Sheriffen i USA: valgt politisjef – og lensmannens slektning

Sheriffen er politisjefen i et amerikansk county, et fylke. I de fleste delstater velges han av innbyggerne for fire år om gangen. Sheriffkontoret patruljerer, driver fylkesfengselet, holder vakt i rettssalene og tar seg av det amerikanerne kaller civil process: sivile oppdrag for domstolene.

Det er den siste delen som gjør sheriffen til lensmannens nærmeste slektning utenfor Norden. Også den norske lensmannen kombinerte politiarbeid med sivile oppgaver for retten – forkynning, utlegg og tvangsauksjon – i et landdistrikt. Forskjellen er at lensmannen ble utnevnt av staten, mens sheriffen svarer overfor velgerne.

Hva er en sheriff?

En sheriff er lederen for et sheriffkontor, som har ansvar for et county. Det skiller ham fra en police chief, som leder politiet i en by eller kommune og normalt er utnevnt. Sheriffen er i de fleste delstater valgt, og han er sjef for sine deputies, de underordnede politifolkene på sheriffkontoret.

USA har ikke ett politi, men tusenvis. Ifølge Bureau of Justice Statistics (BJS) var det ved utgangen av 2020 mer enn 14 700 lokale politietater med generelle politioppgaver. De hadde til sammen rundt 708 000 heltidsansatte politifolk med politimyndighet (sworn officers) og 348 000 sivilt ansatte.

Type etat	Antall	Andel av etatene	Heltids politifolk
Lokale politidepartementer (by/kommune)	11 800	80 %	473 000 (nesten 67 %)
Sheriffkontorer (county)	2 900	20 %	174 000 (25 %)

Kilde: BJS, tall per 31.12.2020. Sheriffkontorene hadde i tillegg 191 000 sivilt ansatte, 55 % av alle sivile i lokalt politi. Det sier noe om hvor mye annet enn patrulje de driver med – særlig fengslene.

Hvorfor blir sheriffen valgt?

Valget er det mest særegne ved sheriffen. Ifølge National Sheriffs’ Association (NSA) velges sheriffen for fire år i 41 delstater, for to år i tre delstater, for tre år i én og for seks år i én. I 40 delstater stiller kandidatene for et parti, i seks er valget upolitisk.

Det finnes unntak. Alaska har ingen sheriffer, og i Connecticut ble embetet i praksis avskaffet i 2000. Hawaii har ikke den tradisjonelle sheriffrollen. På Rhode Island utnevner guvernøren sheriffen, og i to counties i Colorado og i Dade County i Florida utnevnes han av fylkets ledelse. NSA-dokumentet er udatert, så ordningene kan ha endret seg enkelte steder.

Tittelen er gammel. NSA forklarer at shire-reeve, senere sheriff, var den nest viktigste mannen etter jarlen i England. Den engelske sheriffen var opprinnelig utnevnt, men ble etter hvert valgt, og i USA ble valg av sheriffer normen i Andrew Jacksons tid på 1800-tallet.

Ble lensmannen valgt?

Nei, men bygda hadde lenge noe å si. I dansketiden ble bondelensmannen tilsatt av futen, men tingallmuen – bøndene på tinget – måtte godkjenne ham. Fra 1662 var det amtmannen som tilsatte.

Etter formannskapslovene i 1837 krevde bøndene at herredsstyrene skulle få tilsette lensmannen. Kompromisset kom med lensmannsloven av 30. juni 1884: Amtmannen beholdt tilsettingsretten, men måtte som hovedregel velge blant tre kandidater som herredsstyret pekte ut. Se lensmannsloven av 1884.

Lensmannen var altså aldri en folkevalgt politiker, men han var heller ikke en ren statlig utsending. Det er den samme spenningen mellom lokal forankring og statlig kontroll som ligger i det amerikanske sheriffvalget – bare løst på en helt annen måte.

Hva gjør et sheriffkontor?

BJS har talt hvordan sheriffkontorenes politifolk var fordelt på oppgaver i 2020. Omtrent 15 % arbeidet med fengselsrelaterte oppgaver, 8 % med oppgaver ved domstolene og 2 % med civil process. Av de sivilt ansatte arbeidet 1 % med civil process.

• Patrulje: særlig i områder av fylket som ikke har eget bypoliti – altså landsbygda.
• Fylkesfengselet: sheriffen driver som regel fengselet i fylket.
• Domstolene: vakthold og sikkerhet i rettssalene.
• Civil process: sivile oppdrag for domstolene.

Sheriffkontorene er stort sett små. Mer enn tre av fire (76 %) hadde færre enn 50 heltids politifolk i 2020. Det minner om de gamle norske lensmannskontorene. Da Stortinget behandlet nærpolitireformen i 2015, sa justisministeren at omtrent 40 prosent av lensmannskontorene hadde fem eller færre ansatte.

Civil process: der likheten med lensmannen er størst

Civil process er samlebetegnelsen på sivile oppdrag for domstolene. I mange delstater omfatter det å forkynne stevninger og andre rettsdokumenter og å fullbyrde dommer, for eksempel ved utkastelse. Nøyaktig hva som ligger hos sheriffen, varierer etter delstatenes egne lover, og vi har ikke gått gjennom dem enkeltvis.

Dette var kjerneoppgaver for den norske lensmannen. Allerede et reskript fra 1762 slo fast at lensmannen var den rette til å forkynne stevninger, dommer og kjennelser i sitt distrikt, og i nyere tid var han som regel hovedstevnevitne på landet. Om lensmannen med brevet kan du lese i forkynning – når lensmannen kom med brevet.

Han var også namsmann: Han tok utlegg, holdt tvangsauksjoner og gjennomførte utkastelser. Den oppgaven har overlevd. I dag er det politistasjonssjefen eller et eget namsfogdkontor som er namsfogd, og det er namsfogden som gjennomfører en utkastelse. Hvordan namsfogden arbeider, er godt forklart hos søsternettstedet Tvangsfullbyrdelse.com: hva er namsmannen.

Oppgave	Amerikansk sheriff	Norsk lensmann (historisk)	Norge i dag
Politi på landet	Ja, i områder uten bypoliti	Ja	Politiet
Forkynning for domstolene	Civil process, i mange delstater	Ja, fra 1762	Stevnevitnefunksjonen samlet i politiet 1.1.2006
Tvangsfullbyrdelse	I mange delstater	Ja, som namsmann	Namsfogden i politiet
Fengsel	Driver fylkesfengselet	Arrestanter i lensmannens hus til 1857	Ikke lensmannens oppgave etter 1857
Hvordan tilsatt	Valgt i 46 delstater	Utnevnt (fra 1884 blant tre kandidater fra herredsstyret)	Politistasjonssjef, ansatt

Fengselsraden er verdt en kommentar. En forordning fra 1793 bestemte at arrestanter på landet skulle bevoktes «i lensmennenes hus». Den plikten forsvant ved omleggingen av fengselsvesenet i 1857. Den amerikanske sheriffen har beholdt fengselet til i dag.

Hva hadde lensmannen som sheriffen ikke har?

Svært mye. Den norske lensmannen var ikke bare politi og namsmann, men statens altmuligmann på bygda. Kildene viser oppgaver som en amerikansk sheriff aldri har hatt:

• Skatt: Da fogdene ble opphevet ved lov 21. juli 1894, fikk lensmennene ansvaret for all skatteinnkreving og annen innfordring i landdistriktene, under amtskassereren.
• Dødsfall og skifte: Fra 1812 skulle lensmannen i hele landet varsles først ved dødsfall og melde fra til skifteforvalteren.
• Branntakst: Lensmannen styrte branntakstene på landet og førte branntakstprotokoller.
• Skjønn: En rekke lover på 1800-tallet ga lensmannen ansvaret for skjønn ved veier, jernbaner, skog og vassdrag.
• Valg: Fra 1900 var lensmannen manntallsfører ved stortingsvalg.

Sheriffen er i dag langt mer spesialisert. Han er politi, fengselsdirektør, rettsvakt og – i varierende grad – rettens forlengede arm i sivile saker. Det er nettopp den siste rollen som binder ham til lensmannen. Protokollene lensmannen førte for de andre oppgavene, som dødsfall og branntakst, er i dag viktige kilder for slektsforskere.

Sheriff er ikke alltid politi

Ordet sheriff betyr noe helt annet i Skottland. Der er en sheriff en dommer. Skottland er delt i seks sheriffdoms, og sheriffene dømmer i 39 sheriff courts, der de aller fleste sivile sakene og straffesakene avgjøres. Den skotske sheriffen har altså ingenting med politiarbeid å gjøre. Les mer i artikkelen om constables, politistyrker og sheriffen som er dommer i Storbritannia.

Har USA mer politi enn Norge?

Det er vanskelig å sammenligne direkte. USA er ikke med i Eurostats statistikk, og BJS oppgir dekningen per 1 000 innbyggere for de lokale politidepartementene alene. Den varierer med størrelsen på stedet: 3,8 heltids politifolk per 1 000 innbyggere i steder med under 2 500 innbyggere, 1,6 i byer med 50 000–249 999 innbyggere og 3,0 i byer med over én million.

Norge hadde 2,02 politiårsverk per 1 000 innbyggere ved utgangen av 2025, medregnet særorganene og PST, og 1,81 i politidistriktene alene. Tallene er målt på ulik måte – årsverk i Norge, heltidsansatte med politimyndighet i USA, og bare for én type etat – og kan bare brukes som en grov pekepinn. Mer i artikkelen om politidekning i Norge.

Hvorfor ligner sheriffen på lensmannen?

Begge er svar på det samme problemet: Hvordan holder staten orden og gjennomfører rettens avgjørelser i store, tynt befolkede områder? Både England, som USA arvet sheriffen fra, og Norge valgte å legge mange oppgaver på én lokal tjenestemann. Han kjente området, og det var for få folk til å ha egne etater for alt.

Norge og USA har senere gått hver sin vei. Norge skilte ut de fleste sivile oppgavene i 1994, samlet politiet i én statlig etat og ga lensmannen tittelen politistasjonssjef i 2021. USA har beholdt et svært desentralisert politi: Nesten halvparten (46 %) av de lokale politidepartementene hadde færre enn ti heltids politifolk i 2020.

I Frankrike og Canada finnes andre varianter av «landpoliti», men uten sivile oppgaver for domstolene. Se gendarmeriet i Frankrike og RCMP i Canada. I Tyskland er det motsatt: forkynning og tvangsfullbyrdelse ligger hos gerichtsvollzieheren, helt skilt fra politiet – se Tyskland.