Tyskland: 16 delstatspolitier og Gerichtsvollzieher

I Tyskland er politiet i utgangspunktet delstatenes ansvar. Hver av de 16 delstatene har sitt eget politi, Landespolizei, med egen politilov. I tillegg har forbundsstaten Bundespolizei, som blant annet passer grensene og jernbanen. Tvangsfullbyrdelse er ikke politiets oppgave: Den utføres av Gerichtsvollzieher, en offentlig tjenestemann knyttet til domstolene.

Gerichtsvollzieheren er interessant sett fra Norge. Han både forkynner rettsdokumenter og gjennomfører tvangsfullbyrdelse – to av de sivile oppgavene den norske lensmannen hadde i århundrer. I Tyskland er de helt skilt fra politiet. I Norge ligger namsmannsoppgaven fortsatt i politiet.

Hvorfor har Tyskland ikke ett politi?

Fordi den tyske grunnloven legger statlig myndighet til delstatene. Artikkel 30 sier at utøvelsen av statlig myndighet og løsningen av statlige oppgaver er delstatenes sak, så langt grunnloven ikke bestemmer noe annet. Politiet er et av de klareste eksemplene.

Det gir 16 delstatspolitier med hver sin organisering. Norge er det motsatte: én statlig etat for hele landet, med Politidirektoratet over 12 politidistrikter. Se slik er politiet organisert.

Hva gjør Bundespolizei?

Bundespolizei er forbundsstatens eget politi under innenriksdepartementet. Loven om Bundespolizei (BPolG) gir den blant annet ansvaret for grensebeskyttelsen av forbundsområdet (§ 2) og for å avverge farer på jernbaneanleggene til forbundsjernbanen (§ 3). Den vanlige ordenstjenesten og etterforskningen i byer og bygder ligger hos delstatspolitiet.

Hvem er namsmann i Tyskland?

Namsmannen heter Gerichtsvollzieher. Sivilprosessloven (ZPO) § 753 første ledd sier at tvangsfullbyrdelsen, så langt den ikke er lagt til domstolene, utføres av Gerichtsvollzieher på oppdrag fra kreditor.

Domstolloven (GVG) § 154 beskriver dem som tjenestemenn som har ansvar for «Zustellungen, Ladungen und Vollstreckungen» – forkynninger, innkallinger og tvangsfullbyrdelser. Arbeidsvilkårene deres fastsettes av delstatenes justisforvaltning for domstolene i delstatene, og av forbundsjustisministeren for forbundsdomstolen.

Oppgave	Tyskland	Norsk lensmann (historisk)	Norge i dag
Politi	Landespolizei / Bundespolizei	Lensmannen	Politiet
Forkynning	Gerichtsvollzieher	Lensmannen (fra 1762)	Stevnevitnefunksjonen i politiet
Tvangsfullbyrdelse	Gerichtsvollzieher og domstolene	Lensmannen som namsmann	Namsfogden og tingretten

Tabellen viser at Gerichtsvollzieheren i praksis er en «sivil halvdel» av den gamle lensmannen. Han gjør det lensmannen gjorde når han kom med et brev fra retten eller tok utlegg – men han har ikke noe med politiet å gjøre. Om forkynningen i Norge kan du lese i forkynning – når lensmannen kom med brevet.

I Norge sier politiloven § 17 at politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt med mindre et eget namsfogdkontor har oppgaven, og tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier at namsmyndigheten er namsfogden og tingretten. Se namsfogden i dag.

Hva gjør en Gerichtsvollzieher i praksis?

Sivilprosessloven gir et ganske konkret bilde. Ifølge ZPO § 802a skal Gerichtsvollzieheren arbeide for en rask, fullstendig og kostnadsbesparende inndriving av pengekrav. Med et fullbyrdelsesoppdrag og et tvangsgrunnlag i hånden kan han blant annet:

• forsøke å løse saken i minnelighet med skyldneren,
• innhente en formuesoversikt fra skyldneren (Vermögensauskunft),
• innhente opplysninger fra tredjeparter om skyldnerens formue,
• ta utlegg i og selge fysiske eiendeler, og
• gjennomføre en forhåndsbeslagleggelse (Vorpfändung).

Selve utlegget i løsøre skjer ved at Gerichtsvollzieheren tar tingene i besittelse (ZPO § 808). Andre ting enn penger, kostbarheter og verdipapirer kan bli stående hos skyldneren, men da må utlegget gjøres synlig, for eksempel med segl. Skyldneren skal underrettes.

Gerichtsvollzieheren er også den som forkynner dokumenter partene selv skal sørge for å få forkynt (ZPO § 192). I saker for Amtsgericht kan parten be domstolens kontor om å sette oppdraget videre til ham. Både forkynning og utlegg var også faste oppgaver for den norske lensmannen i hans eget distrikt.

Baden-Württemberg 2014: Tysklands nærpolitireform

Den tyske reformen som ligner mest på den norske, skjedde i én delstat. Fra januar 2014 gikk politiet i Baden-Württemberg fra 37 Kreisdienststellen – lokale politienheter på fylkesnivå – til tolv regionale politipresidier, direkte under innenriksdepartementet i delstaten. I tillegg kom tre spesialpresidier.

Omleggingen var stor for de ansatte. Ifølge innenriksdepartementet skulle om lag 3 320 ansatte bytte tjenestested 1. januar 2014.

	Baden-Württemberg	Norge	Danmark
Før	37 Kreisdienststellen	27 politidistrikter	54 politikredse
Etter	12 regionale politipresidier	12 politidistrikter	12 politikredse
Fra	Januar 2014	2016	1.1.2007

Tre reformer, tre land, samme sluttall: tolv. Baden-Württemberg gjennomførte sin to år før Norge begynte på nærpolitireformen, og Danmark sju år før det igjen (se Danmark). Om tallet tolv er tilfeldig eller uttrykk for en felles tanke om hvor stor en politienhet bør være, sier ikke kildene noe om.

Hadde Tyskland noe som lignet lensmannen?

Ikke i dag. Det finnes ingen tysk rolle der én lokal tjenestemann både er politi og namsmann. Om de historiske landpolitiordningene i de tyske statene har vi ikke funnet kilder vi har kunnet kontrollere, og vi skriver derfor ikke om dem her.

Utenfor Norden er det den amerikanske sheriffen og – på en annen måte – det franske gendarmeriet som kommer nærmest. Se sheriffen i USA og gendarmeriet i Frankrike.

Har Tyskland mer politi enn Norge?

Ja, nesten dobbelt så mye per innbygger. Eurostat oppgir 320,38 politifolk per 100 000 innbyggere i Tyskland i 2024, i alt 267 374. I 2014 var tallet 302,89, mens Norge samme år lå på 168,42. Om det tyske tallet omfatter Bundespolizei, har vi ikke kunnet bekrefte. Norge har ikke rapportert til Eurostat siden 2014 – se politidekning i Europa.