Gjeldsordning: namsfogden og tingretten, 6 232 søknader

Du søker om gjeldsordning hos namsfogden for kommunen der du bor. Det står i gjeldsordningsloven § 2-1: «Søknad om gjeldsforhandling fremsettes for namsfogden for den kommunen der skyldneren bor. Søknaden kan fremsettes elektronisk eller i papirform.» Namsfogden veileder og behandler søknaden. Tingretten tar de store avgjørelsene. Om selve ordningen, vilkår og regnestykker, finnes det egne nettsteder; her handler det om hva namsfogden gjør i den.

Hva er formålet med loven?

Gjeldsordningsloven § 1-1 sier: «Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi.» Skyldnere med slike problemer kan etter søknad om gjeldsforhandling oppnå en gjeldsordning, enten ved avtale med kreditorene (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal samtidig sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, og at pengene fordeles ordnet mellom kreditorene.

Hvem gjør hva: namsfogden eller tingretten?

Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) oppsummerer fordelingen: «Namsmannen veileder den som søker om gjeldsordning og behandler søknadene. Tingretten avgjør blant annet om det skal åpnes gjeldsforhandlinger og om det skal gis tvungen gjeldsordning, og er klageinstans for de fleste av namsmannens avgjørelser.» Slik er det i hovedtrekk fortsatt, men loven er justert. Etter § 3-1 skal tingretten åpne gjeldsforhandling når vilkårene er oppfylt, men «i tilfeller der det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan åpning av gjeldsforhandling foretas av namsfogden».

Steg	Hvem	Hjemmel
Søknad om gjeldsforhandling	Namsfogden i bostedskommunen	§ 2-1
Åpning av gjeldsforhandling	Tingretten, eller namsfogden når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt	§ 3-1
Forslag til frivillig gjeldsordning	Skyldneren utarbeider, namsfogden kontrollerer at det ikke strider mot loven	§ 4-1
Begjæring om tvungen gjeldsordning	Skyldneren leverer til namsfogden, som straks sender saken til retten	§ 5-1

Hvor mye får du beholde?

Skyldneren har rett til å beholde så mye av inntekten at det dekker «det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med» (§ 4-3). Kongen kan fastsette satser for beregningen. Utgifter til samvær med barn skal også tas hensyn til. Det er samme grunntanke som for utleggstrekk: du skal ikke trekkes inn til under det du trenger for å leve.

Hva hvis kreditorene ikke blir enige?

Kommer ikke skyldneren og kreditorene fram til en frivillig ordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Begjæringen må være hos namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden løper ut, og namsfogden sender den straks til retten. Er begjæringen levert i tide, forlenges perioden med to måneder. Namsfogden kan dessuten forlenge perioden med inntil én måned hvis det er grunn til å tro at en frivillig ordning kommer i stand. En gjeldsforhandlingsperiode kan likevel ikke overstige ett år (§ 5-1). Kreditorene kan klage på namsfogdens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling innen én uke etter at varsel er sendt (§ 3-1).

Hvor lang tid tar det?

Søknadene har økt kraftig: fra 4 462 i 2023 til 6 232 i 2025, ifølge Politiets årsrapport. Veksten fra 2024 til 2025 var 37 prosent. Ved utgangen av 2025 var tiden til første beslutning 107 dager. Det er altså ikke en raskt behandlet sak. Hva som skjer med utlegg og trekk mens saken pågår, avgjøres i den enkelte sak.

To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke sammen hvis de i det vesentlige er ansvarlige for hverandres gjeld (§ 2-1). Åpnes konkurs i boet ditt, skal gjeldsordningssaken heves (§ 1-2).

Lensmannen og gjeldsordningen

Gjeldsordningsloven er fra 1992. Ifølge Ot.prp. nr. 43 var gjeldsordning for privatpersoner lagt til namsmannen og tingretten, og lensmannen var namsmann i lensmannsdistriktene. Proposisjonen kaller namsmannen «det sentrale organ i gjeldsordningssaker». Hvem som er namsfogd der du bor, ser du under finn din namsfogd, og bakgrunnen er forklart i lensmannen som namsmann. En praktisk gjennomgang av hvordan namsfogden hjelper deg gjennom søknaden finner du hos Gjeldsordning.org.

Er det flere namsfogddistrikter i samme politidistrikt, kan Kongen fastsette at søknadene skal fremsettes for én av dem. Skyldnere som ikke bor i Norge eller har adressesperre i Folkeregisteret, kan søke hos den namsfogden Kongen har utpekt (§ 2-1). Søknaden skal inneholde opplysninger om inntekter, formue, gjeld og leveomkostninger, også for ektefelle eller samboer, på skjema fastsatt av departementet.