Første kvinnelige lensmann: Ragnhild Abelset i Ørsta fra 1703

Norges første kvinnelige lensmann var Ragnhild Lauritzdotter Abelset fra Ørsta på Sunnmøre. Da mannen hennes, lensmann Knud Nilssen Wig, døde i 1703, tok hun over som lensmann. Hun hadde stillingen i knapt ti år, før sønnen overtok. Store norske leksikon kaller henne «den fyrste norske kvinnelege lensmannen».

Etter Abelset går det et langt hopp. Hvem som var den første kvinnelige lensmannen i den moderne lensmannsetaten på 1900-tallet, har vi ikke funnet i noen kilde vi kan stå inne for. Vi gjetter ikke. Det vi vet, er at den første kvinnelige politibetjenten i Norge ble ansatt i 1910 – i bypolitiet, ikke i lensmannsetaten.

Hvem var Ragnhild Abelset?

Hun kom fra en lensmannsslekt. Ragnhild vokste opp på gården Apalset i Ørskog sokn og Valle skipreide på Sunnmøre. Der hadde farfaren, Oluf Jonson, vært lensmann. Etter ham ble faren lensmann, og deretter broren og brorens sønn. Farfaren og morfaren hennes var ifølge leksikonet de to som tjente mest på trelasthandelen i distriktet, hver i sin gruppe.

Rundt 1678 giftet hun seg med Knud Nilssen Wig. Han var borger og kjøpmann, eide om lag en tredel av jorda i Ørsta og var både kirkeverge og lensmann i skipreidet. De fikk tolv barn. Rundt 1703 ble familien malt på et stort familieportrett, med mann, kone og tolv barn – seks levende og seks døde. Portrettet henger fortsatt som minnetavle i Ørsta kirke.

Hvordan ble hun lensmann?

Hun tok mannens plass. Da Knud Nilssen Wig døde i femtiårsalderen i 1703, overtok Ragnhild som lensmann og kirkeverge, og hun drev jordeiendommen og handelen videre. Hun giftet seg ikke på nytt, slik enker vanligvis gjorde.

Rolle	Hvor lenge
Lensmann i Ørsta skipreide	Fra 1703, i knapt ti år – deretter overtok sønnen Iver Knudsen Wig
Kirkeverge	Fra 1703 til 1725
Kjøpmann og jordeier	Til hun døde; hun mer enn doblet formuen fra 1704 til 1733

På denne tiden var lensmannen en bondelensmann, tilsatt av amtmannen og med ansvar for innkreving, stevninger og arrest i bygda. Hva stillingen innebar, står i lensmannen i dansketiden.

Var hun en pioner?

Nei, mener Store norske leksikon. Leksikonet skriver at Ragnhild «slett ikkje [var] noka føregangskvinne» da hun tok over næringen og vervene etter mannen. Hun bør heller sees som en videreføring av en gammel tradisjon fra middelalderen, der enker av stand og med midler kunne opptre med samme myndighet som menn, selv om de formelt ikke var myndige. Etter henne finner vi ikke mange slike kvinner før vår egen tid, skriver leksikonet.

Det er altså rett å kalle henne den første kvinnelige lensmannen, men feil å lese det som et tidlig likestillingsvedtak. Hun var lensmann fordi hun var enke etter lensmannen og en av de rikeste i distriktet.

Hvem var den første kvinnelige lensmannen i nyere tid?

Det vet vi ikke. Vi har søkt i oppslagsverk og arkivsøk etter den første kvinnen som ble utnevnt til lensmann i den moderne lensmannsetaten, uten å finne en kilde. Spørsmålet står derfor åpent. Matriklene over norske lensmenn fra 1933, 1952, 1967 og 1980 ligger hos Nasjonalbiblioteket og kan være et sted å lete – se norske lensmannsslekter og matriklene.

Vet du svaret og har en kilde, tar vi gjerne imot den via kontaktskjemaet.

Den første kvinnelige politibetjenten: Kristiansand 1910

I bypolitiet har vi et sikkert årstall. Elise Mathilde Henriksen Heilmann (1866–1944) ble ansatt i Kristiansand i 1910 og regnes som Norges første kvinnelige politibetjent. Kristiansand hadde bypoliti under en politimester, ikke lensmann. Forskjellen på de to etatene er forklart i bypoliti og lensmann.

Kvinnelige sysselmenn på Svalbard

En nær parallell er sysselmannen på Svalbard, som også hadde en «mann»-tittel. Listen over sysselmenn i Store norske leksikon har to kvinner: Ann-Kristin Olsen (1995–1998) og Kjerstin Askholt (2015–2021). Tittelen ble endret til sysselmester 1. juli 2021 – av samme grunn som lensmannen ble politistasjonssjef. Se sysselmannen ble sysselmester.

Hvorfor heter det ikke lensmann lenger?

Nettopp fordi tittelen var kjønnsdelt. Stortinget ba i 2019 regjeringen om kjønnsnøytrale titler i hele staten, og fra 2021 ble lensmannen politistasjonssjef. En privatperson foreslo i høringen i 2022–2023 «lenskvinne» som alternativ, men det ble ikke fulgt opp. Hele prosessen står i fra lensmann til politistasjonssjef.