Norske lensmannsslekter og Norges lensmenn: oppslagsverkene

To bøker er nøkkelen til lensmennene i bokform: «Norges lensmenn» fra 1933, som alle kan lese gratis i nb.no, og «Norske lensmannsslekter» av Olav Nordstoga fra 1994, som bare kan leses fra norske IP-adresser. Den første er en matrikkel over lensmenn, den andre handler om slektene.

Hva er «Norges lensmenn»?

Nasjonalbiblioteket registrerer boka som et biografisk oppslagsverk om lensmenn, politi og biografi. Katalogposten oppgir 200 sider med portretter, og den digitale utgaven har 209 sider. Redaktør H. Strømsæther levde fra 1874 til 1937, så han fikk ikke se noen av de senere utgavene.

At boka er en «forøket» utgave, betyr at den kom i to omganger. Første utgave utkom i 1923. Den utvidede utgaven fra 1933 er den som er åpen for alle i dag, og det er den du skal bruke hvis du ikke bor i Norge.

Hva som står i hver enkelt oppføring, gir ikke katalogen svar på. Katalogposten beskriver heller ikke hvordan oppslagene er ordnet, enten etter fylke, distrikt eller alfabet. Åpne boka og bla i de første sidene, så ser du det raskt.

Hvordan leser du den gratis i nb.no?

Gå til boka via permanent lenke og les i nettleseren: «Norges lensmenn» (1933) i nb.no. Du trenger ingen innlogging, og tilgangen er ikke begrenset til norske IP-adresser. Nasjonalbiblioteket har også en søkefunksjon som lar deg søke i selve boktekstene.

1. Åpne boka via lenken over.
2. Søk på etternavn og bygdenavn i søkefeltet i leseren, eller bla fra side til side.
3. Prøv flere skrivemåter av navnet, for eksempel med «aa» i stedet for «å».
4. Noter sidetall og hvilket distrikt oppslaget gjelder. Sjekk deretter navn og årstall mot Digitalarkivet.

Hvor mange lensmannsdistrikter fantes det da?

Boka kom i en periode da lensmannsvesenet var på sitt største. Ifølge en oversikt på lokalhistoriewiki, som bygger på manus av Sigurd Rødsten ved Statsarkivet i Oslo, var det 447 lensmannsdistrikter i 1901 og 476 både i 1930 og 1940. I 1976 var tallet nede i 383. Tallene er sekundærkilde, så bruk dem som størrelsesorden.

År	Lensmannsdistrikter
1901	447
1930	476
1940	476
1976	383
2015	261 (og 64 politistasjonsdistrikter)

Hele utviklingen fram til i dag er beskrevet i lensmannsetaten i 1900-tallet.

Hvilke senere utgaver finnes?

Verket ble gitt ut på nytt flere ganger. Nasjonalbiblioteket har digitale utgaver av tre av dem, men de er bare tilgjengelige fra norske IP-adresser.

Utgave	Ansvarlig	Sider	Tilgang i nb.no
«Norges lensmenn» 1933	H. Strømsæther	209	Alle
«Norges lensmenn» 1952	Torgny Reinton	221	Norske IP-adresser
«Norges lensmenn» 1967	Norges lensmannslag	281	Norske IP-adresser
«Norges lensmenn» 1980	Norges lensmannslag	263	Norske IP-adresser

Var slektningen din lensmann senere enn 1933, kan du prøve 1952-utgaven hvis du leser fra Norge. Hvordan utgavene skiller seg fra hverandre i innhold, er ikke kjent; katalogen oppgir bare utgiver og sidetall.

Hvem er Olav Nordstoga, og hva er «Norske lensmannsslekter»?

«Norske lensmannsslekter» er utgitt av Leseselskapet i Oslo i 1994, er på nynorsk og har 133 sider. Boka er ikke lest i arbeidet med denne guiden, og Nasjonalbibliotekets katalog sier ikke hvilke slekter den tar for seg. Her står derfor bare det som er sikkert om boka selv.

Nordstoga står bak flere bøker om lensmenn. Nasjonalbiblioteket registrerer ham som forfatter av «Lensmenn i 800 år», jubileumsboka til Norges lensmannslag for 1893 til 1993 (utgitt 1992), og av «Hedmark lensmannslag: 100-års jubileumsskrift» (1986, 189 sider). Begge kan bare leses fra norske IP-adresser, som «Norske lensmannsslekter».

Hvordan leser du «Norske lensmannsslekter»?

Boka ligger i Nasjonalbibliotekets tjeneste nb.no. Bor du i Norge, åpner du den via den permanente lenken: «Norske lensmannsslekter» i nb.no. Fra utlandet får du bare opp katalogposten, ikke teksten. Bor du utenfor Norge, er den åpne matrikkelen «Norges lensmenn» (1933) ovenfor det nærmeste du kommer uten norsk IP-adresse.

Hvorfor ble lensmannsembetet en slektssak?

Fordi stillingen lønte seg, og fordi gården fulgte med. Ifølge Norsk historisk leksikon hadde lensmannsgården skattefrihet på 1600-tallet, og lensmannen og én sønn slapp militær utskriving. Lensmannen fikk dessuten en avgift fra bøndene, lensmannstollen, som var vanlig fra 1700-tallet. Mer om dette i lensmannens lønn og privilegier.

Lokalhistoriewiki viser hvordan det kunne se ut. I listen over lensmenn i Lesja står «Gunnar Larsson Høgå» på Dovre, nevnt som lensmann i 1584, og «sonen tok over». Sønnen Lars Gunnarson Høgå var lensmann fra omkring 1600 til rundt 1623, og hans sønn igjen var lensmann fra ca. 1646.

På wikiens kategori Lensmenn finner du også flere par med samme navn. Det er to lensmenn Ole Olsen Evenstad, født i 1739 og 1766, og to Even Evensen Gihle, født i 1818 og 1853. Navnene alene sier ikke om de var i slekt, men de er typiske spor å følge i bygdebøkene.

Finnes det andre bøker om lensmannsslekter?

Nasjonalbibliotekets katalog har flere titler om enkeltslekter:

• «Spredte opptegnelser om familien Mellbye, lensmannsslekten fra Trøgstad» (Hedevig Poppe Jensen, 1952)
• «Lensmannsslekten på Børve i Kvam» (1947)
• «Lensmenn i skjemt og alvor» (Arve Kværnum og Ernst Sivesind, 1991), i nb.no fra norske IP-adresser

I tillegg har Nasjonalbiblioteket «Norsk politihistorisk bibliografi 1745–2010» (2011), en oversikt over litteratur om norsk politihistorie som kan lede deg til flere bøker og artikler.

Alle disse supplerer den gratis matrikkelen «Norges lensmenn» (1933), som er åpen for alle. Den samlede veien inn står i Finn lensmenn i slekta.

Hvordan sporer du en lensmannsslekt selv?

Begynn med etternavnet og stillingen. I Digitalarkivets personsøk med stilling «lensmann» kan du i tillegg fylle ut etternavn eller bosted, og se hvilke personer med den tittelen som dukker opp i skifteregistre, skiftekort og dødsfallskilder. Står det flere med samme navn og tittel i ulike årtier, har du et mønster å undersøke.

Bytt så til bygdeboka. Lokalhistoriewikis lister, som lista for Lesja, viser til bind og sidetall i bygdebøkene, og der finner du som regel hvem som var gift med hvem og hvilken gård embetet fulgte. Slik går du fra et navn i et register til en slekt.

Hva gjør du hvis navnet ikke står i boka?

Du kan ikke regne med at alle står i en matrikkel fra 1933. Finner du ikke navnet, kan du gå videre med Digitalarkivets personsøk på stillingen lensmann, bygdeboka for bygda og boka om lensmannsslekter ovenfor.

Husk også tidsskriftet Lensmannsbladet. Flere årganger er åpne i nb.no, blant annet nr. 2 fra 1923. Bladet har skiftet utgiver og navn, fra Norges lensmandsforening og Norges lensmannslag til Norges Politilederlag. Den samlede fremgangsmåten står i pilaren Finn lensmenn i slekta. Kildene som lensmannen selv skrev, er forklart i lensmannsarkivene og protokollene, og i dødsfallsprotokoller finner du dødsfallene i bygda.