Politidekning i Europa: Norge lå nest lavest i 2014
Hvor mye politi har Norge sammenlignet med andre land? Det korte svaret er: lite, men det siste sikre sammenligningsåret er 2014. Her er tallene, og hvorfor de ikke kan blandes med de norske tallene for i dag.
Publisert · Sist oppdatert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

I 2014 hadde Norge 168,42 politifolk per 100 000 innbyggere, ifølge EUs statistikkbyrå Eurostat. Det var nest lavest blant landene vi har sammenlignet – bare Finland hadde færre. Tyskland, Frankrike og Nederland hadde nesten dobbelt så mange per innbygger.
2014 er det siste året Norge rapporterte politistatistikk til Eurostat. Derfor er det også det siste året en ren sammenligning med samme kilde er mulig. Ved utgangen av 2025 hadde Norge 2,02 politiårsverk per 1 000 innbyggere ifølge Politidirektoratet, men det tallet er målt på en annen måte og kan ikke settes rett inn i Eurostat-tabellen.
Kort fakta: Eurostat 2014: Norge 168,42 per 100 000 – nest lavest av elleve land og landsdeler · Norge har ikke rapportert til Eurostat etter 2014 · Norsk nasjonalt tall: 2,02 politiårsverk per 1 000 innbyggere ved utgangen av 2025, medregnet særorganene og PST · Målet om 2 per 1 000 er ikke lenger et styringsmål.
Hvor mye politi hadde landene i 2014?
Tabellen viser Eurostats tall for 2014, det siste året der alle landene – også Norge – har tall i samme statistikk. Tallene er politifolk («police officers») per 100 000 innbyggere, etter hvert lands egen definisjon. Sivilt ansatte er ikke med.
| Land | Politifolk per 100 000 (2014) |
|---|---|
| Nord-Irland | 372,75 |
| Skottland | 323,08 |
| Frankrike | 316,90 |
| Nederland | 305,67 |
| Tyskland | 302,89 |
| England og Wales | 222,46 |
| Sverige | 201,83 |
| Island | 190,99 |
| Danmark | 188,25 |
| Norge | 168,42 |
| Finland | 140,63 |
Kilde: Eurostat, datasett crim_just_job, hentet 28.10.2026.
Mønsteret er tydelig. De nordiske landene ligger lavest, de store landene på kontinentet og de britiske landsdelene utenom England og Wales høyest. Norge lå nærmere Finland enn Sverige.
Hva er de nyeste tallene?
For de fleste landene har Eurostat nyere tall, men sluttåret varierer. Storbritannia sluttet å rapportere, og Frankrikes siste år er 2022.
| Land | Siste år | Per 100 000 | Antall politifolk |
|---|---|---|---|
| Frankrike | 2022 | 361,25 | 245 983 |
| Nord-Irland | 2017 | 360,33 | 6 726 |
| Tyskland | 2024 | 320,38 | 267 374 |
| Skottland | 2017 | 318,58 | 17 250 |
| Nederland | 2024 | 290,75 | 52 170 |
| Sverige | 2024 | 225,97 | 23 844 |
| England og Wales | 2016 | 211,78 | 123 142 |
| Island | 2024 | 205,18 | 787 |
| Danmark | 2024 | 194,25 | 11 580 |
| Norge | 2014 | 168,42 | 8 603 |
| Finland | 2024 | 139,37 | 7 810 |
Fordi årene er ulike, viser denne tabellen ikke en rangering. Den viser bare siste kjente nivå for hvert land.
Hvilke land har fått mer politi?
Sverige skiller seg ut. Fra 2019 til 2024 økte den svenske dekningen fra 199,63 til 225,97 politifolk per 100 000 innbyggere. Danmark har ligget stabilt rundt 192–195 siden 2019, og Finland har stått nesten stille i ti år: 140,63 i 2014 og 139,37 i 2024. Les mer om de nordiske landene i lensmannen i Norden og Sverige.
Nederland er et av få land som har gått ned, fra 305,67 i 2014 til 290,75 i 2024 – se Nederland og Canada. Tyskland har økt fra 302,89 til 320,38 (se Tyskland).
Pass på: Den franske serien har tydelige sprang fra 2012 til 2013 og fra 2018 til 2019, uten at Eurostat har merket dem som brudd. Det skyldes sannsynligvis endret telling. Bruk derfor ikke de franske tallene til å si noe om utviklingen over tid.
Hvorfor er det ingen nye norske tall?
Norge har ikke rapportert tall for politifolk til Eurostat etter 2014. Serien slutter der: 158,43 per 100 000 i 2008 og 168,42 i 2014, da det var 8 603 politifolk i statistikken.
Det betyr at enhver sammenligning av Norge med andre europeiske land etter 2014 må bygge på norske tall som er beregnet på en annen måte. Det er lett å finne slike sammenstillinger på nett, men de blander ofte tall som ikke måler det samme.
Hva sier de norske tallene i dag?
Politidirektoratets ressursanalyse for 2025 oppgir 2,02 politiårsverk per 1 000 innbyggere ved utgangen av 2025, medregnet særorganene og PST. I politidistriktene alene var tallet 1,81. Nivået har vært stabilt de siste tre årene.
| Politiårsverk per 1 000 innbyggere | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|
| Politidistriktene | 1,91 | 1,88 | 1,80 | 1,80 | 1,81 |
| Medregnet særorganene | 2,05 | 2,04 | 1,96 | 1,96 | 1,96 |
| Medregnet særorganene og PST | 2,10 | 2,11 | 2,02 | 2,02 | 2,02 |
Kilde: Politiets ressursanalyse 2025, tabell 3.5.
Målet om to politifolk per 1 000 innbyggere stammer fra Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020» fra 2008, og ble nådd i 2020. Ressursanalysen skriver nå at målet «ikke lenger [er] et styringsmål for politiet i Norge». Forskjellene innad i landet er store: Finnmark hadde 4,00 politiårsverk per 1 000 innbyggere i 2025, Vest politidistrikt 1,45. Mer om dette i artikkelen om politidekning i Norge.
Kan du sammenligne 2,02 med Eurostat-tallene?
Bare med store forbehold. Regner du om, tilsvarer 2,02 per 1 000 innbyggere 202 per 100 000. Men det norske tallet og Eurostat-tallene måler ikke det samme:
- Årsverk eller personer: Det norske tallet er årsverk. Eurostat teller politifolk etter nasjonal definisjon.
- Hvem som er med: Det norske tallet på 2,02 omfatter særorganene og PST. Hva som er med i hvert lands Eurostat-tall, varierer.
- Ulike år: Det norske tallet gjelder 2025, Eurostat-tallene 2014–2024.
Det samme ser du i Storbritannia: Home Office oppgir 241 politiårsverk per 100 000 innbyggere i England og Wales i 2025, mens Eurostats siste tall er 211,78 for 2016 (se Storbritannia). Ulik metode gir ulike tall for samme land.
Det trygge er å si at Norge i 2014 hadde nest lavest politidekning av landene i sammenligningen, og at det ikke finnes et nyere tall fra samme kilde som kan avgjøre om det fortsatt er slik.
Hva med USA og Canada?
De er ikke med i Eurostat. Det amerikanske statistikkbyrået BJS oppgir dekningen for lokale politidepartementer per 1 000 innbyggere, og den varierer fra 1,6 til 3,8 etter hvor stort stedet er. Det er heller ikke direkte sammenlignbart. Se sheriffen i USA.
Betyr mer politi tryggere land?
Tallene sier ingenting om det alene. Hvordan landene organiserer politiet, hva politiet har ansvar for, og hvor spredt folk bor, påvirker hvor mange politifolk som trengs. Frankrike har for eksempel både en sivil og en militær politistyrke (se gendarmeriet i Frankrike), og i Norge hører namsfogden til politiet, mens den i de fleste andre land er en egen etat eller en del av domstolene. Politidekning er et mål på ressurser, ikke på resultater.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange politifolk har Norge per innbygger?
Ved utgangen av 2025 hadde Norge 2,02 politiårsverk per 1 000 innbyggere, medregnet særorganene og PST, ifølge Politidirektoratet. I politidistriktene alene var tallet 1,81.
Har Norge lite politi sammenlignet med andre land?
I 2014, det siste året Norge rapporterte til Eurostat, hadde Norge 168,42 politifolk per 100 000 innbyggere – nest lavest av de europeiske landene i vår sammenligning, etter Finland.
Hvorfor finnes det ikke nyere Eurostat-tall for Norge?
Norge har ikke rapportert politistatistikk til Eurostat etter 2014. Nyere norske tall må hentes fra Politidirektoratet og er beregnet på en annen måte.
Hvilket land i Europa har mest politi?
Av landene vi har sammenlignet, hadde Nord-Irland og Frankrike høyest dekning i Eurostats siste tall, med over 360 politifolk per 100 000 innbyggere. Årene er ulike, så rangeringen er usikker.
Er målet om 2 politifolk per 1 000 innbyggere fortsatt gjeldende?
Nei. Målet ble nådd i 2020, men Politidirektoratets ressursanalyse for 2025 skriver at det ikke lenger er et styringsmål.
Kilder
- Eurostat, Personnel in the criminal justice system (crim_just_job)
- Eurostat API: crim_just_job
- Politiets ressursanalyse 2025 (PDF)
- Home Office: Police workforce, England and Wales: 31 March 2025
- Bureau of Justice Statistics: Local Police Departments Personnel, 2020
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.