Politidekning: 2,02 politiårsverk per 1000 innbyggere

Ved utgangen av 2025 var politidekningen 2,02 politiårsverk per 1 000 innbyggere, ifølge Politiets ressursanalyse 2025. Tallet inkluderer særorganene og PST. Regner du bare med de tolv politidistriktene, var dekningen 1,81. Nivået har vært stabilt de siste tre årene.

Politidekning sier hvor mange årsverk politiet har i forhold til folketallet. Det er ikke det samme som antall patruljer på gata en bestemt natt, men det er et mål som lar deg sammenligne politiets størrelse over tid og mellom landsdeler.

Hva er målet om to per tusen?

Målet stammer fra POD-rapporten «Politiet mot 2020» fra 2008. I ressursanalysen står det at politiet i 2020 oppnådde målet om en politidekning på to polititjenestepersoner per 1 000 innbyggere. Dekningsgraden var 2,02 ved utgangen av 2025. I en fotnote i samme rapport står det rett ut: «Målet om 2 politiårsverk per 1 000 innbyggere er ikke lenger et styringsmål for politiet i Norge.»

Det betyr at tallet fortsatt rapporteres, men at ingen lenger styrer etter det. Målet beskrev et ønsket nivå fram mot 2020, og at det ikke lenger er et styringsmål, betyr at politiet ikke måles mot det, ikke at de har sluttet å telle. Politikere og debattanter kan likevel bruke det som referanse, og den slags referanser dukker ofte opp når debatten gjelder nærpolitireformen. Riksrevisjonen konkluderte i Dokument 3:7 (2021–2022) med at politiet fortsatt hadde utfordringer med å nå målene på sentrale områder, til tross for høyere politidekning og økte budsjetter. Se artikkelen om nærpolitireformen.

Hvordan ser dekningen ut i hvert distrikt?

Tabellen viser politiårsverk per 1 000 innbyggere ved utgangen av hvert år, hentet fra tabell 3.5 i ressursanalysen.

Politidistrikt	2021	2022	2023	2024	2025
Oslo	2,51	2,53	2,38	2,43	2,47
Øst	1,84	1,75	1,57	1,59	1,57
Innlandet	1,82	1,71	1,60	1,61	1,65
Sør-Øst	1,68	1,65	1,60	1,58	1,57
Agder	1,72	1,75	1,72	1,77	1,83
Sør-Vest	1,60	1,56	1,50	1,51	1,52
Vest	1,57	1,59	1,54	1,46	1,45
Møre og Romsdal	1,65	1,68	1,67	1,66	1,65
Trøndelag	1,70	1,68	1,57	1,58	1,63
Nordland	2,17	2,11	2,07	2,10	2,12
Troms	2,10	2,22	2,15	2,35	2,26
Finnmark	4,37	4,13	4,34	4,10	4,00
Totalt politidistrikt	1,91	1,88	1,80	1,80	1,81
Totalt inkl. særorgan	2,05	2,04	1,96	1,96	1,96
Totalt inkl. PST	2,10	2,11	2,02	2,02	2,02

Hva viser tallene?

Tre mønstre skiller seg ut. For det første er forskjellene store: Finnmark hadde 4,00 i 2025, mens Vest hadde 1,45. Bare fire distrikter lå over 2,0 i 2025: Finnmark, Oslo, Troms og Nordland. De åtte andre lå mellom 1,45 og 1,83.

For det andre har dekningen falt i de fleste distriktene siden 2021. Regner du forskjellen mellom 2021 og 2025, gikk Øst ned 0,27, Innlandet 0,17, Vest 0,12 og Sør-Øst 0,11. Finnmark gikk ned 0,37, selv om det fortsatt er klart høyest. Bare Agder (opp 0,11) og Troms (opp 0,16) hadde høyere dekning i 2025 enn i 2021, og Møre og Romsdal var uendret på 1,65.

For det tredje er det en trapp i tallene: 1,81 for distriktene alene, 1,96 når særorganene er med, og 2,02 med PST. Skillet er viktig. Skriver noen at «politidekningen er 2,02», gjelder det hele politiet. Den som bor i et vanlig distrikt, møter en dekning nærmere 1,8. Tallene sier ikke hvorfor distriktene ligger så ulikt, og vi gjetter ikke her. Ressursanalysen viser tallene, men forklarer dem ikke i tabellen.

Hvorfor endrer tallet seg fra år til år?

Dekningen er en brøk. Den kan falle fordi politiet har færre årsverk, men også fordi folketallet i distriktet vokser raskere enn bemanningen. Et distrikt kan altså ha like mange politifolk som i fjor og likevel få lavere dekning. Omvendt kan en befolkning som minker gi høyere dekning uten at det er ansatt noen. Tabellen sier ikke hvilken av de to som forklarer endringen i det enkelte distrikt.

Du kan regne selv: Multipliser dekningen med folketallet delt på 1 000. Et tenkt distrikt med 200 000 innbyggere og en dekning på 1,60 har da 320 politiårsverk. Faller dekningen til 1,50 uten at folketallet endrer seg, tilsvarer det 20 færre årsverk.

Er politidekning det samme som politifolk på vakt?

Nei. Politiårsverk måler årsverk, ikke antall personer som er på jobb samtidig, og et årsverk kan være delt på flere personer. Tallet sier ingenting om hvor mange som er på vakt samtidig, eller hvordan årsverkene fordeler seg på patrulje, etterforskning og administrasjon. Det sier heller ikke noe om hvor langt det er til nærmeste tjenestested. Til det finnes egne krav, som at minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt skal ha høyst 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested. Hvilken stasjon du hører til, finner du i oppslaget over politi og namsfogd.

Hvor mange ansatte ligger bak tallet?

Ved utgangen av 2025 hadde politiet 18 896 årsverk i alt, ifølge årsrapporten. 11 027 av dem var politiutdannede (uten PST sentralt), 1 105 arbeidet med påtale og 6 764 var sivile. Fordelingen og utviklingen siden 2023 står i artikkelen om hvordan politiet er organisert. Hvilke enheter som har særskilt ansvar, står i oversikten over særorganene.

Hvordan er Norge sammenlignet med andre land?

En sammenligning er vanskeligere enn den ser ut. Norge har ikke rapportert politistatistikk til Eurostat siden 2014, og land teller politiansatte ulikt. Vi sammenligner derfor med forbehold i egen artikkel om politidekning i Europa.