Utleggstrekk i lønn: hva som beskyttes og hva som tas

Utleggstrekk er den formen for utlegg som tas i inntekt, ikke i ting. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 sier at «i lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg i form av utleggstrekk». Arbeidsgiveren, eller den som utbetaler pensjonen eller stønaden, trekker beløpet og sender det videre. Du får resten.

Hva kan det trekkes i?

Dekningsloven § 2-7 sier at utlegg kan tas «i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Samme regel gjelder for flere typer inntekt:

• annet vederlag for personlig arbeid
• pensjon og vartpenger fra arbeidsgiver, og annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd
• underholdsbidrag som skyldneren selv har krav på
• pensjon eller annen ytelse etter trygdelovgivningen
• erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse, eller for tap av forsørger
• midler som er samlet inn offentlig til skyldneren, og æresgaver i penger

For selvstendig næringsdrivende kan trekket tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen for arbeid eller oppdrag. Skyldneren kan samtykke til en høyere trekkprosent.

Hvor mye får du beholde?

Loven bruker ordene «det som med rimelighet trengs til underhold». Hva det betyr i kroner, fastsettes av Kongen i forskrift i form av satser. Satsene gjengis ikke her, fordi de justeres. Du kan lese om satsene og om livsopphold hos Utleggstrekk.com.

Hva hvis det er flere kreditorer?

Alle kravene mot samme skyldner deltar i samme trekk. Er trekket for lite til å dekke dem alle, har kravene denne prioriteten (dekningsloven § 2-8):

1. krav fra den bidragsberettigede som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt
2. erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling
3. bøter
4. skatt og offentlig avgift, og visse regresskrav fra staten og folketrygden
5. andre krav

Likt prioriterte krav dekkes forholdsmessig etter størrelse. Det betyr at en privat kreditor med et vanlig pengekrav står bakerst i køen, og kan oppleve at trekket i lang tid går til bidrag, bøter og skatt.

Kan trekket endres?

Ja. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 sier at namsmyndigheten kan regulere trekket når det kommer endringer i skyldnerens økonomiske forhold eller endrede opplysninger. Namsmyndigheten kan også regulere trekket hvis det klart er feil i fastsettelsen av størrelsen. Skyldneren kan selv begjære regulering. Kreditorer kan begjære regulering når endringen er vesentlig. Bytter du arbeidsgiver, pålegges den nye arbeidsgiveren trekkplikt, og trekket vurderes på nytt (§ 7-22).

Må det gå til trekk?

Ikke alltid. I utleggssaker skal namsfogden ta imot betaling eller avdrag på kreditorens vegne når skyldneren tilbyr det (§ 7-9). Namsfogden kan også kalle deg inn til et møte, på kontoret, hjemme hos deg eller som fjernmøte, for å finne en løsning. Dekningsloven § 2-7 har dessuten en egen sperre: bortsett fra for bidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlige avgifter kan utlegg i lønn ikke tas dersom skyldneren gjør hva vedkommende evner for å betale kreditorene og ikke utilbørlig begunstiger noen av dem.

Hvem beslutter trekket?

Det avhenger av hvem som har kravet. Har Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten krav i trekket, treffer den avgjørelser om regulering. Ellers gjør det namsfogden i distriktet der du bor. For skyldnere med kjent bopel i Norge kan beslutning om å etablere utleggstrekk bare treffes av namsfogden der skyldneren bor (§ 7-3). Kommunen kan bestemme utleggstrekk for sine egne krav, men beslutningen må fremsettes for namsfogden (§ 2-17). Se særnamsmenn.

Systemet er i omlegging: et nytt «ett trekk»-system, der alle krav mot en skyldner samles i ett trekk, rulles ut gradvis. Utrullingsforskriften (FOR-2025-12-12-2508) trådte i kraft 1. januar 2026 og gjaldt da bare skyldnere i Sør-Varanger. Siden er den utvidet flere ganger, og per oktober 2026 gjelder det nye regelverket skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal), og bare når skyldneren ikke allerede har et løpende trekk eller en utleggssak etter de gamle reglene. Uansett utrulling gjelder det nye regelverket for alle skyldnere fra 1. januar 2027. Det står i Finansdepartementets delegeringsvedtak (FOR-2025-06-10-968): bestemmelsene «kommer uansett til anvendelse for alle skyldnere fra 1. januar 2027». Fram til da er reglene ulike for ulike skyldnere.

Hvordan var det før 2006?

Før 2006 var lensmannen namsmann i lensmannsdistriktene, og Store norske leksikon beskriver ham som «ofte» også bidragsfut. Bidrag og tilbakebetalingskrav krever i dag Skatteetaten inn. Bakgrunnen er forklart i lensmannen som namsmann. Hvem som er namsfogd der du bor, finner du under finn din namsfogd.