egen sperretjeneste
Experian	Egen sperretjeneste
Tietoevry	Egen sperretjeneste

Datatilsynet skriver selv at lista ikke nødvendigvis er komplett eller helt oppdatert, så sjekk den før du begynner. Skal sperren virke, må du ha den hos alle byråene: En långiver som bruker et byrå der du ikke er sperret, får opplysningene som vanlig. Hvorfor sperren stopper de fleste svindellån, og hva den ikke beskytter mot, er forklart grundigere på søsternettstedet vårt om kredittsperre mot ID-tyveri.

Hva stopper ikke kredittsperren?

Sperren har to unntak i loven. Kredittopplysninger kan fortsatt gis til banker, kreditt- og finansieringsforetak når de gjør sine lovpålagte risikovurderinger, og til inkassoforetak. Datatilsynet presiserer at inkassobyråene kan få opplysninger når de vurderer og driver inn et krav.

Sperren treffer deg selv også. Datatilsynet minner om at du normalt ikke kan handle på kreditt i perioden du er sperret, og at du kan få problemer med å tegne abonnementer eller ta opp lån. Skal du søke lån, må du oppheve sperren hos byråene først.

Og sperren stopper bare det som krever en kredittvurdering. Har noen fått tak i BankID-en din eller passordet til nettbanken, er det banken du må ringe.

Hvordan oppdager du at noen har sjekket deg?

Hver gang et byrå gir ut kredittopplysninger om deg, skal du få en kopi gratis. Det kalles gjenpartsbrev og står i kredittopplysningsloven § 18. Brevet skal blant annet si hvem som har bedt om opplysningene. Får du et gjenpartsbrev fra et firma du aldri har vært i kontakt med, kan det være første tegn på at noen bruker identiteten din. Gjenpart sendes ikke når en bank henter opplysninger til risiko- og soliditetsvurderinger.

Du kan også selv kreve å få vite hvilke opplysninger et byrå har gitt ut om deg de siste seks månedene, hvem som fikk dem, og hvor de kom fra. Den retten står i § 17, og innsynet skal være gratis.

Er ID-tyveri straffbart?

Ja. Straffeloven § 202 kaller det identitetskrenkelse. Den som uberettiget skaffer seg en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet, for å oppnå en uberettiget vinning eller påføre noen tap eller ulempe, kan straffes med bot eller fengsel inntil to år. Lånene og kjøpene som følger etter, kan i tillegg være bedrageri.

Hvorfor kan du ikke anmelde ID-tyveri på nett?

Politiet.no sier at bedrageri og datakriminalitet kan anmeldes digitalt, men at ID-tyveri krever oppmøte. Politiet forklarer ikke hvorfor, og vi har ikke funnet noen begrunnelse. Mange steder må du uansett ha en avtale før du møter opp, så ring politiet først. For å anmelde andre forhold enn tyveri, skadeverk, innbrudd, bedrageri og datakriminalitet gjelder det samme: kontakt politiet for å avtale hvordan du anmelder. Mer om anmeldelser generelt i artikkelen om å anmelde til politiet.

Ta med legitimasjon og det du har av dokumentasjon: brev, e-poster, kontoutskrifter, inkassokrav og skjermbilder. Skriv ned hva du har gjort og når, og hvem du har snakket med.

Hva er forskjellen på svindel og ID-tyveri?

Svindel går ut på å lure deg til å gjøre noe, for eksempel overføre penger eller dele en kode. ID-tyveri går ut på at noen bruker identiteten din uten at du er med på det. Ofte henger de sammen: Svindleren får tak i BankID eller personopplysninger ved å ringe eller sende en falsk melding, og bruker dem så til å ta opp lån eller bestille varer i ditt navn. Hvordan triksene fungerer, er forklart i telefon- og SMS-svindel, og hvem du ringer først, står i anmelde svindel.

Hvordan beskytter du deg på forhånd?

Politiets råd er det samme som mot all svindel: Del aldri BankID, passord eller sensitive personopplysninger, uansett hvem som spør. Spør etter navnet på den som kontakter deg, avslutt samtalen og ta kontakt via virksomhetens offisielle kanaler. Datatilsynet.no har veiledning om ID-tyveri, og Nettvett.no og svindel.no er nettsteder politiet selv viser til. Flere triks er samlet i vår fredede guide Bremse svindlere.