Lensmann eller politistasjon? Kontoret fikk nytt navn i 2021

Lensmannen var en person – lederen for politiet i et lensmannsdistrikt. En politistasjon er et sted – et tjenestested der politiet har kontor og tar imot publikum. Før 2021 hadde bygdene lensmannskontor med en lensmann som sjef, mens byene og større tettsteder hadde politistasjoner med en politistasjonssjef. Fra 2021 ble alle lensmannskontorer gjort om til politistasjoner, og lensmannen ble politistasjonssjef.

Forskjellen i dag er altså bare historisk. Det gamle lensmannskontoret og politistasjonen var to navn på samme type enhet i politiet, med samme oppgaver: polititjeneste lokalt, og ofte også de sivile oppgavene som namsmann.

Lensmann, lensmannskontor og politistasjon – ordene forklart

Ord	Hva det betyr	Brukes i dag?
Lensmann	Stillingen: leder for politiet i et lensmannsdistrikt, ofte også namsmann	Nei, erstattet av politistasjonssjef i 2021
Lensmannskontor	Kontoret der lensmannen og de ansatte holdt til	Nei, gjort om til politistasjon i 2021 (står fortsatt i en forskrift)
Lensmannsdistrikt	Området lensmannen hadde ansvar for, som hovedregel én kommune	Nei, heter politistasjonsdistrikt
Politistasjon	Et tjenestested i politiet med publikumskontakt	Ja
Politistasjonssjef	Leder for et politistasjonsdistrikt	Ja
Politistasjonsdistrikt	Underdelingen av et politidistrikt; kan ha ett eller flere tjenestesteder	Ja

Hvorfor fantes det både lensmann og politistasjon?

Fordi politiet på landet og i byene har ulike røtter. I byene vokste det fram politimestere og egne politikorps fra slutten av 1600-tallet. På landet var det lensmannen som hadde politimyndigheten, slik han hadde hatt det siden middelalderen. Byene og bygdene hadde dermed hver sin tradisjon, og titlene levde side om side i flere hundre år. Forskjellen mellom dem er forklart i bypoliti og lensmann.

Lenge var lensmannsetaten og politiet også to ulike etater. Lensmannen var administrativt underlagt fylkesmannen fram til 1994. Da ble de slått sammen til én etat, politi- og lensmannsetaten, og lensmannskontorene kom under politimesteren i hvert politidistrikt. Se politi- og lensmannsetaten.

Etter sammenslåingen var forskjellen bare et spørsmål om navn. Departementet skrev senere at lensmann og politistasjonssjef hadde vært «likestilte, terminologiske alternativer» etter politiloven § 16, og at valget mellom dem i hvert tilfelle var «historisk betinget».

Var lensmannskontoret mindre enn en politistasjon?

Ofte, ja. Et lensmannsdistrikt var som hovedregel én kommune, mens politistasjonene lå i byene og de større tettstedene. Da Stortinget behandlet nærpolitireformen 10. juni 2015, sa justisminister Anders Anundsen at «omtrent 40 pst. av dagens lensmannskontor har fem eller færre ansatte». Små kontorer var et av argumentene for å slå dem sammen.

Lensmannskontorene hadde også oppgaver som politistasjonene i byene ikke hadde. I lensmannsdistriktene var lensmannen namsmann og hovedstevnevitne, mens byene hadde egne namsmannsavdelinger og kommunale stevnevitner fram til 2006. Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) nevner til og med at åtte lensmenn på den tiden bare hadde sivile oppgaver. Mer om dette i forskjellen på lensmann og namsmann.

Hva skjedde med lensmannskontorene i 2021?

Ved forskrift 28. april 2021 nr. 3066 gjorde Politidirektoratet lensmannskontorene om til politistasjoner over hele landet. Eksempler fra forskriften er «Otta politistasjon», «Dombås politistasjon», «Lom politistasjon», «Vang politistasjon» og «Magnormoen politistasjon». Samtidig fikk forskriften en ny tittel der ordet «lensmanns-» var tatt ut.

Det var ingen ny nedleggelse. Kontorene som fantes, besto. De fikk bare nytt navn på døra, og lensmannen ble politistasjonssjef. Hvorfor det skjedde, står i hvorfor det ikke heter lensmann lenger.

Den store nedbyggingen kom tidligere, med nærpolitireformen. Da ble 27 politidistrikter til 12, og ifølge Riksrevisjonen gikk antallet tjenestesteder – lensmannskontorer og politistasjoner – fra 354 til 225.

Hvordan er politiet organisert lokalt nå?

Strukturen har tre nivåer:

1. Politidistrikt: 12 i fastlands-Norge, hvert ledet av en politimester.
2. Politistasjonsdistrikt: underdelingen av politidistriktet, ledet av en politistasjonssjef. Politiloven § 16 sier at politidistriktene «inndeles i politistasjonsdistrikter», og at inndelingen fastsettes av Kongen.
3. Tjenestested: det fysiske stedet der du møter politiet. Et politistasjonsdistrikt kan ha flere.

Et eksempel: Vågå i Gudbrandsdalen hadde tidligere eget lensmannskontor. I dag hører kommunen til Nord-Gudbrandsdal politistasjonsdistrikt, som har tjenestesteder på Otta, Dombås og i Lom. Se Lensmannen i Vågå.

Ikke alle tjenestesteder heter politistasjon. Blant de nye stedene som åpnet i 2023 og 2024, finnes «Mortensrud politipost» i Oslo og «polititjenestested» på Nesodden og i Rakkestad. Hvaler og Geiranger har politi bare om sommeren. Hele organiseringen er forklart i slik er politiet organisert.

Kan du gå på politistasjonen med det samme som før?

Stort sett ja, men ikke alltid på samme sted. Tjenestestedene tar imot anmeldelser, søknader og henvendelser – det var et av kravene Stortinget satte i nærpolitireformen. Pass, våpen og enkelte andre tjenester krever ofte timebestilling, og åpningstidene varierer fra sted til sted.

Namsmannsoppgavene som lensmannskontoret hadde, ligger i de fleste distrikter hos et eget namsfogdkontor, ikke på den lokale politistasjonen. Noen steder er politistasjonssjefen fortsatt namsfogd.