Namsfogden i dag: politiloven § 17 etter 1. juli 2026

Namsfogden er en del av politiet og hører ikke til domstolene. Vedkommende tar imot begjæringer om utlegg, fullbyrder krav som ikke gjelder penger, behandler søknader om gjeldsordning, er sekretariat for forliksrådet og forkynner dokumenter. Fram til 30. juni 2026 het stillingen namsmann. Fra 1. juli 2026 er «namsfogd» ordet i lovene, og «lensmann» er tatt ut.

Hva sier politiloven § 17 om namsfogden?

Paragrafen har fem setninger. Slik lyder den slik Lovdata viser den i dag:

«Politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsfogd ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd. Distriktene skal omfatte en eller flere hele kommuner. Kongen kan bestemme at én politistasjonssjef skal ivareta oppgaven som namsfogd for flere politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. Namsfogd for Svalbard er sysselmesteren. Kongen fastsetter hvilke namsfogddistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.»

Lovens endringsnote viser at paragrafen har vært opphevet og gjeninnført: den gamle bestemmelsen falt bort da oppgaven ble samlet i politiet 1. januar 2006, og dagens § 17 ble tilføyd ved lov 11. mai 2017 nr. 26. Før 1. juli 2026 sa første setning at «lensmannen og politistasjonssjefen» var namsmann i sitt distrikt. Hvordan ordningen var før 2006, står i artikkelen om lensmannen som namsmann.

Er namsfogden politi eller domstol?

Svaret er politi. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 deler namsmyndigheten mellom to organer: «Namsmyndighet er namsfogden og tingretten.» Namsmyndighetene avgjør alle begjæringer og innvendinger som gjelder fremme av saken eller fremgangsmåten under gjennomføringen. Neste paragraf sier hvem namsfogden er:

«Namsfogden er den som er utpekt som namsfogd etter politiloven § 17. Under namsfogden hører de saker som loven legger til namsfogden, og dessuten de saker om gjennomføring som tingretten pålegger namsfogden etter loven. Namsfogden plikter etter anmodning å bistå tingretten i forhold som gjelder tvangsfullbyrdelse.»

Arbeidsdelingen er enkel å huske. Namsfogden gjør det praktiske: tar utlegg, selger løsøre, kaster ut. Tingretten avgjør det som krever rettslig prøving, for eksempel tvangssalg av fast eiendom (tvangsfullbyrdelsesloven § 11-3), noen typer utkastelse og klage over namsfogdens avgjørelser. Er du uenig i en avgjørelse, settes klagen fram for namsfogden og går videre til tingretten.

Namsfogdkontor eller politistasjonssjef?

Paragrafens første setning gir to modeller. I den ene er politistasjonssjefen namsfogd for sitt politistasjonsdistrikt. I den andre er det et eget namsfogdkontor som ledes av en namsfogd, og som kan dekke flere politistasjonsdistrikter. Hvilken modell som gjelder for din kommune, står i forskriften om politidistrikter og tjenestesteder (FOR-2017-05-24-2480), der hver kommune er knyttet til en enhet som «ivaretar sivilrettslige gjøremål». Et ordrett eksempel fra forskriften: «Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum ivaretar sivilrettslige gjøremål for kommunene Oslo, Asker og Bærum.»

De fleste politidistriktene har ett samlet namsfogdkontor, for eksempel Namsfogden i Øst, i Innlandet, i Sør-Øst, i Agder, i Vest, i Trøndelag, i Nordland, i Troms og i Finnmark. Unntakene er Sør-Vest og Møre og Romsdal, der flere politistasjonsdistrikter fortsatt har sivilrettslige gjøremål, og kommunen din er da knyttet til et politistasjonsdistrikt i stedet for et eget kontor. Politiet.no sier det slik: «Noen steder vil gi treff på et namsfogdkontor mens andre steder vil gi treff på en politistasjon.» Hele oversikten, kommune for kommune, finner du i artikkelen om å finne din namsfogd, og det raskeste oppslaget er kommuneoppslaget.

Hva gjør namsfogden?

Oppgavene ligger spredt i flere lover. De viktigste er disse:

Oppgave	Hjemmel	Mer
Utlegg og utleggstrekk	tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7	Utleggsforretning, utleggstrekk
Tvangssalg av løsøre	tvangsfullbyrdelsesloven § 8-3	Tvangssalg
Fravikelse (utkastelse), etter § 13-2 tredje ledd a–c	tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13	Utkastelse
Gjeldsordning (veiledning og behandling av søknaden)	gjeldsordningsloven § 2-1	Gjeldsordning
Sekretariat for forliksrådene	domstolloven § 27 sjette ledd	Forliksrådet
Hovedstevnevitne (forkynning)	domstolloven § 63	Forkynning

Domstolloven § 27 sjette ledd lyder: «Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt.» Og § 63 første punktum: «Namsfogden er hovedstevnevitne i sitt distrikt.» Hittegods er derimot ikke namsfogdens sak. Det tar politiet imot, og namsmyndigheten kommer først inn når usolgt gods skal selges (hittegods før og nå).

Skal namsfogden veilede deg?

Ja. Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3 sier at «Namsfogden skal gi partene og andre interesserte den veiledning som er nødvendig for å forebygge eller rette feil og forsømmelser.» I utleggssaker har namsfogden også en plikt til å undersøke om skyldneren har eiendeler eller inntekt å ta utlegg i.

Hva har endret seg 1. juli 2026?

Lov 19. juni 2026 nr. 45 fjernet «lensmann» fra norsk lovgivning og erstattet «namsmann» med «namsfogd». Endringen er i hovedsak språklig. Namsfogden har de samme oppgavene som namsmannen hadde. Ett unntak gjelder avgiftene: rettsgebyrloven § 14 bruker fortsatt ordet «namsmannen», fordi akkurat den endringen ikke trådte i kraft samtidig. Gebyrene er uendret. Hvorfor titlene ble endret, er forklart i svaret på hvorfor det ikke heter lensmann lenger.

Digitalt møter du namsfogden gjennom politiet.nos tjeneste «Logg inn hos namsfogden og forliksrådet». Der kan du sende en utleggsbegjæring eller forliksklage, svare på et varsel om utlegg, klage på utlegg og følge saken din. Det gjelder forlikssaker sendt inn etter 1. oktober 2019 og utleggssaker sendt inn etter 1. november 2020. Skiftet mellom de tre titlene er forklart i Utleggsforretning.com om navnene namsfogd, namsmann og lensmann.