Hopp til hovedinnhold

Island og Færøyene: sýslumaður lever – ett embete fra 2027

Sýslumaður er samme ord som vår gamle sysselmann, og tittelen er fortsatt i bruk. På Island er han i dag en sivil embetsmann som blant annet tar utlegg. På Færøyene er han knyttet til politiet.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Island og Færøyene: sýslumaður lever – ett embete fra 2027

På Island og Færøyene lever den gamle nordiske tittelen sýslumaður videre – samme ord som den norske sysselmannen fra middelalderen. På Island var sýslumaður i århundrer både dommer, politisjef og statens forvalter i distriktet. I dag er han bare sivil forvaltning: Politiet ble skilt ut 1. januar 2015, og fra 1. januar 2027 slås de ni sýslumannsembetene sammen til ett.

På Færøyene er politiet en del av dansk politi, men tittelen sysselmand finnes fortsatt der, knyttet til politiet. Det gjør Færøyene til det stedet i Norden der en lensmannslignende figur med det gamle navnet nærmest har overlevd.

Kort fakta: Island: sýslumenn nevnt første gang 1263 · lov 92/1989 skilte domstolene ut · lov 50/2014: politiet skilt ut og ni sýslumannsdistrikter fra 1.1.2015 · Alltinget vedtok 2.2.2026 ett embete fra 1.1.2027, 27 kontorsteder · Færøyene: dansk politikreds, med sysselmenn i staben.

Hva er en sýslumaður?

Sýslumaður (flertall sýslumenn) er en statlig embetsmann med ansvar for et distrikt, en sýsla. Ordet er det samme som det norske «sysselmann», og har samme opphav som den norske middelalderens syslemann – kongens øverste lokale embetsmann, som lensmannen sto under. Om sysselmannen i norsk middelalder kan du lese i lensmannen i middelalderen.

De islandske sýslumennenes egen nettside skriver at de første gang er nevnt på Island i 1263, i en avtale med den norske kongen Håkon Håkonsson. Den forbindelsen gjør tittelen til en norsk-islandsk fellesarv.

Fra dommer og politisjef til sivil embetsmann

I det meste av historien hadde de islandske sýslumennene oppgaver i alle tre statsmaktene. Endringene har kommet i trinn:

PeriodeHva sýslumaður var
Fram til lov 92/1989Dommer, politisjef og statens forvalter i distriktet
Fra lov 92/1989 til 2014Politisjef og sivil statsforvalter – domstolene skilt ut
1.1.2015–31.12.2026Bare sivil forvaltning, ni embeter (lov 50/2014)
Fra 1.1.2027Ett landsdekkende sýslumannsembete med 27 kontorsteder

Lov nr. 92/1989 om å skille dømmende og utøvende makt i distriktene skilte domstolene helt fra sýslumennene. Fra lovens ikrafttredelse har de, med sýslumennenes egne ord, bare arbeidet innenfor den utøvende makten. Perioden etter dette, da sýslumaður var både politisjef og sivil forvalter med namsmannsoppgaver, er den som ligner mest på den norske lensmannen.

Hva skjedde 1. januar 2015?

Lov nr. 50/2014 om statens utøvende makt og forvaltning i distriktene trådte i kraft 1. januar 2015 og erstattet lov 92/1989. Loven sier at sýslumennene utøver statens utøvende makt og forvaltning i sitt distrikt, blant annet innkreving av offentlige avgifter. Landet ble delt i ni sýslumannsdistrikter: hovedstadsområdet, Vesturland, Vestfirðir, Norðurland vestra, Norðurland eystra, Austurland, Suðurland, Vestmannaeyjar og Suðurnes.

Samtidig ble politiet skilt ut. Overgangsbestemmelsene omtaler opprettelsen av nye sýslumannsembeter og nye politiembeter i hvert distrikt. Fra da av hadde Island to atskilte etater der det før hadde vært én.

Det er nesten det samme Norge gjorde med lensmannen over flere tiår, bare i omvendt rekkefølge. I Norge ble de fleste sivile oppgavene flyttet ut av lensmannsetaten i 1994, mens politiet og namsmannsoppgaven ble igjen. På Island ble politiet flyttet ut, mens de sivile oppgavene ble igjen hos sýslumaður.

Ett sýslumannsembete fra 2027

2. februar 2026 vedtok Alltinget at de ni sýslumannsembetene skal slås sammen til ett, som skal arbeide i hele landet. Departementet skrev i en kunngjøring dagen etter at landet blir «eitt umdæmi», ett distrikt, med 27 kontorsteder rundt om i landet. Det nye embetet tar formelt til 1. januar 2027.

Kristín Þórðardóttir er utnevnt til sýslumaður for det nye embetet. Ifølge departementet har embetene i dag 255 årsverk på 27 kontorsteder, og kontorstedene skal bestå etter sammenslåingen. Justisministerens begrunnelse var at statens tjenester ikke skal avhenge av postnummeret: «Þjónusta ríkisins á ekki að ráðast af póstnúmeri.»

Tips: Til og med 31. desember 2026 har Island ni sýslumenn. Fra 1. januar 2027 er det ett embete. Eldre tekster som beskriver sýslumaður som en lokal embetsmann med politimyndighet på Island, er utdaterte.

Sýslumaður er Islands namsmann

Den sivile halvdelen av den gamle rollen lever i beste velgående. Sýslumaður gjennomfører fjárnám – utlegg – etter begjæring fra en kreditor, og tar da pant i skyldnerens eiendeler til sikkerhet for kravet. Gebyret for en slik forretning (aðfarargjald) er 18 200 islandske kroner og går til statskassen.

Sýslumennene har også tvangssalg (nauðungarsölur), midlertidig forføyning (lögbann) og arrest (kyrrsetning). Det tilsvarer mye av det den norske namsfogden gjør. Forskjellen er at den norske namsfogden er en del av politiet, mens den islandske sýslumaður ikke har hatt politioppgaver siden 2015. Se namsfogden i dag.

Færøyene: sysselmannen finnes fortsatt

På Færøyene er politiet en dansk politikreds, Færøernes Politi. Ifølge politiets egen strategi for 2023–2024 er den delt i tre søyler: anklagemyndigheten, politiet og staben. Staben har personalansvar blant annet for ansatte som utfører oppgaver for færøyske myndigheter, for «sysselmænd» og for parkeringsvakter. Distriktene i nord og sør har elementer av både politi- og stabssøylen.

Den Store Danske beskriver sysselmannen på Færøyene som en lokal embetsmann med administrative og politimessige fullmakter. Hvilke sivile oppgaver sysselmennene har i dag, har vi ikke funnet i en kilde vi har kunnet kontrollere. Men tittelen og tilknytningen til politiet er der. Det gjør den færøyske sysselmannen til den eneste i Norden som fortsatt både bærer det gamle navnet og hører til politiet.

Eurostat har ingen egne tall for politiet på Færøyene. Om dansk politi for øvrig kan du lese i artikkelen om Danmark.

Har Norge noe tilsvarende?

Ja, på Svalbard. Tittelen sysselmann ble tatt i bruk der i 1925, og ble endret til sysselmester fra 1. juli 2021. Svalbardloven § 5 sier at sysselmesteren har samme myndighet som en statsforvalter, er politimester og notarius publicus så lenge det ikke er egne tjenestepersoner i disse stillingene, og er namsfogd på Svalbard. Det er den eneste stillingen i Norge som fortsatt samler politi, namsfogd og sivil forvaltning slik lensmannen og den islandske sýslumaður en gang gjorde. Se sysselmannen ble sysselmester.

Mye eller lite politi på Island?

Island hadde 205,18 politifolk per 100 000 innbyggere i 2024, i alt 787, ifølge Eurostat. I 2014 var tallet 190,99 (622 politifolk), mens Norge samme år lå på 168,42. Norge har ikke rapportert siden 2014. Sammenligningen med resten av Norden står i lensmannen i Norden.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en sýslumaður?

En islandsk og færøysk statlig embetsmann for et distrikt. Ordet er det samme som det norske «sysselmann». På Island er sýslumaður i dag en sivil embetsmann uten politioppgaver.

Når ble politiet skilt fra sýslumennene på Island?

1. januar 2015, da lov nr. 50/2014 trådte i kraft. Samtidig fikk landet ni sýslumannsdistrikter.

Hva skjer med sýslumennene i 2027?

Alltinget vedtok 2. februar 2026 at de ni embetene slås sammen til ett landsdekkende embete fra 1. januar 2027. Kontorstedene, 27 i alt, skal bestå.

Hvem tar utlegg på Island?

Sýslumaður. Utlegg heter fjárnám, og sýslumennene tar seg også av tvangssalg og midlertidige forføyninger.

Finnes sysselmannen fortsatt på Færøyene?

Ja. Færøyenes politi, som er en dansk politikreds, har sysselmenn knyttet til seg. Hvilke oppgaver de har i dag, er ikke kartlagt i kildene vi har kontrollert.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.