Sverige: länsman ble landsfiskal i 1918 – og Kronofogden tok over

Den svenske lensmannen het länsman. Tittelen forsvant i 1918, da embetet fikk navnet landsfiskal. Landsfiskalen var politisjef, aktor og utmätningsman – namsmann – i samme person, og var dermed svært lik den norske lensmannen. Den rollen ble avskaffet 1. januar 1965, da det svenske politiet ble statlig.

I dag har Sverige én landsdekkende politimyndighet, Polismyndigheten, og en helt egen etat for gjeldsinndriving, Kronofogdemyndigheten. Norge gikk en annen vei: Her ble lensmannstittelen stående til 2021, og namsfogden er fortsatt en del av politiet.

Hva var en länsman?

Länsmannen var den lokale tjenestemannen på den svenske landsbygda, med politioppgaver i et distrikt. Han sto under kronofogden, som var en regional statstjenestemann over et fogderi. Rollen var den samme som i Norge, der lensmannen sto under futen eller fogden – se futen og fogden.

Den store forskjellen kom i 1918. Da ble den svenske fogderiforvaltningen omorganisert, og embetet fikk navnet landsfiskal. Grunnlaget var en lov fra 14. juni 1917 (nr. 304) om å overføre oppgaver fra kronofogden til landsfiskalen. Landsfiskalen overtok altså både kronofogdens og länsmannens oppgaver, og sto under landsfogden og länsstyrelsen.

Landsfiskalen: politi, aktor og namsmann i ett

Landsfiskalen er den figuren i Norden som ligner mest på den norske lensmannen. Han ledet politiet i distriktet sitt, førte straffesaker for retten og var utmätningsman, altså den som tok utlegg i eiendeler når folk ikke betalte.

Det beste beviset er loven som avviklet ham. I regjeringens proposisjon 1964:101 står det at det som var bestemt «om landsfiskal» fra 1. januar 1965 skulle gjelde «polismyndighet, distriktsåklagare eller utmätningsman». Én person ble til tre myndigheter.

Landsfiskalens oppgave	Fra 1965	Norsk parallell i dag
Politisjef i distriktet	Polismyndighet	Politistasjonssjef
Aktor i straffesaker	Distriktsåklagare	Påtalejurist i politiet
Utmätningsman (namsmann)	Utmätningsman, senere Kronofogden	Namsfogd i politiet

Tabellen viser poenget: I Sverige ble de tre oppgavene skilt fra hverandre for over 60 år siden. I Norge sitter politistasjonssjefen fortsatt ofte med både politiet og namsfogdoppgaven i sitt distrikt.

Hva skjedde 1. januar 1965?

1. januar 1965 ble det svenske politiet statlig. Proposisjonen fra 1964 gjaldt «författningsreglering i anslutning till förstatligandet av polisväsendet», og den bestemte at det skulle være polisnämnder i hvert polisdistrikt. Landsfiskalembetet forsvant samtidig.

Til sammenligning skjedde det tilsvarende i Norge i to trinn mye senere. I 1994 ble lensmannen lagt administrativt under politimesteren, og politiet og lensmannsetaten ble slått sammen. Tittelen lensmann ble først erstattet av politistasjonssjef i 2021.

Hvordan er svensk politi organisert i dag?

Sverige har én politimyndighet for hele landet. Polismyndigheten er en enrådsmyndighet, det vil si at en sjef – rikspolischefen – alene står ansvarlig overfor regjeringen. Rikspolischef siden 1. desember 2023 er Petra Lundh, og myndigheten har over 40 000 medarbeidere.

Landet er delt i sju polisregioner: Bergslagen, Mitt, Nord, Stockholm, Syd, Väst og Öst. Hver region ledes av en regionpolischef og er igjen delt i polisområden. Region Stockholm har for eksempel polisområdene Stockholm nord, Stockholm city, Stockholm syd og Gotland.

Det ligner den norske modellen med 12 politidistrikter og politistasjonsdistrikter under, men med én viktig forskjell. Norge har både et politidirektorat og selvstendige politidistrikter med hver sin politimester. Sverige slo i 2015 sammen alt til én myndighet.

Reformen i 2015 – Sveriges nærpolitireform

1. januar 2015 ble Rikspolisstyrelsen, de 21 polismyndighetene og Statens kriminaltekniska laboratorium slått sammen til Polismyndigheten. Riksdagen godkjente forslaget 18. desember 2012, på grunnlag av utredningen SOU 2012:13 «En sammanhållen svensk polis».

Norge gjennomførte sin store omlegging omtrent samtidig. Stortinget vedtok nærpolitireformen i 2015, og 27 politidistrikter ble til 12. Begge land samlet altså politiet i større enheter i samme tiår, men Sverige gikk lengst.

Hvem er namsmann i Sverige?

I Sverige er det Kronofogdemyndigheten, ofte bare kalt Kronofogden. Den er en egen statlig myndighet, helt adskilt fra politiet. Instruksen for myndigheten (SFS 2016:1333 § 1) lister opp hovedoppgavene: inndriving, tvangsfullbyrdelse, betalingspålegg og handräckning, gjeldssanering og tilsyn i konkurs.

Ordet kronofogde har skiftet betydning. Historisk var kronofogden en regional embetsmann som sto over länsmännen. I dag er kronofogde en stillingstittel i Kronofogdemyndigheten. Ifølge instruksen skal kronofogdene sikre den juridiske kvaliteten i saker om inndriving og tvangsfullbyrdelse.

I Norge er det motsatt. Her er namsfogden fortsatt en del av politiet, og i mange distrikter er det politistasjonssjefen selv som er namsfogd. Se namsfogden i dag. Ordene namsmann, namsfogd og lensmann er forklart hos søsternettstedet Namsmannen.net: namsmann, namsfogd eller lensmann.

Har Sverige mer politi enn Norge?

Ja, målt per innbygger. Ifølge Eurostat hadde Sverige 225,97 politifolk per 100 000 innbyggere i 2024, i alt 23 844. I 2019 var tallet 199,63, så økningen de siste årene har vært stor.

Norge har ikke rapportert til Eurostat siden 2014. Det året var tallene 201,83 for Sverige og 168,42 for Norge. Norske tall fra i dag måles på en annen måte og kan ikke settes rett inn i samme tabell. Sammenligningen står i politidekning i Europa.

Sverige sammenlignet med nabolandene

Sverige var først ute i Norden med å fjerne lensmannstittelen. Finland beholdt länsmansdistriktene til 1996 (se nimismies, den finske lensmannen), og Norge beholdt tittelen til 2021. Danmark hadde aldri en tilsvarende rolle; der var herredsfogeden dommer og politimester. Hele sammenligningen står i lensmannen i Norden.