Nederland og Canada: ett nasjonalt politikorps og RCMP på landet

Nederland og Canada har lite til felles, men begge viser hvordan politiet på landsbygda kan organiseres uten en lensmann. Nederland har ett landsdekkende politikorps, delt i regionale enheter, der borgermesteren og påtalemyndigheten lokalt bestemmer over politiet. I Canada er det føderale politiet, Royal Canadian Mounted Police (RCMP), leid inn som lokalt politi i åtte provinser, i territoriene og i mange kommuner – og dekker dermed det meste av landsbygda.

Ingen av landene har en rolle som kombinerer politi og namsmann slik den norske lensmannen gjorde.

Nederland: ett politi for hele landet

Den nederlandske politiloven, Politiewet 2012, slår fast i artikkel 25 at det finnes ett landsdekkende politikorps. Det består av regionale enheter som utfører politiarbeidet, én eller flere landsdekkende enheter og én eller flere støttetjenester.

Det er én regional enhet for hver rettskrets (arrondissement), bortsett fra at Gelderland og Overijssel har én felles. En regional enhet kan igjen deles i territoriale deler. En polititjenesteperson har myndighet i hele landet.

Korpset ledes av en korpschef, som har ledelsen og forvaltningen av politiet og står ansvarlig overfor justisministeren (artikkel 27). Det ligner den norske modellen med Politidirektoratet over 12 politidistrikter – bare at Nederland har gjort politiet formelt til ett korps. Se slik er politiet organisert.

Hva er politiets oppgave i Nederland?

Politiloven definerer oppgaven kort i artikkel 3: Politiet skal, underordnet den myndigheten som har kompetanse og i samsvar med gjeldende rett, sørge for at rettsordenen faktisk blir håndhevet, og gi hjelp til dem som trenger det. Tjenestepersonene i politiet er etter artikkel 2 både de som er ansatt for selve politiarbeidet, de som har tekniske og administrative oppgaver, og frivillige som er ansatt for de samme oppgavene. Nederland har altså frivillige polititjenestepersoner innenfor det ordinære korpset.

Oppgavebeskrivelsen er like bred som den norske lensmannen hadde. Men ingenting i de bestemmelsene vi har lest, legger utlegg og annen tvangsfullbyrdelse til politiet, slik politiloven gjør med namsfogden i Norge.

Hvem bestemmer over politiet lokalt i Nederland?

Her er Nederland ulikt Norge. Politiet arbeider under to lokale myndigheter:

• Borgermesteren har myndigheten når politiet holder ro og orden og gir hjelp i kommunen (artikkel 11).
• Officier van justitie, påtalemyndigheten, har myndigheten når politiet håndhever straffeloven (artikkel 12).

Borgermesteren og påtalemyndigheten skal jevnlig møtes med lederen for den territoriale delen av den regionale enheten. Loven kaller det driehoeksoverleg, trekantsamrådet (artikkel 13). Der avtaler de hvordan politiet skal brukes.

Justisministeren utpeker i tillegg en regionborgermester for hvert område for fire år om gangen, og borgermestrene i området kan komme med en felles anbefaling (artikkel 38c).

Norge har noe beslektet i politirådene, der kommunen og politiet møtes. Etter nærpolitireformen skal hver kommune også ha en fast politikontakt. Men politirådet er et samarbeidsorgan, mens den nederlandske borgermesteren har lovfestet myndighet over politiet i ordenssaker. På lensmannens tid var forbindelsen til bygda en annen: Etter lensmannsloven av 1884 måtte amtmannen som hovedregel tilsette en av tre kandidater som herredsstyret pekte ut.

Nederland har også et militært politi

I likhet med Frankrike har Nederland en militær styrke med politioppgaver. Koninklijke marechaussee står under forsvarsministeren, og politiloven gir den blant annet ansvaret for sikkerheten til kongehuset, politioppgaver for de væpnede styrkene og politiarbeidet på flyplassen Schiphol og andre utpekte flyplasser (artikkel 4). I motsetning til det franske gendarmeriet er den ikke landsbygdas politi. Se gendarmeriet i Frankrike.

Har Nederland mer politi enn Norge?

Ja. Eurostat oppgir 290,75 politifolk per 100 000 innbyggere i Nederland i 2024, i alt 52 170. Nederland er et av få land der tallet har gått ned: I 2014 var det 305,67. Norge lå samme år på 168,42, og har ikke rapportert siden. Se politidekning i Europa.

Canada: RCMP som bygdepoliti på kontrakt

I Canada er politiet delt mellom kommunene, provinsene og det føderale RCMP. Det spesielle er at RCMP i stor grad brukes som lokalt politi. Ifølge det canadiske departementet for offentlig sikkerhet (Public Safety Canada) gikk i 2019 over 60 prosent av RCMPs ressurser – 2,6 milliarder dollar – og over 70 prosent av RCMPs politifolk, 13 723, til slikt kontraktspoliti.

Kontraktene gjelder åtte provinser – alle unntatt Ontario og Québec – territoriene og 153 kommuner. Under avtalene er RCMP politi for om lag 22 prosent av Canadas befolkning, på om lag 75 prosent av landarealet og i store deler av landsbygda.

RCMP-kontraktene	Innhold
Varighet	20 år, inngått 2012 og gyldige til 2032
Provinser, territorier og kommuner under 15 000 innbyggere	Betaler 70 % av kostnadene
Kommuner over 15 000 innbyggere	Betaler 90 % av kostnadene
Dekning	Ca. 22 % av befolkningen, ca. 75 % av landarealet

Tallene er fra departementets overgangsbriefing i november 2019 og kan ha endret seg siden.

Ligner RCMP på lensmannen?

I funksjon, delvis. RCMP på landsbygda løser det samme problemet som lensmannskontorene gjorde: politi i store områder med spredt bosetting, der det ikke er grunnlag for et eget lokalt politi. Det er også et nasjonalt politi som gjør lokal tjeneste – slik lensmannen var statens mann i bygda.

Men RCMP har ikke sivile oppgaver for domstolene. Den norske lensmannen var også namsmann og forkynte dokumenter for retten, og den rollen lever videre hos namsfogden i politiet. Se namsfogden i dag. Den politirollen utenfor Norden som ligner mest på lensmannen, er den amerikanske sheriffen – se sheriffen i USA.

Canada er ikke med i Eurostats statistikk, og vi har ikke hentet tall fra Statistics Canada. Derfor sammenligner vi ikke politidekningen her.