Lensmannsarkivene og protokollene: hva som er funnet

Lensmannsarkivene er papirene som lensmannskontorene førte og samlet i løpet av sin tid, fra protokoller over dødsfall og branntakster til oppmåling. Originalene oppbevares i hovedsak av Arkivverket, og en stor del er skannet og lagt ut i Digitalarkivet. Når kontoret er lagt ned, finnes arkivet altså fortsatt.

Ikke alt lensmannen skrev er bevart eller skannet, og artikkelen skiller mellom protokolltyper det er belegg for i lovene og det som faktisk ligger på nett. Denne artikkelen holder seg til det som er bekreftet i Digitalarkivets egne kataloger.

Hva inneholder et lensmannsarkiv?

De to protokolltypene som finnes oftest i Digitalarkivet, er dødsfallsprotokoller og branntakstprotokoller. Søk på «lensmann» ga 28. oktober 2026 3 421 skannede kilder, og blant dem er 2 465 dødsfallsprotokoller og 488 branntakster.

Protokolltype	Eksempel i Digitalarkivet	Mer
Dødsfallsprotokoll	Håland lensmann, nr. 1, 1906–1916; Eggedal lensmannskontor, nr. 1, 1860–1941	Dødsfallsprotokoller
Branntakstprotokoll	Verdal lensmannskontor, 1918–1946; Sauda lensmannskontor, nr. 2–5, 1887–1955	Branntakstprotokoller
Oppmålingsprotokoll	Hasvik lensmann 1892–1944; Kjelvik lensmann 1859–1935	Andre protokoller

Hvilke protokoller førte lensmannen?

Sigurd Rødstens gjennomgang av lensmennenes gjøremål på 1700- og 1800-tallet nevner flere protokolltyper som fulgte av oppgavene. Her er de som er knyttet til et bestemt dokument:

Protokoll	Hvorfor den ble ført	Hjemmel i kilden
Dødsanmeldelsesprotokoll	Dødsfall skulle meldes til lensmannen	Kansellisirkulære 1.12.1812
Branntakstprotokoll	Lensmannen forestod branntakst på landet	Lov 19.8.1845
Utpantingsprotokoll	Utpanting for restanseskatter	Forordning 31.1.1769, sirkulære 20.5.1823
Eksekusjonsprotokoll	Lensmannen som namsmann, utlegg og eksekusjon	Forordning 19.8.1735, sportelloven 1830
Veiinndelingsprotokoll	Inndeling og vedlikehold av veier	Veilovene 28.7.1824 og 15.9.1851

Av disse er dødsfall og branntakst godt dekket i Digitalarkivet, og de har egne artikler: dødsfallsprotokoller og branntakstprotokoller.

Hva viser Digitalarkivet ut over det?

Kildesøket med «lensmann» ga 3 421 skannede kilder 28. oktober 2026. Utenom dødsfall og branntakst er det mest iøynefallende gruppen oppmålingsprotokoller fra Finnmark. Titler som «Oppmålingsprotokoll for Hasvik lensmann 1892–1921», «Kjelvik lensmann 1859–1896» og «Kistrand lensmann 1858–1882» står i arkiver som «Lensmannen i Hasvik» og «Lensmannen i Kjelvik», oppbevart hos Finnmarkseiendommen.

Kategorien Valgmanntall hadde 27 treff på samme søk. Lensmannen var ifølge lov av 24. februar 1900 manntallsfører ved stortingsvalg, men om disse treffene stammer fra lensmannskontor, er ikke undersøkt. Det samme gjelder kategorien Diverse kilder med 404 treff.

Hva med kopibøker?

En kopibok er en bok der utgående brev ble ført inn i avskrift. Kildesøket «kopibok» i Digitalarkivet ga 1 939 treff, men de første sidene viser kopibøker fra private handelshus, bispekontor og andre embeter, ikke fra lensmenn. Kildesøk på «lensmannskontor kopibok» ga ingen oppføring som ser ut som en lensmannskopibok blant de første treffene.

Dette betyr ikke at lensmannen ikke førte kopibok. Det betyr at vi ikke har funnet en skannet lensmannskopibok i søkene som er gjort. Er du ute etter brevvekslingen til lensmannen i din bygd, er det riktig å spørre Arkivverket om arkivet for stedet, se lensmannsarkivene.

Hvor langt tilbake og hvor langt fram går protokollene?

Eksemplene i Digitalarkivet strekker seg fra 1800-tallet til 1970-tallet. Den eldste i utvalget over er en oppmålingsprotokoll for Kistrand lensmann fra 1858. Dødsfallsprotokollene går fra Eggedal (1860–1941) og Vefsn (1889–1893) til Asker (nr. 15, 1972). Branntakstprotokollene fra Sauda dekker 1887 til 1955.

Protokolltype	Tidligste eksempel	Seneste eksempel
Dødsfallsprotokoll	Eggedal, fra 1860	Asker nr. 15, 1972
Branntakstprotokoll	Sauda nr. 2, fra 1887	Sauda nr. 5, til 1955
Oppmålingsprotokoll	Kistrand, fra 1858	Kvalsund, til 1944

Dette er eksempler fra første side av søketreffene, ikke en full oversikt over hva som er bevart.

Hvor er det skannet mest?

Dekningen er ujevn. Filteret i kildesøket på «lensmann» fordeler de 3 421 treffene slik etter fylke (28.10.2026):

Fylke	Treff	Fylke	Treff
Hordaland	685	Buskerud	193
Sogn og Fjordane	514	Østfold	192
Nordland	283	Møre og Romsdal	191
Rogaland	249	Akershus	186
Aust-Agder	195	Sør-Trøndelag	139
Nord-Trøndelag	135	Finnmark	106
Vest-Agder	82	Vestfold	77
Troms	66	Telemark	53
Hedmark	52	Oppland	9

Sjekker du hjemstedet ditt og får lite, betyr det ikke at lensmannen ikke førte protokoller. Det betyr bare at de ikke er skannet ennå.

Hvordan er arkivene bygd opp?

Hvert arkiv har et navn og en arkivreferanse, og under det kommer serier og underserier. Eksempelet fra Sigdal viser strukturen: arkivet «Sigdal lensmannskontor» har serien Skifte, og under den underserien Dødsfallsprotokoller med nummererte bind. Referansen er AV/SAKO-A-515/H/Ha/L0005.

Dødsfallsprotokoller ligger altså i serien for skifte, ikke i en serie kalt «dødsfall». Vefsn og Hitra viser en annen inndeling: «Første avlevering, Skifte og auksjon». Når lensmannskontoret ble avlevert i flere omganger, kan protokoller av samme type ligge under ulike avleveringer.

Hvor ligger arkivene?

Svaret står på hver kildeside under «Depository» eller «Oppbevaringssted». For Sigdal er det Arkivverket i Kongsberg. For flere lensmenn i Finnmark, som Hasvik, Kjelvik og Nesseby, står oppbevaringen som «hos Finnmarkseiendommen». Arkivreferansene begynner med AV/ og en kode for lagringsstedet, for eksempel SAB, SAO, SAH, SAK og SAKO.

Navngivningen varierer. Du finner arkiver som «Sigdal lensmannskontor», og arkiver som «Lensmannen i Hasvik». Søk derfor på begge mønstre, og prøv med stedsnavnet alene.

Slik leter du selv

1. Finn lensmannskontoret for stedet, se tidligere lensmannskontorer.
2. Søk i arkivsøket på stedsnavn og «lensmann».
3. Åpne arkivet og se hvilke serier som finnes. Dødsfall ligger i Skifte, men andre serier har andre navn.
4. Søk også i kildesøket på protokolltypen, for eksempel «utpanting» eller «manntall», og stedsnavnet.

Hvordan oppgaver som utpanting og eksekusjon fungerte da lensmannen var namsmann, forklares i lensmannen som namsmann. Hele listen over oppgaver står i lensmannens oppgaver gjennom tidene, og søketrinnene i Digitalarkivet steg for steg.

Hvilket lensmannskontor hørte bygda til?

Det gamle kontoret har ofte skiftet navn eller vært slått sammen. Hvilket tjenestested kommunen din hører til i dag, finner du i oppslaget over politi og namsfogd. Den historiske kontoroversikten står i tidligere lensmannskontorer, og hva som skjedde med dem, står i nedlagte lensmannskontorer.

Til slutt: Slik søker du i selve katalogene, forklarer Digitalarkivet steg for steg. Pilaren Finn lensmenn i slekta samler veiene inn.