Hopp til hovedinnhold

Politi- og lensmannsetaten: navnet som levde fra 1994 til 2026

I 32 år het norsk politi offisielt politi- og lensmannsetaten. Her er hvorfor navnet kom, hvorfor det ble stående så lenge etter at lensmennene var borte, og hvor det fortsatt står.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Politi- og lensmannsetaten: navnet som levde fra 1994 til 2026

Politi- og lensmannsetaten var det offisielle navnet på norsk politi fra 1994. Det året ble lensmannsetaten og politiet slått sammen til én etat, og navnet viste at begge delene var med. Politiloven sa at «polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten». Fra 1. juli 2026 står det i stedet «politiet» i loven. Men i tittelen på tjenestestedsforskriften står politi- og lensmannsetaten fortsatt.

Navnet overlevde altså selve lensmannen. Tittelen lensmann ble erstattet av politistasjonssjef i 2021, mens etatsnavnet sto i lovene i fem år til.

Kort fakta: Én etat fra 1994 · Politiloven av 1995 § 1: «Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten» · Lov 19.6.2026 nr. 45: erstattet av «politiet» i politiloven §§ 1, 18, 21 og 24 b · Fortsatt i tittelen på forskrift FOR-2017-05-24-2480 (sjekket 28.10.2026).

Hvorfor ble politiet og lensmannsetaten slått sammen?

Fram til 1994 var det to systemer side om side. I byene var det politimestre med politikamre. På landet var det lensmenn, som administrativt lå under fylkesmannen. Lensmannen hadde i tillegg en lang rekke sivile oppgaver som bypolitiet ikke hadde.

Med politireformen i 1994 overtok politimestrene det administrative ansvaret for lensmannskontorene fra fylkesmennene. Lensmennene og politiet ble én etat, og de fleste sivile oppgavene, bortsett fra namsmannsfunksjonen, ble overført til andre etater. Ifølge Store norske leksikon var det fra da av liten forskjell på gjøremålene til politiet og lensmennene. Forskjellen på de to systemene før 1994 står i Hva var forskjellen på bypoliti og lensmann?.

Hvorfor het etaten «politi- og lensmannsetaten»?

Navnet speilet at to tradisjoner skulle leve videre i samme organisasjon. Den nye politiloven fra 4. august 1995 delte politidistriktene inn i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt ledet lensmannen politiet under politimesteren; i et politistasjonsdistrikt gjorde politistasjonssjefen det samme.

Regjeringen skrev senere at lensmann og politistasjonssjef etter politiloven § 16 var «likestilte, terminologiske alternativer», og at valget mellom dem i det enkelte tilfellet var «historisk betinget». Det var med andre ord samme stilling med to navn. Lensmann ble brukt der det hadde vært lensmann, politistasjonssjef der det hadde vært bypoliti.

I 2015, året nærpolitireformen ble vedtatt, var det fortsatt 261 lensmannsdistrikter og 64 politistasjonsdistrikter.

Hva skjedde i etaten mellom 1994 og 2026?

Politi- og lensmannsetaten var navnet gjennom tre store reformer og flere mindre:

ÅrHva skjedde
1994Politiet og lensmannsetaten blir én etat
4.8.1995Dagens politilov vedtas
1.1.2001Politidirektoratet opprettes
1.1.2002Politireform 2000: 54 politidistrikter blir 27
1.10.2002SSBs lønnsstatistikk: 9 963 heltidsansatte i etaten, av dem 356 lensmenn
1.1.2006Sivil rettspleie på grunnplanet samles i politi- og lensmannsetaten
2010Lensmenn og politistasjonssjefer blir del av påtalemyndigheten
2016Nærpolitireformen: 27 politidistrikter blir 12
2021Lensmann blir politistasjonssjef; lensmannskontor blir politistasjon
1.7.2026«Politi- og lensmannsetaten» erstattes av «politiet» i lovene

Reformen i 2006 er et godt eksempel på hvorfor etatsnavnet ga mening. Da ble sekretariatet for forliksrådene, den alminnelige namsmannsfunksjonen og stevnevitnefunksjonen samlet i politi- og lensmannsetaten over hele landet. Sytten steder hadde kommunen hatt stevnevitnefunksjonen, tre steder hadde kommunen hatt namsmannen, og ni steder lå namsmannsfunksjonen ved tingretten. Alt dette ble flyttet inn i etaten. Mer i lensmannen som namsmann.

Tallene fra forarbeidene viser hvor stor den sivile delen var. I 2003 brukte lensmennene om lag 470 årsverk på namsmannsfunksjonen, mot rundt 100 i namsmannsavdelingene ved tingrettene. Departementet pekte på at «omkring 350 lensmannskontorer og politistasjoner med namsmannsfunksjon» ga en geografisk struktur som passet godt. Allerede i 1995 hadde Stortingets justiskomité skrevet at de sivile gjøremålene i lensmannsetaten, som namsmannsfunksjonen, bistand til skifteretten og ansvar for båtregistrering, «har stor verd i tilhøvet til publikum».

Hvorfor ble navnet stående etter 2021?

Fordi tittelendringen i 2021 bare gjaldt stillingene og tjenestestedene. Regjeringen besluttet 30. april 2021 at lensmann skulle bli politistasjonssjef, og Politidirektoratet endret tjenestestedsforskriften to dager før. Lovene, der etatsnavnet sto, måtte Stortinget endre.

Det tok tid. Departementet sendte et høringsnotat i desember 2022, og regjeringen fremmet Prop. 35 L (2025–2026) 13. februar 2026. Proposisjonen foreslo blant annet at «politi- og lensmannsetaten» i lovene skulle erstattes av «politiet», og at «politimann» og «polititjenestemann» skulle bli «polititjenesteperson». Lov 19. juni 2026 nr. 45 endret 36 lover og trådte i kraft 1. juli 2026. I politiloven ble uttrykket byttet ut i §§ 1, 18, 21 og 24 b. Vedtakene steg for steg står i fra lensmann til politistasjonssjef.

Hvor står «politi- og lensmannsetaten» fortsatt?

I tittelen på forskriften som bestemmer hvilke tjenestesteder politiet har. Den konsoliderte forskriften FOR-2017-05-24-2480 het per 28. oktober 2026 «Forskrift om fastsetting av inndeling i politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten», med korttittelen «Forskrift om distriktsinndelinger mv. i politi- og lensmannsetaten».

Det er ikke en glipp fra 2026 alene. Da Politidirektoratet endret forskriften 28. april 2021, ble ordet «lensmanns-» tatt ut av første del av tittelen, men «politi- og lensmannsetaten» ble stående. Den konsoliderte teksten viser også fortsatt flere «lensmannskontor» i Sør-Øst politidistrikt. Hele oversikten over hvor ordet lever videre, står i hvor står ordet lensmann fortsatt.

Også Riksrevisjonen brukte navnet så sent som i 2022, i rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver». I Enhetsregisteret heter etaten i dag bare «POLITIET». Når navnet ble endret der, har vi ikke fått bekreftet.

Hva heter etaten i dag?

Politiet. Det er navnet i politiloven fra 1. juli 2026, og det er navnet politiet selv bruker. Politiet består av 12 politidistrikter, særorganer og Politidirektoratet. Det gamle navnet lever videre i arkivene, der protokollene er ordnet under navn som «Karasjok lensmannskontor». Hvordan det henger sammen, står i slik er politiet organisert. Leter du etter tjenestestedet for din kommune, bruk oppslaget over politi og namsfogd.

Ofte stilte spørsmål

Hva er politi- og lensmannsetaten?

Det offisielle navnet på norsk politi fra 1994, da politiet og lensmannsetaten ble slått sammen. Fra 1. juli 2026 heter etaten «politiet» i lovene.

Når ble politiet og lensmannsetaten slått sammen?

I 1994. Da overtok politimestrene ansvaret for lensmannskontorene fra fylkesmennene.

Heter det fortsatt politi- og lensmannsetaten?

Ikke i lovene etter 1. juli 2026. Navnet står likevel fortsatt i tittelen på tjenestestedsforskriften (sjekket oktober 2026).

Var lensmann og politistasjonssjef det samme?

Fra 1995 til 2021 var det to likestilte navn på samme nivå i politiet. Valget mellom dem var historisk betinget.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.