Nærpolitireformen: 27 distrikter ble 12 og 354 kontorer 225

Nærpolitireformen er den store omleggingen av norsk politi som Stortinget vedtok 10. juni 2015. Antallet politidistrikter ble redusert fra 27 til 12, og antallet tjenestesteder – lensmannskontorer og politistasjoner – gikk ifølge Riksrevisjonen ned fra 354 til 225. Reformen ble satt i gang i 2016 og regnes som sluttført i 2020.

For mange bygder betydde det at lensmannskontoret forsvant, og at nærmeste politi ble en stasjon i nabokommunen. Til gjengjeld skulle hver kommune ha en fast politikontakt, og politiet skulle bli sterkere på etterforskning og beredskap. Om det lyktes, er fortsatt omstridt. Reformen er ikke reversert, men fra 2022 til 2024 kom 20 nye tjenestesteder til.

Hvorfor kom nærpolitireformen?

Det var ikke første gang politiet ble slått sammen. Ved «Politireform 2000» gikk Norge 1. januar 2002 fra 54 til 27 politidistrikter. Nærpolitireformen mer enn halverte antallet distrikter igjen, og tok samtidig for seg de lokale tjenestestedene.

Reformen bygde på to utredninger. Den første var 22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14), som gjennomgikk politiets innsats etter terrorangrepene i 2011. Den andre var Politianalysen (NOU 2013:9), som tok for seg hele organiseringen av politiet.

Politianalysen talte 354 tjenestesteder i 2013 og foreslo å redusere dem til «om lag 210». Utvalget mente mange små enheter gjorde politiet sårbart: få ansatte, lite fagmiljø og vanskelig å ha folk på vakt. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen sa i stortingsdebatten 10. juni 2015 at «omtrent 40 pst. av dagens lensmannskontor har fem eller færre ansatte».

Regjeringen fremmet Prop. 61 LS (2014–2015) med undertittelen «trygghet i hverdagen – nærpolitireformen». Justiskomiteen la fram Innst. 306 S, og Stortinget fattet vedtak 10. juni 2015.

Hva vedtok Stortinget i 2015?

Stortinget vedtok tolv nye politidistrikter. Flere av dem fulgte de gamle fylkesgrensene: Innlandet ble for eksempel laget av Oppland og Hedmark fylke, og slo dermed sammen blant annet gamle Gudbrandsdalen politidistrikt med nabodistriktene. Omleggingen skulle skje «fortløpende fra 1. januar 2016», og enkelte distrikter ble formelt slått sammen i løpet av 2016 og 2017.

Stortinget bestemte ikke selv hvilke lensmannskontorer som skulle legges ned. I stedet satte flertallet opp krav som den nye strukturen måtte oppfylle. De viktigste var disse:

• Minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt skal ha høyst 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested.
• 95 prosent av alle anrop til 112 skal besvares innen 20 sekunder på landsbasis.
• Tjenestestedene skal ta imot anmeldelser, søknader og henvendelser, og ha åpent utenfor kontortid minst én dag i uken.
• Hver kommune skal ha minst én fast politikontakt.

Flertallet skrev også at politikontaktene skal ha «en eller flere dager i uken» der de er til stede i kommuner uten tjenestested. Kommunene fikk klagerett til Justis- og beredskapsdepartementet på den nye strukturen. Samtidig mente flertallet at «Politianalysens anslag for tjenestesteder er for lavt» – altså at det burde bli flere enn 210.

Tidslinje for reformen

Når	Hva skjedde
2012	22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14)
2013	Politianalysen (NOU 2013:9): 354 tjenestesteder, forslag om om lag 210
10.6.2015	Stortinget vedtar nærpolitireformen (Prop. 61 LS, Innst. 306 S)
1.1.2016	Omleggingen til 12 politidistrikter begynner
13.1.2017	Politidirektøren konkluderer med 221 tjenestesteder
24.5.2017	Departementet avgjør klagene fra kommunene
2020	Reformen regnes som sluttført (Riksrevisjonen)
2021	Hurdalsplattformen lover 20 nye tjenestesteder; lensmannstittelen erstattes av politistasjonssjef
Desember 2022	DFØs sluttevaluering: 225 tjenestesteder, 38 geografiske driftsenheter
2022–2024	20 nye tjenestesteder åpner (1 i 2022, 9 i 2023, 10 i 2024)

Slik ser politiet ut etter reformen

Etter reformen består politiet av 12 politidistrikter, 38 geografiske driftsenheter og 225 politistasjoner eller tjenestesteder, slik DFØ beskrev det i 2022. Hvert distrikt ledes av en politimester og har sin egen operasjonssentral. Distriktene er igjen delt inn i politistasjonsdistrikter, som kan ha ett eller flere tjenestesteder.

Politidistrikt	Hovedkontor
Oslo	Oslo
Øst	Ski
Innlandet	Hamar
Sør-Øst	Tønsberg
Agder	Kristiansand
Sør-Vest	Stavanger
Vest	Bergen
Møre og Romsdal	Ålesund
Trøndelag	Trondheim
Nordland	Bodø
Troms	Tromsø
Finnmark	Kirkenes

Grensene følger ikke alltid fylkesgrensene. Asker og Bærum hører for eksempel til Oslo politidistrikt. Mer om hvert distrikt står i oversikten over de 12 politidistriktene.

Hvor mange lensmannskontorer forsvant?

Det enkleste svaret er Riksrevisjonens: antallet tjenestesteder gikk fra 354 til 225. Men tallene underveis har litt ulikt grunnlag, og det er grunnen til at du finner flere versjoner.

Tidspunkt	Antall tjenestesteder	Kilde
2013	354	Politianalysen (NOU 2013:9)
Forslag 2013	om lag 210	Politianalysen
13.1.2017	221	Politidirektøren, gjengitt i Difi-rapport 2017:2
2022	225 (reduksjon på 115 i reformen)	DFØ-rapport 2022:6
Etter reformen	354 → 225	Riksrevisjonen, Dokument 3:7 (2021–2022)

Legger du sammen, stemmer det ikke helt: 354 minus 115 er ikke 225. Det skyldes at tellingene er gjort på ulike tidspunkter og med ulik avgrensning. Det trygge er å oppgi hvert tall med kilde og år.

Klagerunden endret lite. Politidirektoratet fikk 72 klager fra kommuner, tok én til følge (Årdal) og avviste 22 av formelle grunner. Departementet ga deretter Hemnes, Stranda og Aurland medhold, slik at de fikk beholde tjenestestedet sitt. Politidirektoratet hadde allerede latt Grane og Hattfjelldal, Tysfjord, Smøla og Drangedal lensmannskontor bestå.

Hvilke gamle kontorer som gikk inn i hvilke stasjoner, finner du i oversikten over nedlagte lensmannskontorer og hvor du går i dag. Vil du bare vite hvor ditt eget sted hører til nå, kan du slå opp kommunen i oppslaget over politi og namsfogd i din kommune.

Hva skjedde med lensmannskontoret i din kommune?

For de fleste ble det slik: Kommunen ble en del av et større politistasjonsdistrikt, og tjenestestedet ligger i en av nabokommunene. Ett eksempel fra datagrunnlaget vårt er Vågå i Gudbrandsdalen. Kommunen har ikke lenger eget tjenestested, men hører til Nord-Gudbrandsdal politistasjonsdistrikt med stasjoner på Otta, Dombås og i Lom.

Noen år senere forsvant også selve ordet. Fra 2021 ble lensmannskontorene omtalt som politistasjoner, og lensmannen fikk tittelen politistasjonssjef. Det er en annen reform med andre vedtak, og den er forklart i artikkelen om veien fra lensmann til politistasjonssjef. Lensmannsetaten og politiet hadde da allerede vært én etat i flere tiår – se politi- og lensmannsetaten.

Hva fant evalueringene?

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ, tidligere Difi) fulgte reformen fra 2016 til 2022. Sluttrapporten (DFØ 2022:6) har en overskrift som sier det meste: «Kommunene er ikke fornøyde med politiets lokale tilstedeværelse».

Tallene peker likevel i litt ulike retninger. Andelen kommuner som mente reformen i liten eller svært liten grad hadde gitt et mer synlig og tilgjengelig politi, falt fra 62 prosent i 2019 til 46 prosent i 2022. Andelen som mente det motsatte, økte fra 11 til 21 prosent. Blant politiansatte i Universitetet i Bergens panelundersøkelse svarte bare 15 prosent at politiet var blitt mer synlig og tilgjengelig.

Våren 2022 ønsket «et 20-talls kommuner» nytt eller gjenåpnet tjenestested. Et hovedinntrykk fra høringen var at «mer politi» var viktigere enn nye kontorer. Politiet og Riksadvokaten advarte mot at flere små tjenestesteder kunne svekke etterforskningen av den alvorligste kriminaliteten.

Riksrevisjonen så på perioden 2016–2020 og konkluderte med at politiet «fortsatt [har] utfordringer med å nå målene på sentrale områder» – til tross for høyere politidekning og økte budsjetter. Oppklaringsprosenten gikk ned fra 53 prosent i 2016 til 49 prosent i 2020.

Hvem kritiserte reformen?

Kritikken kom særlig fra Senterpartiet. Allerede i innstillingen i 2015 skrev partiets medlem i justiskomiteen at «en politikontakt på ingen måte kan erstatte et lensmannskontor», og at kravet om 45 minutters kjøretid ikke ville hindre en «massiv sentralisering».

Da tjenestestedene ble bestemt i 2017, fremmet partiet forslag om å stanse nedleggelsene (Innst. 211 S, 2016–2017). Der het det at sivile tjenester var «tolket bort», og at man så «konturene av et A- og B-lag i norsk politi». Ifølge samme innstilling ville omtrent 50 av de 221 tjenestestedene ha fem eller færre ansatte. Forslaget fikk ikke flertall, og strukturen ble stående.

Ble nærpolitireformen reversert?

Nei. De tolv politidistriktene består, og reformen er ikke formelt opphevet. Det som skjedde, var at regjeringen Støre i Hurdalsplattformen (2021) lovet at det «skal opprettast 20 nye tenestestader», og at arbeidet skulle starte i 2022.

Gjenåpningene ble begrunnet politisk. Da ti nye steder ble kunngjort 23. august 2023, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) at «Høyre stengte dørene til det lokale politiet», og at noen kommuner ville få tilbake et tjenestested som ble lagt ned under forrige regjering. Åpningstidene ved de nye stedene fastsettes lokalt.

Løftet ble holdt: Magnormoen åpnet i 2022, ni steder i 2023 og ti i 2024. Noen av dem er gamle lensmannssteder som fikk politiet tilbake, andre er helt nye, og enkelte er bare åpne i en sesong. Da stedene åpnet, ble ordet «lensmannskontor» ikke tatt i bruk igjen. Den fullstendige listen står i artikkelen om de 20 nye politistasjonene etter 2021.

Hva betyr reformen for deg i dag?

Søker du etter et gammelt lensmannskontor, finnes det sannsynligvis ikke lenger under det navnet. Tjenestene – anmeldelse, pass, våpen, hittegods – får du ved et tjenestested i politistasjonsdistriktet ditt, og mange av dem kan bestilles eller gjøres på nett. Åpningstidene varierer fra sted til sted og står på politiet.no.

Namsmannsoppgavene fulgte ikke med i nærpolitireformen på samme måte. De ble samlet i politiet allerede 1. januar 2006, og i dag er det en namsfogd eller politistasjonssjef som har dem for din kommune. Hvilken det er, viser oppslaget for kommunen din.