Sorenskriveren: bygdas dommer siden 1591 – og lensmannens partner

Sorenskriveren var dommeren på landet. Embetet ble opprettet ved kongebrev av 1591 og 1634, og sorenskriveren ble etter hvert embetsdommer i herredsretten – domstolen for landdistriktene. I byene het dommeren justitiarius, eller byfogd der byretten bare hadde én dommer.

Tittelen lever fortsatt. Fra 1. januar 2002 ble by- og herredsrettene til tingretter, og lederne av alle tingretter fikk tittelen sorenskriver. Det gjør sorenskriveren til en av svært få gamle embetstitler som er i bruk i dag – i motsetning til lensmannen, som ble politistasjonssjef i 2021.

Hva gjorde sorenskriveren?

Han dømte i straffesaker og sivile saker på bygdetinget, og etter 1687 gjorde han det i de fleste saker som eneste dommer, med lagrettemennene som vitner. Store norske leksikon skriver at dagens sorenskriver, foruten å være dommer, som regel også er skiftedommer, namsdommer og notarius publicus.

Sorenskriveren, lagrettemennene og tinget

Sorenskriveren dømte ikke alene. På bygdetinget satt lagrettemenn – bønder som var tatt i ed som lekdommere. Ved domstolsreformene på slutten av 1500-tallet ble lagretten på bygdetinget en domstol med fullt dommeransvar, ifølge Norsk historisk leksikon.

Christian 5.s Norske Lov fra 1687 endret balansen. Lagrettemennene ble redusert fra meddommere til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og i livs- og æressaker skulle de fortsatt dømme sammen med sorenskriveren. Kandidatene skulle nå velges ut av amtmann, sorenskriver eller fogd, og det skulle oppnevnes åtte nye lagrettemenn hvert år. Mer om dem står i lagrettemenn og stevnevitner.

Hvordan arbeidet sorenskriveren og lensmannen sammen?

Sorenskriveren var dommer, lensmannen var den som fikk saken fram for retten og satte avgjørelsen ut i livet. Lensmannen tok ut stevninger, sammenkalte tinget og forkynte dommer. Mange av oppgavene lensmannen fikk på 1700- og 1800-tallet, gikk rett inn i sorenskriverens arbeid:

Når	Lensmannens oppgave for sorenskriveren og retten
1762	Reskript 14. mai: lensmannen er den rette til å forkynne stevninger, dommer og kjennelser i sitt distrikt
1812	Kansellisirkulære 1. desember: lensmannen melder dødsfall til skifteforvalteren innen 14 dager
1830	Sportelloven: lensmenn kan holde auksjoner på sorenskriverens vegne
1854	Lagretteloven 28. august: lensmannen fører fortegnelse over lagrettepliktige
1854	Tilleggslov 23. juni: lensmannen tar imot anmeldelser om brann og varsler sorenskriveren
1872	Lov 14. mai: lensmennene pålegges å holde auksjonene
1894	Fogdene oppheves; visse gjøremål legges til sorenskriveren og lensmennene

Dødsfallsmeldingene er grunnen til at lensmannens dødsfallsprotokoller er så nyttige for slektsforskere i dag. De var grunnlaget for om det skulle holdes offentlig skifte. Se skifte og dødsfall og forkynning – når lensmannen kom med brevet.

En trolldomssak fra 1695

Saken mot Johanne Nielsdatter i Kvæfjord viser hvordan rollene var fordelt. Hun ble dømt til døden på et vårting på Nedre Husby 27. april 1695, og endelig dom falt på et høstting 14. november samme år. Fogden hadde stått for pågripelse og etterforskning, og to bondelensmenn holdt henne i forvaring. Sorenskriveren i Senjens fogderi, Povel Hansen Egede, dømte sammen med et lekdommerkollegium av de fremste mennene i Kvæfjord. Dokumentene i saken er ført av ham. Dette var den siste dødsdommen for trolldom i Norge. Les mer i kjente saker lensmannen etterforsket og om fogdens rolle i futen og fogden.

Når sorenskriveren og lensmannen ble uvenner

Forholdet var ikke alltid fredelig. Om eidsvollsmannen Ole Knudsen Tvedten, lensmann i Valle fra 1786 til kort før han døde i 1837, forteller Store norske leksikon at han en gang uttalte seg så nedsettende om en dom i en odelssak at sorenskriveren mente det var injurierende. Sorenskriveren ba om at lensmannen ble suspendert og satt under tiltale. Det endte med forlik.

På Eidsvoll i 1814 møttes de igjen som likemenn: Både Tvedten og sorenskriver Thomas Bryn var utsendinger fra Råbyggelaget.

Sorenskriveren i dag

I dag er sorenskriveren leder av en tingrett. Bokmålsordboka har derfor to betydninger: «fra 2002: leder av tingrett» og «før 2002: dommer i herredsrett». Som skiftedommer og namsdommer har sorenskriveren beholdt noe av det samme feltet som før.

Lensmannens sivile oppgaver er derimot samlet hos politiet. Det er namsfogden – eller politistasjonssjefen der det ikke er eget namsfogdkontor – som i dag gjennomfører tvangsinnfordring, mens tingretten avgjør tvister om den. Se namsfogden i dag.

Leter du etter forfedre som møtte på tinget, er det både rettens og lensmannskontorets arkiver du bør se i. Se lensmannsarkivene.