Utleggsforretning: 928 kr i gebyr og dette skjer

Utlegg er måten et pengekrav tvangsinnfris på. Skylder noen deg penger, har du en dom, et forlik eller et annet tvangsgrunnlag, og de likevel ikke betaler, kan du be namsfogden om utlegg. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 sier det slik: «Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg i form av utleggstrekk.»

Hva er utlegg?

Utlegg er en tvangsfullbyrdelse av et pengekrav. Det er ikke det samme som at tingene dine blir solgt. Utlegget gir kreditoren en panterett i skyldnerens eiendeler eller et trekk i lønn eller ytelser. Først når pantet blir realisert, går det til tvangssalg. Trekk i lønn er egen sak, forklart i utleggstrekk.

Loven sier at utlegg kan tas «i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i» (§ 7-1). Det kan altså ikke tas i alt. Hva som er beslagsfritt, følger av dekningsloven, og det kan du lese mer om hos Namsmannen.com.

Hva trengs for å få utlegg?

Du trenger et tvangsgrunnlag. Det vanligste er en dom, men også andre dokumenter holder. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 lister blant annet gjeldsbrev med vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål, veksler og sjekker, forelegg og andre beslutninger fra offentlig myndighet, og elektronisk gjeldserklæring til finansforetak. Bokstav f gjelder «skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang».

Slik går en utleggssak

1. Begjæring. Du sender begjæringen til namsfogden i distriktet der skyldneren har alminnelig verneting, vanligvis der vedkommende bor (§ 7-3). Det går fint digitalt, gjennom politiets «Logg inn hos namsfogden og forliksrådet». Hvem som er namsfogd, står under finn din namsfogd.
2. Gebyr. Du betaler 0,69 R, altså 928 kr, selv om begjæringen senere trekkes tilbake eller avvises (rettsgebyrloven § 14). Det er ikke gebyr for begjæring om utlegg for underholdsbidrag, og heller ikke når en kommune fremsetter en beslutning om utleggstrekk for namsfogden.
3. Varsel og uttalefrist. Skyldneren får varsel og en frist til å uttale seg. Når fristen er ute, tar namsfogden saken opp til behandling (§ 7-9).
4. Mulig møte. Namsfogden kan kalle inn skyldneren og eventuelt saksøkeren. Møtet kan holdes på kontoret, hos skyldneren eller på et sted der det kan være formuesgoder, eller som fjernmøte. Namsfogden skal ta imot betaling eller avdrag på kreditorens vegne når det tilbys.
5. Beslutning. Namsfogden avgjør om det blir utlegg, og i hva. Utlegg kan også tas i løsøre og verdipapirer som en tredjeperson har, hvis det er sannsynlig at skyldneren eier dem (§ 7-12).

Namsfogden skal «av eget tiltak i rimelig utstrekning undersøke om saksøkte har formuesgoder» i utleggssaker, og skal veilede partene (§ 5-3). Du trenger derfor ikke ha full oversikt over skyldnerens eiendeler før du begjærer utlegg.

Hvor lang tid tar det?

Lenger enn målet. Ifølge Politiets årsrapport 2025 avsluttet namsmannen om lag 552 000 utleggssaker i 2025, 17 prosent flere enn året før. Målet for behandlingstid er 60 dager, men ved utgangen av året var den faktiske tiden 125 dager, mot 139 dager i 2024. Ved inngangen til 2025 var det restanser på om lag 80 000 saker. Brukere som har vært i kontakt med namsmannen, var ifølge samme rapport mer fornøyde enn dem som hadde møtt forliksrådet.

Måltall	Verdi
Avsluttede utleggssaker 2025	ca. 552 000 (17 prosent flere enn 2024)
Mål for saksbehandlingstid	60 dager
Faktisk tid, utgangen av 2025	125 dager (139 dager året før)
Restanser ved inngangen til 2025	ca. 80 000 saker

Kan du klage på utlegget?

Ja. Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 sier at namsfogdens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen settes fram for namsfogden, og kan fremsettes både muntlig og skriftlig. Finner namsfogden klagen berettiget, skal avgjørelsen omgjøres dersom det er adgang til det. Opprettholdes klagen, sendes den til tingretten. En klage har ikke oppsettende virkning, med mindre namsfogden eller retten bestemmer det.

Lensmannen og utlegget

Før 2006 var det lensmannen som tok utlegg i lensmannsdistriktene. Hvordan det var, og at byene hadde andre ordninger, står i artikkelen om lensmannen som namsmann. Er kreditoren en særnamsmyndighet som Skatteetaten, behøver kravet ikke gå via namsfogden, se særnamsmenn. Skylder du selv penger og er redd for å miste kontrollen, kan gjeldsordning være en vei ut.