Lensmann i Finnmark og på Finnmarksvidda

Lensmannskontorene i Finnmark heter i dag politistasjoner. De hører til Finnmark politidistrikt, som har hovedkontor i Kirkenes og 17 tjenestesteder fordelt på fire politistasjonsdistrikter. På Finnmarksvidda ligger Kautokeino politistasjon (Alta politistasjonsdistrikt) og Karasjok politistasjon (Porsanger politistasjonsdistrikt). Namsfogden i Finnmark har de sivile oppgavene – det lensmannen gjorde som namsmann – for alle kommunene i fylket.

Historisk skilte Finnmark seg ut. Lensmennene her fikk egne oppgaver gjennom forordninger og lover som bare gjaldt i nord: å dømme småsaker etter grensetraktaten, oppsyn med de store fiskeriene og tillatelser til laksefiske i Tanavassdraget. Og den mest kjente lensmannshistorien fra nord, Kautokeino-opprøret i 1852, endte med at lensmannen ble drept. Nedenfor finner du først hvor du går i dag, deretter historien.

Hvor går du i dag?

Tjenestestedene er fastsatt i forskriften om tjenestesteder (FOR-2017-05-24-2480, kapittel 12). Slik er Finnmark delt inn:

Politistasjonsdistrikt	Tjenestesteder	Kommuner
Alta	Alta, Loppa og Kautokeino politistasjon	Alta, Loppa, Kautokeino
Hammerfest	Hammerfest, Hasvik, Måsøy og Nordkapp politistasjon	Hammerfest, Hasvik, Måsøy, Nordkapp
Porsanger	Porsanger, Gamvik, Karasjok og Lebesby politistasjon	Porsanger, Gamvik, Karasjok, Lebesby
Varanger	Kirkenes, Berlevåg, Båtsfjord, Vadsø, Vardø og Tana politistasjon	Sør-Varanger, Berlevåg, Båtsfjord, Vadsø, Vardø, Tana, Nesseby

Nesseby er den eneste kommunen uten eget tjenestested i tabellen; den hører til Varanger politistasjonsdistrikt. Ingen av de 20 nye tjenestestedene som åpnet i 2022–2024, ligger i Finnmark – se de nye politistasjonene etter 2021.

Åpningstider og telefonnumre til enkeltstasjonene endres og står på politiet.no. Politiet nås alltid på 02800, og ved nød på 112. Oversikten over distriktet står på siden om Finnmark politidistrikt, og du kan slå opp din egen kommune i kommuneoppslaget.

Hvilke særoppgaver hadde lensmannen i Finnmark?

Sigurd Rødsten gikk i 1982 gjennom lensmennenes gjøremål på 1700- og 1800-tallet, forordning for forordning. Flere av bestemmelsene gjaldt bare Finnmark eller nord:

Når	Bestemmelse	Lensmannens oppgave
1751	Grensetraktaten 7./18. oktober	Dømme i småsaker «mellom lappene» sammen med to eller fire lagrettemenn
1778	Forordning for Finnmarkens amt	Varsles først ved dødsfall
1836	Lov 22. juni	Oppmåling ved salg av statens jord i Finnmark
1876	Kgl.res. 26. august om fiskeriene i Finnmark	Oppsynsbetjent ved fiskeriene
1888	Lov 23. juni	Politiet kan gi tillatelse til stangfiske i Tanavassdraget

Ordningen fra 1778, der lensmannen skulle varsles først når noen døde, ble i 1812 gjort gjeldende for hele landet. Finnmark fikk altså ordningen 34 år før resten av landet. Se skifte og dødsfall.

Grensetraktaten fra 1751 ga lensmannen en formell rolle overfor samene ett hundre år før Kautokeino-opprøret: Sammen med to eller fire lagrettemenn skulle han dømme i småsaker «mellom lappene», som det het i datidens språk. Mer om lagrettemennene står i lagrettemenn og stevnevitner.

Hvem var lensmann i Kautokeino før opprøret?

Inntil kort før opprøret i 1852 hadde Kautokeino en samisk lensmann, Ole Isaksen Hætta. Ifølge Store norske leksikon fikk presten Nils Stockfleth ham avsatt fordi han ble ansett som for mild mot «de vakte» – en gruppe samer som var grepet av den læstadianske vekkelsen og gikk imot brennevinshandelen.

I hans sted ble Lars Johan Bucht (1813–1852) konstituert som lensmann. Bucht hadde vært lensmann i Sverige, men var dømt for forsømmelse i tjenesten og hadde rømt til Kautokeino. Der hjalp han vennen sin, handelsmannen Carl Johan Ruth, med handelen. Ifølge leksikonet hadde Bucht ord på seg for å være arrogant og brutal mot samene, som kalte ham «den store Satan».

Dermed sto prest, handelsmann og lensmann – hele øvrigheten i bygda – samlet mot «de vakte».

Hva skjedde i Kautokeino 8. november 1852?

Konflikten hadde bygget seg opp i flere år. I en rettssak i februar 1852 ble 22 samer, 14 menn og 8 kvinner, dømt for å ha forstyrret gudstjenester i Kautokeino og på Skjervøy. Straffene gikk fra fem dagers arrest på vann og brød til to års straffarbeid. De dømte måtte også betale sakens kostnader, og gjelden skulle drives inn ved å ta reinflokkene deres.

Det var lensmannen som skulle hente de dømte til soning. Stemningen ble opphisset da Bucht truet med å hente Ellen Aslaksdatter Skum til soning, noe hun nektet.

Natt til 8. november dro 35 voksne og 22 barn mot Kautokeino kirkested, bevæpnet med gjerdestaurer og kniver. De stormet handelsstedet og satte det i brann. Handelsmann Ruth ble slått i hjel, og lensmann Bucht ble drept med kniv av Aslak Hætta. Presten, Waldemar Hvoslef, ble banket opp, og andre bygdefolk ble sperret inne og mishandlet.

Opprøret ble slått ned av andre samer. En flokk på 16 menn og 3 kvinner, ledet av skoleholder Clemet Gundersen, overmannet opprørerne.

Hva skjedde etter opprøret?

Når	Hva
Februar 1852	22 samer dømt etter uro i kirkene
8.11.1852	Opprøret: lensmann Bucht og handelsmann Ruth drept
Ukene etter	Fem fangetransporter til Alta
1854	Aslak Hætta og Mons Somby henrettet ved halshugging i Alta; fem var dømt til døden, to dommer ble fullbyrdet
1856	Hættas hodeskalle overføres fra Universitetet i Oslo til Københavns Universitet
1997	Kraniene til Hætta og Somby gravlegges på Kåfjord kirkegård
2008	Filmen «Kautokeino-opprøret», regi Nils Gaup

Mange av de dømte, flere av dem under 18 år, fikk kortere eller lengre straffarbeid, og noen døde under soningen. Saken og filmen er også omtalt i kjente saker – og lensmannen i bøker og film.

Historien viser hvor mye som hvilte på én person: Lensmannen skulle hente domfelte til soning og holde ro og orden – i en bygd der han selv var knyttet til handelsmannen som solgte brennevin. Store norske leksikon peker på at årsakene til opprøret var sammensatte: religiøse, sosiale, økonomiske og personlige. At øvrigheten hadde byttet ut en lokal, samisk lensmann med en utenforstående, er en del av forklaringen leksikonet gir. Vi trekker ingen konklusjon utover det kildene sier.

Karasjok og lensmannsarkivene fra Finnmark

Om lensmannen i Karasjok har vi mindre stoff. Når lensmannskontoret ble opprettet, har vi ikke funnet en sikker kilde på – det samme gjelder Kautokeino. Men arkivene finnes. Lensmannskontorenes arkiver fra Finnmark hører til arkivet etter Statsarkivet i Tromsø (SATØ), og en del er skannet i Digitalarkivet. Ett eksempel er «Karasjok lensmannskontor, Branntakstprotokoll, nr. 195» for årene 1946–1955, som du kan bla i som skannet utgave.

Søk på kontorets navn sammen med «lensmannskontor», og prøv også den eldre skrivemåten «lensmand». Se branntakstprotokoller og lensmannsarkivene.

Hvorfor heter det ikke lensmann i Finnmark lenger?

Av samme grunn som i resten av landet. I 2021 ble lensmannskontorene politistasjoner og lensmannen politistasjonssjef, fordi Stortinget ville ha kjønnsnøytrale titler i staten. Forskriften om tjenestesteder bruker i dag «politistasjon» for alle stedene i Finnmark. Se fra lensmann til politistasjonssjef.