Lensmannens oppgaver gjennom tidene – over 30 oppgaver

Lensmannen startet med to hovedoppgaver: å kreve inn det kongen hadde krav på, og å hjelpe til i rettsvesenet. Gjennom 1700- og 1800-tallet la nesten hver ny lov en oppgave på ham, fordi han var statens eneste faste mann i bygda. Til slutt var han politi, namsmann, skatteinnkrever, stevnevitne, takstmann, manntallsfører og varslingspunkt for dødsfall, brann og strandede skip.

De fleste av disse oppgavene er i dag spredt på andre etater. Noen ble igjen i politiet, først og fremst politiarbeidet og namsmannsoppgavene. Tabellene under bygger på Sigurd Rødstens gjennomgang «Lensmennenes gjøremål på 1700- og 1800-tallet» (Lensmannsbladet 1982) og Norsk historisk leksikon. Hva lensmannen gjorde i nyere tid, står kortere i Hva gjør lensmannen?.

De eldste oppgavene: innkreving og rettergang

I middelalderen var lensmannens viktigste oppgave å «reka lénit» – å drive inn skatt, bøter og andre offentlige krav på vegne av sysselmannen. Norsk historisk leksikon beskriver hvordan rettsoppgavene etter hvert ble like viktige. Lensmannen tok ut stevninger, tok opp prov (vitneforklaringer), kunne sammenkalle ting og oppnevne domsnemnder, fanget forbrytere og sporet opp saker der kongen hadde krav på bot. Han kunne stevne folk for lagmannen.

Disse to rollene – innkreveren og rettsbetjenten – gikk igjen i alle senere oppgaver. Bakgrunnen står i lensmannen i middelalderen.

Politi, rettsvesen og namsmann

Her ligger kjernen i lensmannsembetet, og det er disse oppgavene som har overlevd lengst.

Oppgave	Når den kom (hjemmel)	Hvor ligger den i dag?
Politi og arrest	Reskript 1736 (holde tyver i forvaring); skatteforordningen 1746 (første alminnelige politibestemmelser); 1793: arrestanter bevoktes i lensmannens hus. Arrestforvarer-plikten falt bort 1857	Politiet
Påtalemyndighet	Straffeprosessloven 1887; lensmenn og politistasjonssjefer del av påtalemyndigheten ved lov 2010 nr. 86	Politistasjonssjefen
Forkynning (stevnevitne)	Reskript 14.5.1762; fortrinnsrett som stevnevitne 1796	Namsfogden er hovedstevnevitne (domstolloven § 63)
Namsmann: eksekusjon og utlegg	Forordning 1735; sportelloven 1830; lover 1842 og 1869 om små gjeldsforretninger	Namsfogden (politiloven § 17)
Auksjoner	Sportelloven 1830; lov 14.5.1872 påla lensmannen det	Tvangssalg av løsøre: namsfogden. Fast eiendom: tingretten
Hittegods	Hittegodsloven hadde særregel om klage fra lensmann til politimester	Politiet; særregelen opphevet 1.7.2026
Forliksrådets sekretariat	Bare enkelte steder før 2006	Namsfogden for alle forliksråd fra 1.1.2006
Løsgjengere, omstreifere, desertører	1737, 1738; løsgjengerloven 1900	–
Samiske småsaker	Grensetraktaten 1751: dømme i småsaker sammen med lagrettemenn	–

Namsmannsfunksjonen ble beholdt da de andre sivile oppgavene ble flyttet ut i 1994. Fra 1. januar 2006 fikk politiet den over hele landet, og i dag står den i politiloven § 17 under navnet namsfogd. Mer om dette i lensmannen som namsmann.

Skatt, manntall og innkreving

Oppgave	Når den kom (hjemmel)	Hvor ligger den i dag?
Skatteinnkreving og utpanting	Forordning 1769; lov 21.7.1894: all skatteinnkreving på landet ved lensmennene under amtskassereren	Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten (fra 1.1.2026)
Manntall og skattemanntall	Forordning 1751; ekstraskatten 1762	–
Manntallsfører ved stortingsvalg	Lov 24.2.1900	–
Bidragsinnkreving («bidragsfut»)	Lov 1.8.1821 om oppfostringsbidrag	Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten
Veksel- og sjekkprotest	Nevnt av Store norske leksikon	Notarius publicus; vekselloven endret 1.7.2026

Lov 21. juli 1894 opphevet fogdene, og dermed fikk lensmannen ansvar for «all skatteinnkreving og annen innfordring i landdistriktene», inkludert brannkontingent, bøter og statsskatt. Innkreving av offentlige krav ligger i dag hos Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Nav er ikke lenger innkrever av bidrag.

Død, skifte og arv

Dødsfall er kanskje den oppgaven slektsforskere kjenner best, fordi den har gitt arkivene dødsfallsprotokoller. En instruks for Toten i 1760 og senere regler for Nordland (1769) og Finnmark (1778) gjorde lensmannen til den som først skulle varsles. Et kansellisirkulære 1. desember 1812 gjorde det gjeldende for hele landet: Lensmannen skulle utstede attest om dødsfallsanmeldelsen og melde fra til skifteforvalteren innen 14 dager.

Ordningen varte lenge. I 2003 skrev Justisdepartementet fortsatt at dødsfall skulle meldes til lensmannen, som varslet tingretten. I dag meldes dødsfall til tingretten når ikke legen melder til Folkeregisteret. Registrering og forsegling i dødsbo og konkursbo, som var lensmannsoppgaver, gjøres i hovedsak av en bobestyrer som retten oppnevner. Les mer i lensmannens dødsfallsprotokoller.

Brann, skog, vei og vrak

Oppgave	Når den kom (hjemmel)	Hvor ligger den i dag?
Branntakst og brannmeldinger	Branntakstprotokoller autorisert av amtmannen; tilleggslov 23.6.1854: motta alle meldinger om brann	–
Bråtebrenning og lyngsviing	Lov 14.7.1893: tillatelse fra brannsjefen eller lensmannen	–
Skog og tømmermerking	Forordning 14.1.1771	–
Veivesen	Forordning 1639; veilovene 1824 og 1851	–
Stranding og vrak	Strandforordning; tolloven 1845; vrakloven 1893	Vraklovens særregel om lensmann opphevet 1.7.2026
Funn av hval	Hvalloven 21.5.1889	–
Fiskerioppsyn	Sportelloven 1830; kgl.res. 1876 om fiskeriene i Finnmark	–
Bergverk og skjerping	Forordning 1752; bergverksloven 1842	–
Brennevin og malt	1767; lovene 1827, 1848 og 1857	–
Sprengstoff og offentlige forestillinger	Lov 3.5.1871; lov 2.5.1875	–

Branntaksten har gitt en egen arkivserie. I Digitalarkivet finnes for eksempel branntakstprotokollen fra Karasjok lensmannskontor 1946–1955. Se branntakstprotokoller.

Bygda, kirken og folket

Oppgave	Når den kom (hjemmel)
Vekt og mål	Reskript 1693; for kremmerne i Nordland 1697
Kirker og kirkegårder	Reskript 1704; forordning 1734
Militær utskriving	Forordning 1705; vernepliktsloven 1857; sesjonsreglement 1873
Skole og fattigvesen	Forordning 1739; fattigkommisjonene 1741–43; fattigloven 1845
Tyendevesen	1754
Vergemål	Sportelreglementene 1788 og 1830; lov 1898 om umyndiggjørelse
Valg til forlikskommissær	Lov 20.7.1824
Lagrettemanntall	Lagretteloven 1854
Forsvunne personer	Lovene 1857 og 1866
Smittsomme sykdommer	Lov 16.5.1860 om sunnhetskommisjoner
Skjønn og takst («lensmannsskjønn»)	Mange lover 1824–1899: vei, jernbane, telegraf, laks, vassdrag, jakt

Fattigvesenet skiller seg ut. Etter fattigloven av 1845 var lensmannen fast medlem av fattigkommisjonen, og Rødsten kaller det «det eneste kommunale verv de innehadde». Lensmannsskjønnet levde lenger enn de fleste oppgavene: Ennå i 2003 holdt lensmenn skjønn og var takststyrere for naturskadetakster, og de siste lovhenvisningene til lensmannsskjønn forsvant først 1. juli 2026.

Skysskaffer og folketelling – hva vet vi?

To oppgaver blir ofte nevnt når lensmannen omtales: at han skaffet skyss, og at han hjalp til ved folketellingene. Vi har ikke funnet kilder som bekrefter noen av dem, og de står derfor ikke i tabellene. Det vi vet, er at skyssvesenet ble opphevet ved lov 25. mai 1951, og at folketellingene fra 1801 til 1910 har et stillingsfelt der du kan finne lensmenn. Det er en inngang til lensmenn i slekta, ikke et bevis for hva lensmannen gjorde.

Når forsvant oppgavene?

Oppgavene forsvant ikke på én dag. Noen år var viktigere enn andre:

• 1857: Lensmannen sluttet å være arrestforvarer.
• 1894: Fogdene ble borte, og lensmannen fikk mer innkreving, ikke mindre.
• 1994: De omfattende sivile gjøremålene, bortsett fra namsmannsfunksjonen, ble overført til andre etater. Hvilke etater som fikk hva, har vi ikke fått bekreftet i én kilde.
• 1.1.2006: Stevnevitne, namsmann og forliksrådssekretariat ble samlet i politiet over hele landet.
• 1.7.2026: De siste lovbestemmelsene som nevnte lensmannen – forkynning, tvangsauksjon, skjønn, klage over hittegods og vrak, landslott – ble endret eller opphevet.

Etter 1994 var det lite som skilte lensmannen fra en politistasjonssjef i byen. Det er bakgrunnen for at tittelen til slutt forsvant, se fra lensmann til politistasjonssjef.