74 gamle og nye titler og begreper om lensmannen, politiet og namsmannen – forklart på vanlig norsk.
A
Amtmann
Eldre betegnelse for den høyeste embetsmannen i et amt. Fra 1662 var det amtmannen som tilsatte lensmannen. Tittelen ble fylkesmann i 1919 og statsforvalter fra 1. januar 2020. Se gamle titler forklart.
Anmeldelse
En melding til politiet om et mulig straffbart forhold. Tyveri, skadeverk, innbrudd, bedrageri og datakriminalitet kan anmeldes på politiet.no; vold, trusler og overgrep må du kontakte politiet om. Se slik anmelder du til politiet.
B
Bondelensmann
Navnet på lensmannen etter 1537, for å skille ham fra lensherren som hadde et helt len. Bondelensmannen ble tilsatt av futen, men måtte godkjennes av tingallmuen. Se lensmannen i dansketiden.
Branntakst
Verdsetting av hus for brannforsikringen. På landet styrte lensmannen branntakstene og førte en branntakstprotokoll autorisert av amtmannen. Protokollene er en viktig kilde for slektsforskere. Se branntakstprotokoller.
Byfogd
Embetsmannen som hadde orden og rettshåndhevelse i byene fra 1300-tallet. Ved lov 21. juli 1894 skulle byfogdembetene legges ned; den siste byfogden satt til 1919. Se bypoliti og lensmann.
Bygdelensmann
Uformelt navn på lensmannen på landet. Ordet står ikke i Bokmålsordboka eller Store norske leksikon; den historiske tittelen var bondelensmann. Se bygdelensmannen på 1800-tallet.
D
Dødsfallsprotokoll
Protokollen der lensmannskontoret førte inn meldte dødsfall. Fra 1812 skulle dødsfall over hele landet meldes til lensmannen, som varslet skifteforvalteren. Protokollene ligger i lensmannsarkivene. Se dødsfallsprotokoller.
F
Finnerlønn
Det finneren av hittegods kan kreve av eieren. Blir de ikke enige, fastsetter politiet beløpet (hittegodslova § 9). Lovens kronegrenser er fra 1953 og er aldri justert. Se hittegods og finnerlønn.
Fogd
Lensherrens lokale betjent, senere politi- og skatteembetsmann i et fogderi og lensmannens nærmeste sjef. Fogdembetene ble opphevet ved lov 21. juli 1894. Samme ord som fut. Se futen og fogden.
Forenklet forelegg
En bot du får på stedet, for eksempel for å kjøre for fort. Vedtar du den, er saken avgjort, og den blir ikke registrert i bøte- og strafferegisteret. Se forenklet forelegg.
Forkynning
Å gjøre et dokument fra en domstol kjent for mottakeren på en måte loven godtar. Lensmannen fikk retten til å forkynne stevninger og dommer ved et reskript i 1762. I dag er namsfogden hovedstevnevitne (domstolloven § 63). Se forkynning.
Forliksråd
En domstol i hver kommune med tre medlemmer valgt av kommunestyret. Forliksrådet megler i tvister og kan i noen saker avsi dom. Namsfogden er sekretariat, og en forliksklage koster 2 071 kr i 2026. Se forliksrådet.
Fravikelse
Lovens ord for utkastelse: tvangsfullbyrdelse av et krav om at noen skal flytte ut av en bolig eller et lokale. Saken går til namsfogden eller tingretten, og gebyret er 3 496 kr i 2026. Se utkastelse.
Fut
Annen form for fogd, brukt både på bokmål og nynorsk. Ordet kommer fra middelnedertysk voget, av latin (ad)vocatus – samme ord som advokat. Se futen og fogden.
G
Gendarmeri
Fransk politistyrke med militær status. Gendarmerie nationale har ansvaret for landdistriktene og dekker ifølge den franske riksrevisjonen 96 prosent av territoriet og 51 prosent av befolkningen. Se gendarmeriet i Frankrike.
Gerichtsvollzieher
Tysk statstjenestemann knyttet til domstolene som både forkynner og tvangsfullbyrder. Han tilsvarer den sivile halvdelen av den gamle lensmannen, men er helt atskilt fra politiet. Se Tyskland.
Gjeldsordning
En ordning etter gjeldsordningsloven der en skyldner som ikke kan betale, får en plan for gjelden. Namsfogden veileder og behandler søknaden; det kom 6 232 søknader i 2025. Se gjeldsordning.
H
Herredsfoged
Dansk underdommer på landet som på 1700-tallet også ble politimester. Embetet ble opphevet da den danske rettsplejeloven trådte i kraft i 1919. Se Danmark.
Hittegods
Hittegodslova § 1: «lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um». Kjenner du ikke eieren, skal funnet meldes til politiet. Se hittegods før og nå.
Hovedstevnevitne
Den som har ansvaret for forkynning i et distrikt. I lensmannsdistriktene var det lensmannen; i dag er det namsfogden (domstolloven § 63). Se lagrettemenn og stevnevitner.
I
Innkrevingsmyndigheten
Skatteetatens innkrevingsmyndighet fra 1. januar 2026. Den samler Statens innkrevingssentral, bidragsinnkrevingen og skatteinnkrevingen og er særnamsmyndighet for egne krav. Se særnamsmennene.
K
Kronofogden
Sveriges egen myndighet for innkreving og tvangsfullbyrdelse, Kronofogdemyndigheten. I Sverige ligger namsmannsoppgaven altså utenfor politiet. Se Sverige.
L
Lagmann
Lovkyndig dommer i middelalderen. Lensmannen kunne stevne folk inn for lagmannen. Se lensmannen i middelalderen.
Lagrette
Juryen i lagmannsretten i de alvorligste straffesakene. Ordningen ble avskaffet ved lovvedtak i 2017, og saker anket før 1. januar 2018 var de siste med lagrette. I middelalderen betydde ordet et utvalg av lagtinget.
Lagrettemann
Bonde som var tatt i ed som lekdommer, etter 1350 også på bygdetingene. Ifølge Norsk historisk leksikon ble lensmenn normalt rekruttert blant lagrettemennene. Se lagrettemenn og stevnevitner.
Landsfiskal
Svensk embete som avløste länsmannen i 1918. Landsfiskalen var politisjef, aktor og namsmann i én person, og embetet ble avviklet 1. januar 1965. Se Sverige.
Lensherre
Innehaveren av et len, gjerne en adelsmann, med ansvar for rettshåndhevelse, skatt og militærvesen. Lensvesenet varte fra seinmiddelalderen til 1660-årene. Ikke det samme som lensmann. Se lensmannen i dansketiden.
Lensmann
Lokal tjenestemann kjent i Norge fra 1200-tallet, i nyere tid leder for politiet i et lensmannsdistrikt og namsmann. Tittelen ble erstattet av politistasjonssjef i 2021 og tatt ut av lovene 1. juli 2026. Se hva er en lensmann.
Lensmannsbetjent
Tidligere tittel på polititjenestepersoner ved et lensmannskontor. Gradene lensmannsbetjent III, II og I tilsvarte politikonstabel, politioverkonstabel og politibetjent. Se lensmannsbetjent.
Lensmannsdistrikt
Området en lensmann hadde ansvar for, som hovedregel én kommune. Det var 393 lensmannsdistrikter i 1859, 476 i 1930 og 261 i 2015. Fra 2021 heter de politistasjonsdistrikt. Se lensmannsetaten i 1900-tallet.
Lensmannskontor
Kontoret til lensmannen og de ansatte. Alle lensmannskontorer ble gjort om til politistasjoner ved forskrift 28. april 2021, men ordet står fortsatt i forskriften for 15 tjenestesteder i Sør-Øst. Se hvor ordet lensmann fortsatt står.
Lensmannsloven
Lov 30. juni 1884 om lensmenn. Amtmannen tilsatte fortsatt lensmannen, men måtte som regel velge blant tre kandidater som herredsstyret pekte ut. Se lensmannsloven av 1884.
Lensmannsskjønn
Skjønn som ble holdt av lensmannen i lensmannsdistriktene; andre steder holdt tingretten slike skjønn. De siste lovbestemmelsene om lensmannsskjønn ble fjernet ved lov 19. juni 2026 nr. 45. Se lensmannens oppgaver.
Lensmannstoll
En avgift bøndene betalte til lensmannen. Den er nevnt fra 1660-årene og var vanlig på 1700-tallet. Se lensmannens lønn og privilegier.
Länsman
Den svenske lensmannen. Tittelen ble erstattet av landsfiskal i 1918. Se lensmannen i Norden.
N
Namsfogd
Den offentlige myndigheten som tvangsfullbyrder krav, som utlegg, tvangssalg av løsøre og fravikelse. Fra 1. juli 2026 lovens ord for namsmann. Namsfogden er et eget namsfogdkontor eller politistasjonssjefen (politiloven § 17). Se namsfogden i dag.
Namsmann
Tidligere navn på namsfogden: tjenesteperson som utfører tvangsfullbyrdelse. I lensmannsdistriktene var lensmannen namsmann; fra 1. januar 2006 var politiet namsmann i hele landet. Se lensmannen som namsmann.
Namsmyndighet
Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1: «Namsmyndighet er namsfogden og tingretten.» I tillegg finnes særnamsmyndigheter. Se sivil rettspleie.
Nimismies
Den finske lensmannen, leder for politi, påtale og namsmannsoppgaver i et distrikt. Nimismiesdistriktene ble avskaffet ved häradsreformen 1. desember 1996. Se Finland.
Nærpolitireformen
Reformen Stortinget vedtok 10. juni 2015. Antallet politidistrikter gikk fra 27 til 12, og antallet tjenestesteder fra 354 til 225 ifølge Riksrevisjonen. Se nærpolitireformen.
Nødpass
Midlertidig pass til en bestemt reise. Det koster 1 320 kr for alle aldre i 2026, og det ordinære passet blir ugyldig når du får det. Se nødpass.
P
Politi- og lensmannsetaten
Navnet på etaten etter at lensmannsetaten og politiet ble slått sammen i 1994. I lovteksten heter den «politiet» fra 1. juli 2026, men navnet står fortsatt i tittelen på forskriften om tjenestestedene. Se politi- og lensmannsetaten.
Politidekning
Antall politiårsverk per 1 000 innbyggere. Ved utgangen av 2025 var den 2,02 med PST og særorganene, 1,81 i politidistriktene alene. Målet om 2 per 1 000 er ikke lenger et styringsmål. Se politidekning.
Politidistrikt
Den største enheten i politiet, ledet av en politimester (politiloven § 16). Norge har 12 politidistrikter i tillegg til Svalbard, mot 27 før 2016 og 54 før 2002. Se de 12 politidistriktene.
Politikontakt
Fast kontaktperson i politiet for en kommune. Etter nærpolitireformen skal hver kommune ha minst én. Se nærpolitireformen.
Politimester
Sjef for et politidistrikt. I byene kom de første politimestrene i Trondheim i 1686, Bergen i 1692 og Oslo i 1744. Lensmannen kom under politimesteren i 1994. Se slik er politiet organisert.
Politistasjon
Et tjenestested i politiet med publikumskontakt. Fra 2021 ble alle lensmannskontorer politistasjoner. Se lensmann og politistasjon.
Politistasjonsdistrikt
Underdelingen av et politidistrikt, fastsatt av Kongen (politiloven § 16). Et politistasjonsdistrikt kan ha ett eller flere tjenestesteder. Før 2021 het mange av dem lensmannsdistrikt. Se finn din namsfogd.
Politistasjonssjef
Leder for et politistasjonsdistrikt, en politigrad mellom politifullmektig og politioverbetjent. Tittelen erstattet lensmann i 2021. Politistasjonssjefen er også namsfogd der det ikke finnes et eget namsfogdkontor. Se hvorfor det ikke heter lensmann lenger.
Påtalemyndighet
Den delen av rettsvesenet som avgjør om en straffesak skal føres for retten. Ved en lovendring i 2010 ble lensmennene og politistasjonssjefene en del av påtalemyndigheten. Se hva gjør lensmannen.
R
Reka lénit
Middelalderuttrykk for å drive inn offentlige fordringer, som skatt og bøter. Ifølge Store norske leksikon var dette lensmannens viktigste oppgave i middelalderen. Se hva var en lensmann i gamle dager.
Rettsgebyr
Grunnbeløpet gebyrene for domstoler og namsfogd regnes ut fra. Det er 1 345 kr fra 1. januar 2026. En utleggsbegjæring koster for eksempel 0,69 rettsgebyr, altså 928 kr. Se utleggsforretning.
S
Sakøre
Bøter og inndratt gods. Bondelensmannen hadde ingen fast lønn, men fikk en del av sakøren. Se lensmannens lønn og privilegier.
Sheriff
I USA en valgt politileder for et county, i 41 delstater for fire år om gangen. Sheriffkontorene har også sivile oppgaver for domstolene. I Skottland er en sheriff derimot en dommer. Se sheriffen i USA.
Sivil rettspleie
De lokale rettspleieoppgavene som ikke gjelder straff: namsfogden, forliksrådene, forkynning og enkelte andre sivile gjøremål. Lensmannen hadde dem på bygda; siden 2006 ligger de hos politiet i hele landet. Se sivil rettspleie.
Skifte
Fordeling av et dødsbo mellom arvingene. Lensmannen tok imot dødsfallsmeldinger, varslet retten og kunne registrere og forsegle dødsbo. I dag meldes dødsfall til tingretten, hvis ikke legen melder til Folkeregisteret. Se skifte og dødsfall.
Skoggangsmann
Mann som var dømt til skoggang, det vil si fredløshet, i norrøn tid. Den fredløse mistet eiendommen sin og kunne drepes straffritt. Ordet har ingen direkte kobling til lensmannen. Se lensmannen i middelalderen.
Sorenskriver
Embetsdommer på landet. Embetet ble opprettet ved kongebrev i 1591 og 1634. Fra 2002 er sorenskriver tittelen på lederen av en tingrett. Se sorenskriveren.
Sportler
Gebyrer embetsmenn tok for private forretninger. Sportelreglementet fra 1762 regulerte hva lensmannen kunne ta betalt. Se lensmannens lønn og privilegier.
Statsforvalter
Statens representant i fylket fra 1. januar 2020. Embetet het tidligere fylkesmann og før 1919 amtmann. Lensmannen var administrativt underlagt fylkesmannen fram til 1994.
Stevnevitne
Offentlig tjenesteperson som forkynner stevninger og andre dokumenter fra domstolene. På landet var lensmannen som regel hovedstevnevitne. Se forkynning.
Syslemann
Kongens øverste lokale embetsmann i middelalderen. Lensmannen var tilsatt av og underordnet syslemannen. Også skrevet sysselmann. Se lensmannen i middelalderen.
Sysselmester
Tittelen på statens representant på Svalbard fra 1. juli 2021, tidligere sysselmann. Sysselmesteren er også politimester og namsfogd på Svalbard. Se sysselmannen som ble sysselmester.
Særnamsmann
Offentlig myndighet som kan ta utlegg for sine egne krav uten å gå via namsfogden. I dag er det først og fremst Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten og kommunen. Nav er ikke særnamsmann. Se særnamsmennene.
Særorgan
Politienhet med nasjonale oppgaver. Det er fem: Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet og Politihøgskolen. PST er ikke et særorgan. Se særorganene.
Sýslumaður
Islandsk embetsmann, nevnt første gang i 1263. Politiet ble skilt ut fra sýslumenn 1. januar 2015, og fra 1. januar 2027 blir de ni embetene ett. Se Island og Færøyene.
T
Tingallmue
Bøndene som var samlet på tinget. I dansketiden måtte tingallmuen godkjenne bondelensmannen. Se lensmannen i dansketiden.
Tjenestested
Stedet der du møter politiet: en politistasjon, en politipost eller et sesongkontor. Ifølge Riksrevisjonen gikk antallet fra 354 til 225 i nærpolitireformen, og 20 nye kom til i 2022–2024. Se de nye politistasjonene etter 2021.
Tvangsfullbyrdelse
Gjennomføring med tvang av et krav når den som skylder, ikke gjør opp frivillig. Reglene står i tvangsfullbyrdelsesloven, og namsmyndighetene er namsfogden og tingretten. Se sivil rettspleie.
Tvangssalg
Salg av en eiendel for å dekke et pengekrav. Namsfogden selger løsøre, men tvangssalg av fast eiendom avgjøres av tingretten. Se tvangssalg.
U
Utlegg
Pant i eiendeler eller trekk i lønn som namsfogden tar for et ubetalt pengekrav. Begjæringen koster 928 kr i 2026. Se utleggsforretning.
Utleggstrekk
Trekk i lønn eller trygd som namsfogden beslutter for et ubetalt krav. Se utleggstrekk.
V
Våpenkort
Beviset på at du har tillatelse til et skytevåpen. Politiet utsteder ikke lenger fysiske våpenkort; i dag er det digitalt, med QR-kode, i våpenregisteret. Søknad om første våpen koster 1 495 kr i 2026. Se våpenkort og våpensøknad.
Å
Årmann
Kongens eldre lokale ombudsmann, før syslemannen. Syslemennene fikk etter hvert større ansvarsområde og prestisje enn årmannen hadde hatt. Se lensmannen i middelalderen.