Kjente saker – og lensmannen i bøker og film

De mest kjente sakene med lensmenn i norsk historie er lensmannsmordene på Ringerike i 1926, da to av lensmannens folk ble skutt nord for Hønefoss, og Kautokeino-opprøret i 1852, da lensmannen ble drept. Begge er blitt film. I litteraturen er den mest kjente lensmannen lensmann Geissler i Knut Hamsuns «Markens grøde» (1917).

Vi har tatt med saker og verk der Store norske leksikon eller lokalhistoriewiki dokumenterer hva lensmannen gjorde eller at han er med. Mange andre historier om lensmenn er sagn og vandrehistorier, og lensmannsfigurer folk mener å huske fra TV og revy har vi ikke funnet kilde for. Dem lar vi ligge.

År	Sak	Lensmannens rolle
1695	Trolldomssaken mot Johanne Nielsdatter, Kvæfjord	To bondelensmenn holdt fangen i forvaring
1797	Drapet på Torjus Rysstad, Valle	Lensmannen selv var tiltalt
1852	Kautokeino-opprøret	Lensmannen ble drept
1926	Lensmannsmordene på Ringerike	To av lensmannens folk ble skutt; landsomfattende jakt

1695: den siste trolldomsdommen

Johanne Nielsdatter fra Kvæfjord i Troms er den siste som fikk dødsdom for trolldom i Norge. Hun ble dømt på et vårting på Nedre Husby 27. april 1695, og den endelige dommen på et høstting 14. november lød på at hun skulle brennes.

Fogden, Jørgen Jørgensen Århus, sto for pågripelsen og etterforskningen. Men det var bondelensmennene som holdt fangen. Først satt hun hos bergensborger og bondelensmann Anders Jensen Fieresløf på Nedre Husby, som førte tolv riksdaler i utgifter til kost og losji for to fanger i mars og april. Fra 13. juli til midten av november satt hun hos jektreder og bondelensmann Niels Nielsen Rasch på Vebostad, innesperret i et uthus.

Saken viser en vanlig lensmannsoppgave: Å holde fanger var lensmannens ansvar helt til 1857. Om dommen ble fullbyrdet, vet vi ikke sikkert, fordi lagmannsprotokollene for 1691–1708 mangler. Rollefordelingen mellom fogd, lensmann og dommer er forklart i futen og fogden og sorenskriveren.

1797: lensmannen som drepte en mann

Ole Knudsen Tvedten var lensmann i Valle i Setesdal fra 1786 til kort før han døde i 1837, og han var en av fem lensmenn på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Under et barselgilde på Brokke i 1797 kom han i slagsmål med Torjus Rysstad, som ble drept.

Tvedten ble først dømt, men frikjent i Høyesterett, som mente han hadde handlet i nødverge. Han beholdt lensmannsombudet. Ifølge Store norske leksikon ble han aldri den samme etter tragedien.

1852: Kautokeino-opprøret

8. november 1852 ble lensmannen i Kautokeino, svensken Lars Johan Bucht, og handelsmannen Carl Johan Ruth drept, og presten ble pisket. Opprøret hadde bakgrunn i en konflikt mellom en gruppe samer grepet av den læstadianske vekkelsen og øvrigheten i bygda. Bucht var konstituert som lensmann etter at den samiske lensmannen var avsatt. To av lederne, Aslak Hætta og Mons Somby, ble henrettet i Alta i 1854.

Nils Gaup filmet opprøret som «Kautokeino-opprøret» (2008). Hele historien, med hvem som var lensmann og hvorfor, står i lensmann i Finnmark og på Finnmarksvidda.

1926: lensmannsmordene på Ringerike

22. august 1926 kom Oluf Aalde og John Solumsmoen over to menn som rastet i skogen i Haugsbygd ved Hønefoss. Da de krevde å få vite hvem karene var, svarte den ene: «Og det kommer dere og snakker om her i skogen». Så ble det skutt. Solumsmoen døde med en gang, Aalde to dager senere.

Gjerningsmennene var innbruddstyven Anton Svensson og den 16 år yngre Sigurd Madsen, som Svensson hadde brukt som medhjelper siden Madsen var gutt. Det ble den mest omfattende forbryterjakten i Norge til da. Den varte i to måneder, strakte seg over store deler av Østlandet og inn i Sverige, med politi, militære og hunder – og pressen på slep.

Tekniske funn på åstedet avslørte Svenssons identitet. Ifølge lokalhistoriewiki var det trolig første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak i Norge ble identifisert ved fingeravtrykk. 21. oktober gikk de to over grensen til Norge igjen. Madsen ble pågrepet i Aremark dagen etter. Svensson tok sitt eget liv. Madsen ble dømt til livsvarig fengsel.

Om lag 2 000 mennesker kom i begravelsen, ifølge lokalhistoriewiki.

Boka og den forbudte filmen

Allerede i 1926 kom Rudolf Muus' bok «Lensmannsmordet». Journalisten Gunnar Larsen fulgte jakten for Dagbladet og skrev boka «To mistenkelige personer» (1933), som Store norske leksikon kaller Norges første dokumentarroman.

Tancred Ibsen filmet den i 1950, med Peter Lindgren og Ivar Svendsen i hovedrollene og musikk av Pauline Hall. Filmen ble godkjent av sensuren, men Oslo byrett forbød den av hensyn til Madsen, som hadde sonet og begynt et nytt liv. Høyesterett stadfestet forbudet i 1952. Kjennelsen regnes som den første påvisningen av et generelt, ulovfestet personlighetsvern i norsk rett. Filmen fikk aldri premiere, ble først vist i 1999 og lagt ut på Filmarkivet.no i 2007. Deler av materialet ble brukt i filmen «Savnet siden mandag» (1955).

Lensmannen i bøker og film

År	Verk	Lensmannen eller futen
1871	«Fanden og futen», Norske Folkeeventyr (Asbjørnsen)	Futen som alle forbanner
1917	«Markens grøde», Knut Hamsun	Den gåtefulle lensmann Geissler
1926	«Lensmannsmordet», Rudolf Muus	Bok om drapene og jakten på Ringerike
1933	«To mistenkelige personer», Gunnar Larsen	Dokumentarroman om lensmannsmordene
1950	«To mistenkelige personer», film av Tancred Ibsen	Forbudt; først vist i 1999
2008	«Kautokeino-opprøret», film av Nils Gaup	Opprøret der lensmannen ble drept

Lensmann Geissler i «Markens grøde»

«Markens grøde» kom ut i 1917 og var en direkte foranledning til at Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur i 1920. Romanen handler om Isak Sellanraa, som rydder jord og bygger opp et bruk på et øde sted i Nord-Norge. I årene kona Inger sitter i fengsel, driver Isak gården videre sammen med sønnene – og til dels med «den gåtefulle lensmann Geissler», som Store norske leksikon beskriver ham. Romanen ble filmatisert av Gunnar Sommerfeldt i 1921, og en ny filmatisering i regi av Hans Petter Moland er ventet i 2026.

«Fanden og futen»

Eventyret ble oppskrevet av Peter Christen Asbjørnsen og trykt i Norske Folkeeventyr i 1871. Djevelen vil hente en fut som mange har bedt fanden ta, men lar folk som banner i hastverk gå. Når to bønder forbanner futen helt inderlig, tar han futen med seg. Futen var lensmannens overordnede, og eventyret sier noe om hvordan bøndene så på ham. Se futen og fogden.

Bøker om lensmenn

Lensmannsetaten har også skrevet om seg selv. Nasjonalbiblioteket har blant annet «Lensmenn i 800 år», jubileumsboka for Norges lensmannslag 1893–1993 (Olav Nordstoga, 1992), og «Lensmenn i skjemt og alvor» av Arve Kværnum og Ernst Sivesind (1991). Matrikkelen «Norges lensmenn» fra 1933 er fritt tilgjengelig for alle – se norske lensmannsslekter og matriklene.

Vi har sett omtale av flere lensmannsfigurer i film og TV, blant annet en stumfilm fra 1920-tallet og en nyere TV-serie, men ikke i kilder vi kan stå inne for. Kjenner du et verk med lensmann og har en kilde, kan du gjerne ta kontakt.

Hva lensmannen etterforsket til vanlig

De kjente sakene er unntak. Politiarbeidet var bare én del av jobben; ved siden av hadde lensmannen en lang rekke sivile oppgaver. Skatteforordningen av 1746 ga de første alminnelige bestemmelsene om lensmannens politioppgaver, og straffeprosessloven av 1887 la lensmennene inn under påtalemyndigheten. Hele listen over oppgaver står i lensmannens oppgaver gjennom tidene.