Danmark: herredsfogeden, 12 politikredse og fogedretten

Danmark hadde ingen lensmann slik vi kjenner ham. Den nærmeste figuren var herredsfogeden, som var dommer på landet og etter hvert også politimester. Han sto altså over politiet, ikke i det. Embetet ble avskaffet da den danske retsplejeloven trådte i kraft i 1919.

I dag er dansk politi én statlig etat med Rigspolitiet på toppen og 12 politikredse. Tvangsfullbyrdelse har ingenting med politiet å gjøre: den skjer i fogedretten, som er en del av domstolene. Det er den største forskjellen fra Norge, der namsfogden fortsatt hører til politiet.

Hva var en herredsfoged?

Herredsfogeden var opprinnelig underdommer i et herred, et landdistrikt. I løpet av 1700-tallet fikk han ved forordninger politioppgaver, slik at han også var politimester og dermed den lokale øvrigheten på landet. Den danske leksikonartikkelen kaller ham «underøvrighed på landet».

Det skiller ham klart fra den norske lensmannen. Lensmannen var en underordnet tjenestemann som arresterte, forkynte og tok utlegg. Herredsfogeden var dommeren som avgjorde sakene, og samtidig sjef for politiet. I norsk sammenheng ligner han mer på en sorenskriver med politimesterens myndighet enn på en bygdelensmann.

Da retsplejeloven trådte i kraft i 1919, ble herredsfogedembetet opphevet. Oppgavene ble fordelt mellom underretsdommeren og politimesteren. Fra da av var dommer og politi to forskjellige embeter i Danmark – også på landet.

Hvordan den norske lensmannen og hans overordnede futen fungerte, kan du lese i artikkelen om futen og fogden.

Hvordan er dansk politi organisert i dag?

Dansk politi er en statlig etat under Justitsministeriet. Det finnes ikke kommunalt politi. Rigspolitichefen har, under ansvar overfor justisministeren, ansvaret for politiets oppgaver i hele landet, og Rigspolitiet fungerer som en overordnet styrelse for politiet.

Under Rigspolitiet ligger 12 politikredse, ledet av politidirektører. Ordningen kom med en reform som gjaldt fra 1. januar 2007. Da ble de tidligere 54 kredsene slått sammen til 12 store.

Færøyene har sitt eget politi, Færøernes Politi, men det er organisert som en dansk politikreds med anklagemyndighet, politi og stab. Der finnes det fortsatt sysselmenn, den gamle tittelen som er i slekt med vår sysselmann. Det står mer om dem i artikkelen om Island og Færøyene.

	Danmark	Norge
Antall distrikter før reformen	54 politikredse	27 politidistrikter
Antall etter reformen	12	12
Reformen gjaldt fra	1.1.2007	2016 (gjennomført 2016–2020)
Sentral ledelse	Rigspolitiet	Politidirektoratet
Svar på kritikken om avstand	Forslag om 20 nye nærpolitienheder (2020)	20 nye tjenestesteder (2022–2024)

Danmark og Norge fikk samme tall: 12

Den danske reformen er den nærmeste parallellen i Norden til den norske nærpolitireformen. Begge land endte med 12 politidistrikter, Danmark ni år før Norge. Og i begge land kom debatten etterpå om at politiet var blitt for langt unna folk.

I september 2020 la den danske regjeringen fram utspillet «Trygheden først – et politi der er der, hvor danskerne har brug for det». Der foreslo den å opprette 20 nye nærpolitienheder spredt i hele landet, for at politiet skulle bli mer fysisk tilgjengelig og komme «tættere på borgerne lokalt». 110 lokalbetjenter skulle knyttes til de nye enhetene, slik at landet ville ha rundt 550 lokalbetjenter i 2024.

Det var et utspill, ikke den endelige avtalen, og vi har ikke kontrollert hvordan det ble gjennomført i detalj. Men ideen er påfallende lik den norske: Hurdalsplattformen lovet i 2021 tjue nye tjenestesteder, og de åpnet i 2022–2024. Se de 20 nye politistasjonene etter 2021.

Hva er en lokalbetjent?

Justitsministeriets utspill fra 2020 bruker ordet «dedikerede lokalbetjente» om politifolk som skal være knyttet til de lokale enhetene. Tanken ligner den norske politikontakten, som hver kommune skal ha etter nærpolitireformen: en fast person i politiet som kjenner stedet. Hvor langt likheten går i praksis, har vi ikke kildegrunnlag for å si.

Du kan også møte ordet landbetjent om en politibetjent på den danske landsbygda. Vi har ikke funnet en offisiell definisjon av det, og bruker derfor ikke ordet som betegnelse på en egen stilling.

Hvem tar utlegg i Danmark?

I Danmark er det domstolene. Fogedretten er en avdeling av byretten som på begjæring tvangsfullbyrder krav som allerede er fastslått – for eksempel et pengekrav etter en dom. Fogedretten tar seg også av tvangsauksjoner og av saker som gjelder utlevering av barn.

I Norge er det politiet. Politiloven § 17 sier at politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt, med mindre et eget namsfogdkontor tar oppgaven. Etter tvangsfullbyrdelsesloven er namsmyndigheten namsfogden og tingretten. I Norge deler altså politiet og domstolene på oppgaven, mens den i Danmark ligger hos domstolene alene. Les mer om namsfogden i dag.

Er dansk politi bevæpnet?

Ja. Dansk politi er bevæpnet med pistol, og politibetjentene lærer å skyte under grunnutdanningen, ifølge Den Store Danske. Norsk politi har vært generelt bevæpnet siden 1. juli 2025, etter en beslutning i Politidirektoratet. En lovendring som gjør bevæpning til hovedregel i selve politiloven, er vedtatt, men ikke satt i kraft. Se er norsk politi bevæpnet.

Har Danmark mer politi enn Norge?

Ja, per innbygger. Eurostat oppgir 194,25 politifolk per 100 000 innbyggere i Danmark i 2024, i alt 11 580. Tallet har ligget stabilt rundt 192–195 siden 2019. I 2014, det siste året Norge rapporterte, hadde Danmark 188,25 og Norge 168,42.

Danmark ligger dermed lavere enn Sverige, men høyere enn Finland. Hele sammenligningen står i lensmannen i Norden.